Nytt vannverk sikrer kritthvite skjorter i Asker og Bærum

Kattås i Bærum: Langt bak den bratte bergveggen foran oss, flere kilometer vestover, ligger Holsfjorden.

Der finnes også problemet, årsaken til at vi står her. Det heter humus.

Jord får sin mørke farge av humus. Og det er en materie som kan sette farge på vann.

Holsfjorden, som Asker og Bærum henter deler av drikkevannet sitt fra, er en lang, smal og opptil 300 meter dyp tarm av Tyrifjorden. Vannet bruker noen år på å bli skiftet ut.

– Vi bygger det nye vannbehandlingsanlegget fordi fargen på vannet stadig øker, forteller prosjektleder Bjørn Skjevdal.

Etter filtrering i det nye anlegget blir drikkevannet så klart som det skal være.

Selv om Asker og Bærum Vannverk (ABV) henter råvann fra 50 meters dyp i Holsfjorden, er vannet blitt mørkere de siste 30–40 årene. Det såkalte fargetallet har økt. Årsakene er mer nedbør og mer vegetasjon. Og mindre sur nedbør.

Fra Holsfjorden pumper ABV vann rundt 200 meter i været og inn i den 5,2 kilometer lange råvannstunnelen med et tverrsnitt på rundt 20 kvadratmeter.

Det nye anlegget skal ikke bare håndtere humus. Det inneholder også en ny og mer fleksibel buffer: to drikkevannsbasseng på 10.000 kubikkmeter hver.

80.000 kubikk i døgnet

I dag er det slik: Bufferen er vannet som til enhver tid ligger i tunnelen fra Holsfjorden, rundt 60.000 kubikkmeter.

Det handler ikke om kapasitet. ABV er i stand til å forsyne hele befolkningen i kommunene med nok vann, også i 2050. Det nye verket skal kunne produsere 80.000 kubikkmeter vann i døgnet, og det er faktisk litt mindre enn dagens vannverk.

– Samlet forbruk ligger i dag på rundt 50.000 kubikkmeter i døgnet, opplyser Hans Erik Lie, som er daglig leder for ABV.

Over 20 år, fra 2003 til 2023, har ABV redusert vannforbruket med over 30 prosent, mest fordi kommunen har vært flink til å tette lekkasjer.

Årlig forbruk har gått fra 28 millioner kubikkmeter ned til rundt 19 millioner. I samme tidsrom har folketallet økt med nesten 30 prosent.

ABV har også et vannbehandlingsanlegg med filtrering ved Aurevann i Bærumsmarka, tilsvarende det som bygges på Kattås nå. Det vannverket er fra 1960-tallet og ble rustet opp rundt år 2000.

Råvannstunnelen til Kattås ble sprengt i 1985. Samtidig startet driften av drikkevannsanlegget samme sted, hvor råvannet blir behandlet med klor og UV-stråling.

Østre ende av råvannstunnelen fra Holsfjorden.

Det er mye vann bak denne proppen. Rundt 60 millioner liter.

Nå skal vi til et annet sted hvor det også er mye vann.

Et av de nye bufferbassengene – med 10.000 kubikkmeter.

– Siden anlegget ligger på innsiden av markagrensa, er det strenge vilkår for anlegget og byggingen, forteller Skjevdal.

– Offentlig saksbehandling gjør at prosessen har tatt ett år mer enn planlagt.

Detaljprosjekteringen startet i 2020. Planen er at det nye vannet skal ut på nettet i slutten av 2026.

Det er sprengt ut fire store fjellhaller med tilhørende tunneler: En kjemikaliehall, en hall for filterne og de to bassenghallene for ferdigrenset drikkevann.

Den største hallen er 25 meter høy, og filterkonstruksjonene er 14 meter høye. Filterhallen har fått en løsning med tre etasjer.

Krevende fjellfrakt

Alle de 500.000 kubikkmeterne med berg som er tatt ut, gikk til Franzefoss på Steinskogen, omkring sju kilometer unna.

– Men steinfrakten var krevende, i perioder var det klagestorm nesten hver dag, sier Skjevdal.

Det er to kilometer fra anlegget til nærmeste bolighus. Klagene gikk på rystelser fra sprengninger, støy, og lastebiler som noen mente kjørte fort.

– Vi sjekket opplysningene, men fant ikke avvik, sier han.

Det endte med at politiet holdt et par fartskontroller på strekningen. Mange ble tatt, men ingen fra prosjektet.

Bergkvaliteten er grei, men underveis ble det klart at det var spenninger i fjellet. Løsningen ble å flytte filterhallen 15 meter. Dermed ble det totale berguttaket omtrent som prosjektert, men sikringsomfanget ble mindre.

Går inn i fremtiden

Prosjektet bruker modeller som hovedgrunnlag for arbeidet. Og operatørene som skal drive anlegget i framtiden, har kunnet ta på seg VR-briller og vandre gjennom anlegget lenge før det var ferdig.

– En spennende løsning som har fungert veldig bra, med god samvirkning med entreprenørene, sier Skjevdal.

I deler av 2025 og mye av 2026 er det mye testing av utstyret.

Hilde W. Nilsen, delprosjektleder for tekniske fag, beretter om noen tekniske utfordringer:

– Fukt i fjellet skapte krevende forhold i starten. Vi måtte vente en stund med noen tekniske installasjoner.

Det var krav til restfuktighet i betongen i byggeperioden, og fuktig uteluft påvirket også forholdene. Det blir annerledes når permanent ventilasjon er i gang.

Selve fjellrommene har en innlekkasje av vann som er under halvparten av kravet.

Nå er 75 prosent av de tekniske installasjonene ferdige.

– Vi er fornøyd med tidsbruken og kostnadsbildet, sier Hans Erik Lie i ABV.

– Opprinnelig kostnadsestimat måtte økes etter 2021, for da ble jo alt dyrere. Men vi var tidlig ute med å orientere politikerne, og deretter har utviklingen vært god.

Molde-anlegg

ABV snuste på flere løsninger for å fjerne humus i vannet, men endte med sandfiltrering med tilsetting av metallsalter. Det er den såkalte Molde-prosessen, som er i bruk mange steder i landet.

– Av metaller tenkte vi først på aluminium, siden de fleste var overbevist om at det var best. Men det viste seg at vi fikk bedre CO₂-regnskap med jern, forteller Jon Mobråten, som er assisterende prosjektleder.

Her følger en skisse av hva som skjer, og det er en uhyre grov beskrivelse.

I filterhallen ligger to rekker med sju filtere i rad.

I hver ende av rekkene: En diger kum hvor humus skal havne, med form som en oppnedvendt pyramide (volumet er på 300 kubikkmeter), en såkalt fortykker, som er bransjens begrep. Der skal den uønskede og filtrerte materien få roe seg.

Hver av de 14 filterne har et overflateareal på 38 kvadratmeter og er seks meter dype. Jernkloridet som tilsettes i vannet gjør at pH'en synker og humusen klumper seg.

Så bruker vannet 20 minutter på å passere gjennom filteret, som består av flere lag, alt i temmelig fine fraksjoner.

Ovenfra: 70 centimeter antrasitt (knust steinkull), 50 centimeter kvartssand og to meter med marmorgrus. Det siste laget er med på å heve pH'en igjen.

Tanker i plast for jernklorid, som er uhyre korrosivt.

Deler av rørsystemene for dette stoffet kan ikke være i metall.

Øverste lag av filteret som vannet går gjennom: Antrasitt, altså knust steinkull.

Også en del av filteret. Kvartssand i fraksjon 0,3 til 0,7 millimeter.

Den kommer fra Danmark, siden fraksjonen er vanskelig å få tak i Norge.

Filterne vil bruke opp 200 kilo knust marmor i døgnet. Påyllingen av ny marmor er helautomatisert, en sjelden løsning.

Siloen måler ut riktig mengde marmor i den lille containeren. Den heises så opp til etasjen over av en traverskran som tømmer marmoren i riktig filterkum. Lite, men ofte er poenget her.

Og humusen havner her, i en av de to fortykkerne, sjaktene hvor den sedimenterer seg.

Etter ett døgns drift må filteret renses, med en kraftig spyling som fjerner humusen. Det blir også en skikkelig omrøring av alt innholdet i filteret, men forskjell i egenvekt, synkehastighet og partikkelstørrelse gjør at marmor, sand og antrasitt synker tilbake til samme sted.

I rensingen blir humusen sendt fra filteret og til en av de to fortykkerne, der den brått og kanskje litt overraskende kan slappe av etter en kort, men svært stressende periode.

Det er tid for ettertanke: Humusen kan samle seg, roe seg og synke ned til bunnen.

Etter blant annet en runde i en sentrifuge havner materialet i containere. Da har det 18–20 prosent tørrstoff og kan brukes for eksempel til jordforbedring.

Når vannet har vært gjennom filtrene, går det videre til klor- og UV-behandling.

Fra det nye anlegget går vannet ut til bygda i et nytt rør med diameter på 1200 millimeter.

De to 125 meter lange drikkevannsbassengene kalles også svingbasseng. De er ikke minst med på å holde produksjonen jevn.

– De utgjør bufferen for økt forbruk, for eksempel om morgenen og kvelden. Dermed kan vi holde stabil produksjon på filterne gjennom døgnet. Så slipper vi spylekø og reduserer produksjonstopper, sier Lie i ABV.

Den lange råvannstunnelen har en såle som ligger på 248 meter over havet i vestre ende. Vannbehandlingsanlegget på Kattås ligger 239 meter over havet.

Ikke mange hus i Bærum ligger over 240 meter over havet, og Kattås-anlegget kan levere vann med tyngdekraftens hjelp helt ut til Heggedal.