Mer enn halvparten nye PhD-kandidater i teknologi, matematikk og naturfag er ikke norske statsborgere

Nordmenn tar en stadig mindre andel av doktorgradene ved norske universiteter. Mens utlendinger i 2010 stod for 27 prosent av de avlagte doktorgradene stod den samme gruppen for drøyt 40 prosent i 2019. Men antallet øker, for ti år siden ble det avlagt 1185 doktorgrader i Norge, i fjor hadde dette tallet økt til 1583.

I statistikken skiller Nifu mellom områdene «teknologi» og «matematikk og naturvitenskap». De to har vi i grafen under slått sammen. I de siste ni årene har vi utdannet flere doktorander fra utlandet innen de klassiske ingeniør- og realfagen, enn vi har utdannet nordmenn på det høyeste utdanningsnivået vi har. Mens andelen utenlandske studenter som tok doktorgrad i de to «harde» gruppene teknologi og matematikk og naturvitenskap lå på henholdsvis 42.5 og 35,5 prosent i 2010, lå i fjor andelen for begge på 56,3 prosent.

– Vi synes det er fint at NTNU fremstår som attraktivt for dyktige studenter med utenlandsk bakgrunn. Men vi ønsker samtidig å øke antallet dyktige norske studenter som tar en doktorgrad, for eksempel rekruttert fra våre mange gode masterstudenter, sier Bjarne Foss, prorektor på NTNU og professor ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Mange blir i Norge

Han sier at de utenlandske PhD-studentene både kommer fra Nato-land og land utenfor denne gruppen, og at de fleste tas opp i åpen konkurranse.

– Vår erfaring er at mange tar jobb i Norge når de er ferdige. Vårt fakultet for ingeniørvitenskap undersøkte dette for noen år siden, og spurte de som hadde avsluttet i et bestemt år hvor de jobbet et år senere. De aller fleste, rundt 80 prosent, jobbet i Norge, ganske jevnt fordelt mellom forskningssektoren og næringslivet. En håndfull hadde enten reist til et annet land for å fortsette sin akademiske karriere, eller reist tilbake til sitt hjemland, sier Foss.

Kjønnsfordelingen blant dem som tar doktorgrad har gjennomgått mindre endringer. For ti år siden var 46 prosent av doktorandene kvinner, i 2019 hadde andelen økt til 50 prosent. Tradisjonelt har kvinneandelen ligget lavt for realfagene. Det gjør den fortsatt. Innenfor gruppen teknologi, som er de tradisjonelle ingeniørfagene, har kvinneandelen endret seg fra 21 til 26 prosent. For gruppen matematikk og naturvitenskap har kvinnene økt fra 34 til 39,8 prosent.

Bjarne Foss venter at kvinneandelen innen disse fagene vil øke i de kommende årene.

– Ja, fordi vi har sett at kvinneandelen i flere av våre femårige masterprogram, det som tidligere var sivilingeniør, har økt kraftig de senere årene. Derfor er det grunn til å tro at kvinneandelen blant PhD-studentene vil øke i årene som kommer.

Ønsker flere kvinner

Foss sier at de aktuelle fakultetene på NTNU er bevisste på problemstillingen, og arbeider med tiltak for å få flere kvinner til å ta en doktorgrad.

– Vi har videre tiltak for faste vitenskapelige stillinger som professorer. Professorene er rollemodeller, og vi har sett at det har en effekt, sier Foss.

Bo Sarpebakken, seniorrådgiver i Nifu, sier at de i dag har lite kunnskap om hvor det blir av utlendingene som tar PhD-graden i Norge. For et par år siden var det debatt rundt andelen utlendinger, men det gjaldt hovedsakelig samfunnsfag og humaniora.

– Det skyldtes at det kom en del utlendinger inn på områder der kultur- og språkforståelse er svært viktig. Vi har også en viss idé om de som blir værende i akademia. For dem som tar jobber i næringslivet eller offentlig sektor vet vi lite, sier Sarpebakken.

Afrikanere må hjem

Dette endrer seg snart. En omfattende spørreundersøkelse er sendt samtlige som har tatt doktorgrad de siste tre årene.

– Rapporten skal være klar før sommeren, da vil vite mer.

Sarpebakken sier at det også er forskjeller mellom de forskjellige fagene. Enkelte tar til orde for at den høye utenlandsandelen bidrar til å svekke norsk kompetanse, mens det for mange afrikanere som har tatt doktorgrad innen landbruk på NMBU er forutsatt at de reiser hjem for å bygge opp næringen.

– Et annet moment som har vært lite diskutert er også hvor mange utlendinger med doktorgrad som kommer hit. I akademia er det mange, ikke minst post.doc-stillinger, som er midlertidige. De bidrar jo også, sier Sarpebakken.