Vekker interesse: Da vi studerte Stockholm kommunes modell for Norra Djurgårdsstaden, dumpet det plutselig inn en entusiastisk delegasjon fra Taiwan. (Bilde: Fredrik Drevon )

NORRA DJURGÅRDSSTADEN

Strømmer til Stockholm for å lære av dette prestisjeprosjektet

3000 på studiebesøk bare i fjor.

Sverige besvarte 1960-tallets boligkrise med millionprogrammet, som resulterte i sosial elendighet og utenforskap.

Når 12 000 boliger nå bygges i Norra Djurgårdsstaden, ligger fokus på grønne løsninger, arbeidsplasser og gode offentlige rom.

– Totalt er det planlagt 12 000 boliger, men jeg blir ikke overrasket om det blir enda flere siden Stockholm skal få 140 000 nye boliger innen 2030, sier Camilla Edvinsson, ved det kommunale Exploateringskontoret, Norra Djurgårdsstaden.

Utenfor vinduet ser vi en stor byggeplass og en fergeterminal med forbindelse til Finland og Baltikum.

Norra Djurgårdsstaden ligger ved de siste to holdeplassene av Tunnelbanans linje 13, bare få minutter fra Stockholm sentrum. Dette er den nordlige periferi av den vakre, men svindyre Stockholm-bydelen Östermalm. 

Turen ut hit er også en reise i svensk industrihistorie. Det nedlagte Värtagasverket, med sine fabelaktige gassklokker i teglstein tegnet av Ferdinand Boberg, vitner om en svunnen epoke da industribygg var ikonbygg.

Plutselig velter det inn en gruppe taiwanesere. 3000 personer fra 40 land kom på studiebesøk til Norra Djurgårdsstaden i fjor. Eller Stockholm Royal Sea Port, som den heter på utenlandsk.

Bjørvika er ikke alene: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år

51 byggherrer

Kommunen eier det mest av grunnen, noe som har stor betydning for miljøkravene som kan stilles de 51 ulike byggherrer som har prosjekter her.
I Norra Djurgårdsstaden hadde man som utgangspunkt et krav om at netto energibehov ikke skulle overstige 55 kWh/m2/år. Nå skjerpes kravet til 50.

Til sammenligning er kravet for blokkleiligheter i Norge 95 kWh/m2/år.

Nytt: Slik håper man at Södra Värtan vil se ut. I Värtahamnen skal fergeterminalen integreres i bolig- og næringsområde.
Nytt: Slik håper man at Södra Värtan vil se ut. I Värtahamnen skal fergeterminalen integreres i bolig- og næringsområde. Foto: Illustrasjon: AIX Arkitekter

Ifølge Edvinsson har man lært mye av feilene som ble gjort i Hammarby sjöstad, et annet Stockholm-prosjekt der bærekraft har stått sentralt.

– Vi har lært at man ikke bare kan legge krav på byggherren. Man må følge opp også. Vi lage årlige rapporter og vi kommer til å følge opp alle resultater.

Vil skape lokalsamfunn

Edvinsson legger til at kravene i Norra Djurgårdsstaden varierer mellom de ulike områdene. Noen av byggherrene har ønsket å strekke seg lenger, og har testet solcellepaneler, solfangere og grønne tak, som ikke kreves på alle bygg. 

Ordet helhet er for én gangs skyld ikke en klisjé. Takket være satsing på barnehager, skoler og kulturtilbud, skal det være mulig å bo og jobbe her hele livet. 

– Det som imponerer besøkende mest, er helhetsperspektivet. Våre erfaringer fra Hammarby sjøstad var mye på det sosiale plan. De manglet skole og hadde ikke tenkt på barnefamilier. 

Skyskraper halvert

Noen steder har byggene blitt betydelig lavere enn kommunen ønsket.

– Mot Nasjonalstadsparken fikk man ikke bygge høyere enn 4-5 etasjer. Ellers er det noen bygg på ni etasjer og noen på 20. Vi har forsøkt å bygge et tårn, sier Edvinsson og peker på den triste Gassklokke 4 som egentlig skulle erstattes av en skyskraper på 170 meter tegnet av stjernearkitektene Herzog & de Meuron, som kan vise til blant annet Tate Modern og Allianz Arena.

– Stockholm er allergisk mot høyhus?

– Ja, helt allergisk. Det blir høyhus i Hagastaden. Men ellers er det jo som med dette tårnet som har krympet, sier Edvinsson.

Nesten halvert: Norra Djurgårdsstaden skulle få sitt eget ikonbygg med denne 170 meter høye skyskraperen tegnet av Herzog & de Meuron. Nå er "tårnet" krympet til 90 meter, og blir dermed samme høyde som Gasklokke 4 som det erstatter.
Nesten halvert: Norra Djurgårdsstaden skulle få sitt eget ikonbygg med denne 170 meter høye skyskraperen tegnet av Herzog & de Meuron. Nå er "tårnet" krympet til 90 meter, og blir dermed samme høyde som Gasklokke 4 som det erstatter. Foto: Illustrasjon: Herzog & de Meuron

– Bygget kan bli 90 meter høyt, ifølge detaljplanen. Arbeidet med designkonsept innledes nå ut ifra gjeldende forutsetninger, skriver Monika Nygren hos Oscar Properties i en epost til Teknisk Ukeblad.

– Er dere skuffet over at tårnet ikke blir 170 meter høyt?

– Vi hadde gjerne bygget de 170 meterne som tidligere planer gikk ut fra, sier Nygren.

Hun vil ikke si noe om pris for det nye bygget eller hva leilighetene vil ligge på i pris. Nygren sier bygget skal stå ferdig i 2019-2020. 

Skyskraperen ble forminsket fordi det kunne bli skjemmende sett fra Nasjonalstadparken, og fordi Fortum Värme, som i år innviet sitt fem milliarder kroners biokraftverk 700 meter unna, fryktet at beboere i tårnet kunne bli sjenert av røykgasskyer fra anlegget.

Ikke fjernvarmeplikt

Stockholms stad ønsker at delområdet Hjorthagen skal bli «den selvforsynte lille bydelen». Her kommer også to plusshus boligblokker.

Kostbart sommel: Vår kunnskapsrike kommunale guide Camilla Edvinsson er skuffet over at den triste Gassklokke 4 ikke ble revet før bebyggelsen rundt proppet opp. Dermed blir trolig rivingen svært kostbar.
Kostbart sommel: Vår kunnskapsrike kommunale guide Camilla Edvinsson er skuffet over at den triste Gassklokke 4 ikke ble revet før bebyggelsen rundt proppet opp. Dermed blir trolig rivingen svært kostbar. Foto: Fredrik Drevon

I resten av Norra Djurgårdsstaden blir det ikke like ambisiøst. De fleste velger fjernvarme, til tross for at det ikke er tilknytningsplikt.

– Vi legger frem krav og så kan byggherre presentere løsning. Vi vil jo at de skal prøve innovative løsninger som grunnvarme. Da kan de også hente opp kjøling fra grunnen 300 meter ned, sier Edvinsson.

Viktoria Raft, pressesjef i Fortum Värme, er ikke overraskende tilhenger av fjernvarme.

– Fremtidens bolig vil trenge svært lite tilført varme.

Grønt: Hjorthagen er det miljømessig ambisiøse området i Norra Djurgårdsstaden. Et urbant og attraktivt lokalsamfunn med gode offentlige rom og innovative grønne løsninger tar form.
Grønt: Hjorthagen er det miljømessig ambisiøse området i Norra Djurgårdsstaden. Et urbant og attraktivt lokalsamfunn med gode offentlige rom og innovative grønne løsninger tar form. Foto: Fredrik Drevon

- Er dette et anlegg også for fremtiden?

– Ja, absolutt. Stockholm har også et varmebehov i fremtiden. Fortum Värmes fjernvarmesystem spiller også en viktig rolle i strømforsyningen til byen. Fjernvarmen er ressurseffektiv. Lokale energiløsninger tenderer mot å være avhengig av elektrisitet. Elektrisitet for oppvarming er ikke det mest ressurseffektive, sier Raft.

Regnvann til toalettspyling

Norra Djurgårdsstaden ligger i tet i Skandinavia på håndtering av overvann. Kravet til lokal vannhåndtering i dette nye området er 60 prosent.

– Det er mange som kommer hit og spør hva er smart i Norra Djurgårdsstaden. Da pleier jeg å si håndteringen av overvann, sier Edvinsson.

Edvinsson sier at prosessen med å overbevise byggherrene om miljøvennlige løsninger går tregt. Men kommunen har fått gjennomslag for tiltak som grønne tak og infiltrasjonsbassenger.

– Vi diskuterer med byggherrene hvordan toalettene skal se ut i fremtiden. Vi kan ikke gjøre det slik vi gjør nå. Plusshusene er det første byggene her som skal bruke regnvann til å spyle toalettene.

Muligheter: To plusshus skal bygges i Hjorthagen. Takene dekkes med solceller og sedum, toalettene skal spyles med regnvann. Byggene består av totalt 43 utleieleiligheter.
Muligheter: To plusshus skal bygges i Hjorthagen. Takene dekkes med solceller og sedum, toalettene skal spyles med regnvann. Byggene består av totalt 43 utleieleiligheter. Foto: Illustrasjon: Stockholmshem/Dinelljohansson Arkitekter

I Sverige er solenergi omgitt av komplisert byråkrati og heftige skattespørsmål. Hvis du skal selge strøm i Sverige fra dine egne solceller må du starte et eget foretak og mange vegrer seg for den prosessen. Derfor tror Edvinsson fremtiden ligger i husholdningsbatterier.

Asfaltslange i miljøparadis

Nede på torget i Hjorthagen ser vi et display på en husvegg som viser byggets strømproduksjon, og det går radig unna selv på en overskyet dag.

– Vi har ikke tomt som rekker til alle som vil bygge. Uansett hvilke krav vi stiller er det mange som vil bli en del av prosjektet. Det er helt fantastisk, sier Edvinsson.

Ja, bortsett fra den nye firefelts motorveien. Norra Länken 277 er en asfaltslange som slynger seg i S-form gjennom bærekraftparadiset. Pendlere fra Lidingö, som tidligere parkerte ved Tunnelbanans endestasjon, har visstnok begynt å kjøre bil hele veien inn til sentrum.

Mye å lære av Sverige

Grunnlegger av Alliance arkitekter, Harald Martin Gjøvaag er utviklingssjef i Selvaag bolig fra 1. desember. 

Gjøvaag har ikke vært i Norra Djurgårdsstaden, men er godt kjent i Stockholm og har sett Hammarby sjöstad

– Jeg har lenge hentet erfaringer fra Stockholm, spesielt når det gjelder å bygge i høyden. Stockholm er en viktig referanse for Oslo fordi byene ligger på samme breddegrad og har nesten likt klima. Imidlertid har Stockholm en eldre urban kultur, sier Gjøvaag.

– Svenskene har sterkere tradisjoner enn oss for å bygge høyt. Mens Oslo er bygget i 4-5 etasjer har Stockholm gjerne 7-8 etasjer. I Gamla Stan bygget man ganske høyt og tett, men bydelen fremstår likevel som svært attraktiv.
Gjøvaag understreker at vi uansett må utnytte arealet bedre:

Byggeplass: Bydelen Norra Djurgårdsstaden som fortsatt er under bygging, omtales som Sveriges mest spennende urbane prosjekt.
Byggeplass: Bydelen Norra Djurgårdsstaden som fortsatt er under bygging, omtales som Sveriges mest spennende urbane prosjekt. Foto: Fredrik Drevon

– Vi kan bygge bredt eller smalt og tett. Eller satse på bygg med mindre fotavtrykk som strekker seg i høyden. Hva som er best må vurderes fra sted til sted. Mindre fotavtrykk gir større oppholdsareal ute. En vanlig innvending er at høye bygg kaster lange skygger, men skyggene beveger seg såpass raskt at dette sjelden vil være et problem, sier Gjøvaag, som likevel ikke vil gå ut med noen absolutte høydekrav i byutvikling.

– Nei. Vi trenger boliger for alle slags mennesker og alle slags livsfaser. Jeg har selv foreslått maks fire etasjer i et nybygg i Stavanger sentrum, mens jeg har foreslått 15 etasjer i Sandnes sentrum.

– Selv om økonomi er en del av bildet begge steder, har etablerte bygningsmessige og funksjonelle rammer mye å si for hva et område kan tåle, sier Gjøvaag, som lover at en snarlig Stockholms-tur nå er markert i kalenderen. 

Tok aldri opp en dråpe olje: Hevder dette bildet viser starten på hele milliardskandalen

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)