Havvind kan bli billigere enn både landvind og solkraft i løpet av ti år

Det revolusjonerende prisfallet innen havvind overrasket alle, og det skal fortsette.

I Europa kan energikostnaden bli lavere enn for solkraft innen midten av 2020-tallet, ifølge en ny analyse fra Det internasjonale energibyriået (IEA).

– Og vi må bli overrasket igjen og igjen hvis vi skal komme dit vi må, sa co-sjef for World Energy Outlook-avdelingen i IEA, Laura Cozzi under Energiforskningskonferansen denne uken.

Ifølge IEA ser hovedtrekkene i den fornybare framtiden i 2040 slik ut:

• Havvind er en like stor industri som offshore olje.
• Havvind står for 10 prosent av Europas kraftmiks.
• Både olje og gass har nådd toppen og er dalende,
• men elektrisitetsforbruket er økt med 50 prosent.

– Norge er et foregangsland

Og Norge vil få en ledende rolle i denne utviklingen.

– Norge er i forkant av denne utviklingen. Med den balanserte produksjonen av både olje og gass og vannkraft, sammen med det enorme potensialet som finnes for havvind, vil Norge være et foregangsland i den utviklingen vi nå ser foran oss, sier Cozzi til TU.

Det er Forskningsrådet som arrangerer Energiforskningskonferansen, og Cozzi var der for å presentere funnene i rapporten Offshore Energy Outlook.

Den er lansert med støtte fra nettopp blant annet Forskningsrådet.

Rapporten ser på to mulig scenarioer for energiutviklingen fram mot 2040: New Policy Scenario, NPS, og Sustainable Development Scenario, SDS (Se faktaboks).

• Flytende havvind: Slik ser de for seg flytende prosjekter på de grunnere dybdene på norsk sokkel

Krever enorme investeringer

Selv i NPS vil investeringene i offshore vind bli så høye at de kommer opp mot det samme nivået som investeringene i olje og gass vil være i 2040.

Dette innebærer at det investeres 330 milliarder dollar i offshore vind i Europa fram til 2040. Av dette er bare omtrent en sjettedel investeringer i selve turbinen.

Halvparten er finansieringskostnader, og resten vil investeres i fundamenter, installasjon, kabler, drift og så bortetter.

Altså områder der Norge har en solid kompetanse og har selskaper som definitivt er konkurransedyktige.

Men Cozzi er bekymret for teknologiutviklingen.

– Vi har nylig publisert en gjennomgående analyse av overgangen til en mer fornybar energiproduksjon og har funnet at vi ligger langt etter, sier hun til TU.

Funnene er del av IEAs Tracking Clean Energy Progress og ligger til grunn for det bærekraftige scenarioet som de presenterer i Offshore-rapporten.

De har identifisert 38 teknologier som er nødvendige for å nå de målene som ligger i det bærekraftige scenarioet, SDS.

– Bare fire av disse teknologiene eller sektorene er i rute. Og innen energiproduksjon er det bare solenergi, sier Cozzi til TU.

• Blir svært viktige for alle leverandører til vindkraft-industrien: Her er de tre viktigste trendene for vindkraft (TU Ekstra)

– Havvind kan bli den nye oljen

Under konferansen ble det debatt på scenen om havvind kan bli den nye oljen for Norge.

Men denne debatten har Cozzi lite til overs for.

– Dette er et falsk dilemma, sier hun både på scenen og til TU.

I rapporten fra IEA ligger det i begge scenarioene en økning av oljeproduksjonen. Men det er på dette området at de to framtidene skiller seg mest fra hverandre.

Mens men i NPS-modellen ser en svak global økning i etterspørsel fram til 2040 så vil det i en bærekraftig framtid være en topp allerede i 2020, og så faller det.

Oljemarkedet er fortsatt stort i 2040 med en produksjon på 73 millioner fat per dag – i det bærekraftig scenarioet.

Men gass har en lysende framtid foran seg. I NPS ser IEA for seg en økning på 40 prosent fram til 2040.

Og i et bærekraftig scenario vil vi se en økning på over 15 prosent til 2030 hvor det holder seg stabilt til 2040. De peker på at gass vil blant annet spille en viktig rolle for å fortrenge kullproduksjon i Europa og USA.

– Selv i en framtid der vi når målet om å begrense den globale temperaturstigningen med godt under 2 grader, som i Paris-avtalen, så vil det være en enorm etterspørsel etter gass. Vi vil se en topp og et fall i etterspørselen etter olje, men etterspørsel vil være større enn det vi i dag har funnet, understreker Cozzi.

Hun er bekymret for at man skal klare å møte den etterspørselen. Og i rapporten pekes det på alle de potensielle synergiene man kan hente i møtet mellom offshore olje og gass-produksjon og offshore vindkraft.

• Anbefaler to områder: Her kan de første norske flytende havvindparkene komme

– Vi vil heller spise oss selv

Noen som burde kjenne de synergiene på kroppen, deltok i debatten på scenen, sammen med IEA. Henriette Undrum, visepresident for teknologiutviklingen innen avdelingen for nye energikilder i Equinor, presenterte deres satsing på havvind.

Hun understreket flere ganger at de går inn i markedet fordi de mener dette er gode investeringer.

– Vi anerkjenner at fornybar energi kommer til å ta andeler fra olje og gass, så når vi satser på vindkraft er det å kannibalisere vår egen virksomhet, men vi foretrekker det når alternativet er at noen andre kommer og spiser deg, sier hun.

Til TU understreker hun at dette kanskje er er tydeligst innen transportsektoren. Og selv om det norske energimarkedet ikke er et marked med stort underskudd på fornybare energi så er situasjonen en annen på sokkelen.

Equinor har allerede fått støtte fra Enova til et forprosjekt med mål om å bygge en flytende havvindpark med tanke på å bidra til å elektrifisere olje og gass-produksjon på norsk sokkel.

De har et uttalt mål om å få energiprisen på flytende havvind ned på 40-60 euro per megawattime i 2030. Noe som da har gått forbi både kull- og gasskraft.

• Flytende vind: Både norske og utenlandske aktører vil bygge Norges første havvindpark (TU Ekstra)