Robotikklinja: Yrkesfaglig linje med tung teori

Søkertallene var høye det første året, og fra høsten av ligger snittet på godt over 5.

På Kuben videregående på Økern i Oslo har 16 elever snart gått et skoleår på den ferske robotikklinja. Får å få fagbrev i automasjon må elevene både ta den mest krevende matten og fysikken fra studiespesialisering, kombinert med timer i yrkesfag. Da får de studiekompetanse i tillegg, og kan studere videre ved universitet eller høyskole.

Elevene mener selv det er vinn-vinn.

• Se topplistene: Dette er de mest populære teknologistudiene

Dronebygging

Det er mandag og i faget som heter yrkesfaglig fordypning står dronebygging på timeplanen.

Herman Green Dahle, Djordje Veljkovic og Henrik Vevatne er i gang med å programmere en drone. De koder på pc-en mens de bygger en av komponentene til dronens kretskort.

Arbeidet på linjen ganske jevnt fordelt mellom det teoretiske og det praktiske, forteller de.

– Først får vi oppgaven, og en utfordring som vi må løse. Og først når du har løst utfordringen i samarbeid med andre, må du prøve å løse den praktiske biten og se i den virkelige verden hvordan det er, sier Herman Green Dahle.

• Hvilken utdanning skal du velge? Her er behovene akkurat nå (Ekstra)

Praksisplass mot slutten

Nå skal de følge et løp som først går over tre år, med både praktisk og teoretisk kunnskap om elektro, automatisering og robotikk. Etterpå kan de velge mellom to og et halvt år læretid, hvis de får praksisplass, eller fortsatt undervisning på skolen og deretter ett og et halvt års læretid.

Lærer James Fox var med på å starte robotikklinja på Kuben.

– Jeg har veldig tro på at hvis vi skal utdanne teknikere, er den absolutt beste kombinasjonen å ta et fagbrev og få forankring i praksisen, sier Fox.

Han mener det gir det beste grunnlaget for å forstå en teoretisk høyere utdannelse, som for eksempel sivilingeniør.

Fox er selv ingeniør og valgte som ung å gå allmennfag. På ingeniørutdanningen så han at de som hadde gått yrkesfag hadde en fordel.

– De få som hadde fagbrev først, visste hva de satt og regnet på. De hadde tatt og kjent på ting, sier Fox.

• De har kommet til Norge med ettertraktet ingeniørkompetanse. Nå får de hjelp til å komme i arbeid (Ekstra)

Både programmerer og ingeniør

Der får han støtte av elevene. Guttene som sitter og programmerer drone tror de har en klar fordel når de skal videre.

– Det er en blanding av studiespesialisering og yrkesfag som gjør det bedre og enklere å lære. I tillegg til å ha mye teori, får vi utføre alt i praksis, sier Djordje Veljkovic.

– Selv om vi bruker den studiekompetansen vi får, kan vi koble det opp mot det praktiske, sier Dahle.

Han tenker at han vil gjøre verden litt grønnere ved studere til ingeniør og kanskje jobbe med vindkraft til havs. Veljkovic ønsker seg til robotikklinja ved NTNU.

Vevatne tenker både på å bli programmerer og ingeniør.

– Denne linjen lærer meg begge deler, og jeg har ikke bestemt meg ennå, sier han.

• Les også: – De forteller kvinnene at er du ikke sjef, så er ikke det du gjør viktig

Mener jenter vil trives i klassen

Det er bare gutter i klassen nå. Ved semesterstart var det en jente, men hun ville bli lege og trengte en annen fagkombinasjon. Så nå er det 16 gutter i klassen.

De tre skryter av kjempegodt miljø og samhold. Vevatne mener at det ikke er noen grunn til at ikke jenter kan ta robotikk.

– Det som binder klassen sammen er ikke nødvendigvis kjønnet, men mer at vi har en felles interesse for teknologi og robotikk, sier han.

• Nito: Nyutdannede ingeniører får overtid inkludert i lønna ulovlig (Ekstra)

Frustrert over pengemangel

En stor frustrasjon for lærer James Fox ved oppstarten av ny linje, har vært at det ikke har fulgt med penger til innkjøp av utstyr. Det har de fått ved at skolen har omdisponert midler, og ved donasjon av utstyr fra en privat giver.

Han viser fram en robot de har kjøpt inn som de ikke kan ta i bruk fordi de ikke har penger til nødvendig sikkerhetsutstyret.

– Det har ført til enormt mye frustrasjon og stress, sier Fox.

Han bekymrer seg over at det også blir et problem neste år. Da kommer det både elever i første og andre klasse på den ferske linjen.

– Det andre året blir enda mer utstyrstungt. Vi skulle fått penger et år i forveien, sier Fox.

• Olje- og gassbransjen automatiseres: Stort behov for digitale ingeniører

Utdanningsetaten: Skolene må betale selv

Trine Synøve Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo, skriver i en e-post at når videregående skoler ønsker å opprette nye linjer eller tilbud, blir det forutsatt at de dekker dette med egne midler.

Samtidig finnes det en post i budsjettet til fornyelse av utstyr til yrkesfag. I budsjettet for 2019 er det satt av 11 millioner til fornyelse av utstyr, og midlene er ikke fordelt ennå.

I 2018 var det satt av nesten 5 millioner kroner til samme formål. Kuben søkte og fikk innvilget 1,2 millioner i fjor, skriver Larsen.