Oljebransjen er fortsatt populær: Flere vil studere petroleumsfag

Ifølge oversikten fra Samordna opptak er det i år fire studier som er spesielt rettet mot oljesektoren.

Disse fire studieprogrammene har til sammen 95 studieplasser tilgjengelig i år. I fjor var det fem program med til sammen 120 tilgjengelige plasser.

10 prosent vekst

Selv om det er færre plasser å kjempe om, har antallet søkere økt fra 140 til 155 – prosentvis en vekst på over 10 prosent. Dette er altså søkere som har petroleumsfagene på førsteplass på sin liste.

Slik fordeler søkertallene seg på de ulike studieprogrammene:

• Ingeniør, energi- og petroleumsteknologi, Universitetet i Stavanger: 61 søkere (25 plasser). 24 % flere søkere enn for ett år siden.
• Petroleumsteknologi, Universitetet i Stavanger: 37 søkere (20 plasser). 76 % flere søkere enn for ett år siden.
• Petroleumsfag, NTNU: 30 søkere (20 plasser). 19 % færre søkere enn for ett år siden.
• Petroleumslogistikk og økonomi, HIM: 27 søkere (30 plasser). 23 % flere søkere enn for ett år siden.

For ett år siden hadde NTNU også faget Ingeniør, olje- og gassteknologi (17 søkere på 24 plasser), men dette er ikke tilgjengelig nå.

Endret navn og innhold på studieprogrammer

Instituttleder Øystein Arild ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi på Universitetet i Stavanger sier at de er veldig fornøyde med å se en økning til studieprogrammene deres. Han tenker at det ikke er en enkel årsak til økningen, men gjør seg følgende refleksjoner rundt drivere til økningen:

– Petroleumsindustrien var i ferd med å friskmelde seg helt før korona. Veldig mange av våre masterstudenter har fått jobb etter endt mastergradsutdanning de siste årene. Den «nye» oljekrisen slo inn før årets søkerfrist, men det er kanskje mange som tenker at dette er forbigående og at industrien er tilbake til normalen når de avslutter studiene.

Videre forteller Arild at de endret både navn og innhold i petroleumsstudieprogrammene. Fra «petroleumsteknologi» og «geovitenskap» til «energi- og petroleumsteknologi» og «energiressurser» , og innholdsmessig erstattet de noen av de tradisjonelle petroleumsfagene med generelle ingeniørfag som mekanikk og kybernetikk, og energiteknologifag.

– I femte semester kan studentene velge om de vil ha mer tyngde innenfor petroleumsteknologi eller innenfor energiteknologi – geotermisk energi og integrerte energisystemer, sier han.

Kompetanse både innen olje og miljø

Instituttlederen påpeker at digitalisering vil gå som en rød tråd gjennom studiene, og at de er opptatt av at studentene skal ha kompetanse som vil gjøre dem rustet til den omstillingen som Norge og verden går gjennom nå og i årene fremover.

– Vi har tatt innover oss at vi i de kommende tiårene vil ha et energiskifte og logikken er at våre studenter skal stå med en «kompetansefot» i petroleumsindustrien, som vil være Norges viktigste industri i tiår framover, og med en «kompetansefot» innenfor miljøvennlig energi, hvor vi vil se en betydelig vekst de kommende tiårene.

Arild opplyser at instituttet har allerede en betydelig forskningsportefølje innenfor miljøvennlig energi og at studentene vil bli eksponert for kunnskap og problemstillinger fra disse prosjektene.

– Vi vil også gi studentene kunnskap om de veiene som naturlig går fra petroleumsteknologi til miljøvennlig, som geotermisk energi, karbonlagring, hydrogensamfunnet og smarte energisystemer, sier instituttlederen.

Mange jobbmuligheter

Jan Hodneland, direktør arbeidsliv i Norsk olje og gass, mener årsaken til at det er flere søkere til petroleumsfag i år er et utslag av at mange ser interessante jobbmuligheter i bransjen.

– Mange opplever at de kan ta del i de teknologiske utfordringene, og samtidig være med å bidra til at olje- og gassnæringen utvikler seg i en mer klima- og miljøvennlig retning. Vi tror også at det bransjen tok til orde for i begynnelsen av året, vår ambisjon om nullutslipp i 2050, er et tydelig signal til ungdom at vi som bransje tar klima- og miljøutfordringene på alvor.

På spørsmål om hvordan utdanningsinstitusjonene bør legge opp studieinnholdet for at det skal være tilpasset det grønne skiftet, tror han det er viktig at studiestedene har et studieprogram som legger studieløpet noe bredt an ettersom veldig mye av spesialiseringen av studentene må skje i den enkelte bedrift når de kommer ut i jobb.

– I årene som kommer må mange skifte yrke oftere, og følgelig er det viktig at studentene får et bredt og solid grunnlag for å kunne flytte mellom bransjer. Vi ser at teknologi fra olje- og gassbransjen brukes i andre næringer, og det gir mange muligheter. Studiestedenes programmer må også reflektere dette, svarer Hodneland.

Påvirkning av korona

Om koronapandemien vil påvirke de som nå starter å studere petroleumsfag er instituttleder Øystein Arild usikker på.

– Jeg tør ikke svare på hvordan koronaeffekten vil påvirke da dette er beheftet med svært stor usikkerhet, men jeg håper at studentene oppfatter dette som et forbigående fenomen og at verden sett med energiøyne ikke er veldig annerledes enn pre korona når de er ferdig med sine studier, svarer Arild.

– Dersom det grønne skiftet går fortere enn antatt på grunn av korona, så vil våre studenter uansett stå støtt jobbmessig da de har en hybrid energiutdanning, tror han.

Hodneland mener situasjonen vil påvirke selv hvordan studiene foregår:

– Som mange andre studenter må de kanskje begynne studiet hjemmefra, men det gir også mulighet for å lære seg de digitale hjelpemidlene allerede i studietiden. Digitaliseringen er kommet langt og i økende grad sette sitt preg på bransjen. Slik sett vil mer digitaliserte studier være nyttig i et senere yrkesforløp.