Slik stemmer ingeniører og teknologer

Det foreligger ingen undersøkelser om hvordan ingeniører stemmer ved årets stortingsvalg. Men i Ipsos Norsk Monitors store spørreundersøkelse om valget kan respondenter med utdanning i ingeniørfag og tekniske fag trekkes ut som en egen kategori.

I denne gruppen er Høyre og Industri og næringspartiet (INP) statistisk sett overrepresentert, mens Frp og Krf er underrepresentert.

– Disse partiene får signifikant flere stemmer enn i befolkningen for øvrig, sier Magne Flemmen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Øvre middelklasse

Han understreker at undersøkelsen gir et øyeblikksbilde, og at heller ikke ingeniører er upåvirket av politiske svingninger.

Samtidig stemmer svarene godt overens med plasseringen av partiets velgere i det sosiale rom, der befolkningen deles inn i klasser ut fra økonomisk og kulturell kapital (utdanning m.m. – se illustrasjon lenger ned).

Her skilles det gjerne mellom ingeniører og sivilingeniører, men begge tilhører øvre middelklasse eller overklassen, og begge befinner seg på midten av kartet.

Det vil si at de ikke er overveiende kulturelle, som kunstnere, professorer og arkitekter, eller overveiende økonomisk motiverte, som direktører, finansmeglere og selvstendig næringsdrivende.

Venstre «burde» vært større

Partiene som dominerer i dette sosiale rommet, er Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. INP-velgerne ligger lavere på inntektsskalaen og orienterer seg tydelig mer mot det økonomiske enn det kulturelle.

Flemmen gjør oppmerksom på at Ipsos-undersøkelsen slår sammen ingeniører og personer med tekniske fag, som ofte ligger lavere på klassestigen enn ingeniørene og slik sett kan være mer tilbøyelige til å stemme INP.

At ikke Venstre slår bedre an blant teknologene ved årets valg, har han ingen forklaring på.

– De ligger et par prosent høyere, men det er ikke nok til at vi kan snakke om en signifikant forskjell, sier Flemmen.

– En blåere gjeng

I analysen av velgernes plassering i det sosiale rommet ligger Arbeiderpartiet i samme rom som folk med vanlig ingeniørutdanning.

I en undersøkelse ingeniørforeningen Nito gjorde i 2023, fikk Ap bare 14 prosent av medlemmenes stemmer.

– Dette er nok en blåere gjeng enn gjennomsnittet, resonnerer Flemmen.

Går vi tilbake til 2013-valget, fikk Høyre så mye som 43 prosent av stemmene.

Den tilgjengelig statistikken for i år, viser at 50 prosent av teknologene ønsker seg borgerlig regjering, 40 prosent ønsker seg rødgrønt styre.

Skjev kjønnsbalanse

– Hva med kjønnsbalansen? Det store flertallet av ingeniører er stadig menn.

– Ja, her er det sammenfall. Menn er generelt mer høyrevridde enn kvinner, konstaterer Flemmen.

Han spør seg om ikke den såkalte arbeidslogikken også kan spille inn. Den går ut på at mennesker som jobber med ting er mer høyrevridde enn mennesker som jobber med mennesker.

– Det er mange forskere som mener at det er en sammenheng mellom yrke og politisk tilhørighet. Men denne forklaringen med arbeidslogikk er omstridt, understreker Flemmen.

Krf og Frp langt ned

To partier som ikke faller i smak blant ingeniører eller andre teknologer, ifølge Ipsos-undersøkelsen, er Krf og Frp.

– Verken folk med lang utdanning og stor kulturell kapital, eller folk med mange penger, stemmer Frp i særlig grad. Det er helt tydelig. Vi ser tilsvarende tendenser i andre europeiske land, sier Flemmen, uten å ville gå inn på hvilke partier han da har i tankene.

For andre partier, der MDG, SV, Rødt og Sp er de største, stemmer teknologer omtrent det samme som andre velgere.

Karl-Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, mener at ingeniører står i en særstilling. At de er den yrkesgruppen som bør ha minst bekymringer for valget.

– Uansett hvem som vinner, vil det være behov for ingeniørenes rasjonelle og praktiske kunnskap. Selv om vi får en revolusjon, vil denne spisskompetansen vært etterspurt, sier Tangen.