Dansk universitet dropper eksamen: Studentene bestemmer selv om de har bestått

Tenk deg at du studerer til å bli ingeniør og nettopp har fullført et spennende kurs i elektronikk. Nå er eksamensdagen her, men i stedet for å møte opp i en stor hall med en proviant av chips, vingummi, energidrikk og en fulladet datamaskin, klikker du deg inn på kursets nettside og blir møtt med følgende melding:

Dette kurset har ingen eksamen: Du vurderer deg selv. Bruk knappen øverst til høyre for å gi deg selv en karakter.

Denne eksamensformen brukes i to kurs ved diplomingeniørutdanningen i elektroteknologi på DTU i Ballerup. Det gjelder kursene Elektriske kretser 2 og Grunnleggende effekt-elektronikk i energisystemer. Ingeniøren har sett et skjermbilde fra en av kursenes sider på DTUs intranett som bekrefter at studentene vurderer seg selv.

DTU omtaler kursene som «annerledes», ettersom det ikke bare er eksamensformen som skiller seg fra vanlige metoder, men også undervisningen, der studentene er «ansvarlige for sin egen læring».

– Da vi møtte opp første dag, fikk vi beskjed om at vi alle hadde bestått. Så var det brus og chips, og vi ble gratulert, forteller en student som Ingeniøren har snakket med, men som ønsker å være anonym av hensyn til framtidige arbeidsgivere.

Studentene fikk forklart at DTU ønsket å prøve en undervisningsform der motivasjonen ikke var å bestå en eksamen, men å ta ansvar for egen læring i stedet for å bli målt på prestasjoner.

Lær stoffet hjemme

De to kursene har heller ikke tradisjonell klasseromsundervisning. I stedet benyttes en metode kalt flipped classroom.

Metoden ble særlig utviklet i USA tidlig på 2000-tallet. Tanken er at studentene forbereder seg hjemme, blant annet ved å sette seg inn i teorien selv og se korte videoer der stoffet gjennomgås. Tiden på skolen brukes til å løse oppgaver og samarbeide med medstudenter – altså motsatt av tradisjonell undervisning, der teorien ofte gjennomgås i en forelesning før studentene jobber med oppgaver hjemme.

En lærer ved diplomutdanningen beskriver kursformen som «merkelig» og kritiserer undervisningsmaterialet for å bestå av dårlige videoer og uforståelige øvelser.

– Hvis det var 100 studenter til å begynne med, falt antallet raskt til 10–20. Det var ingen eksamen, ingen innleveringer og en nettside der man kunne gi seg selv karakter, forteller han til Ingeniøren.

Selv om kurset gir relativt enkle studiepoeng, er heller ikke studentene begeistret for undervisningsformen.

– Læringsutbyttet var nær null, sier en student som har deltatt på kurset.

Etter at kurset var avsluttet, og studentene hadde gitt seg selv karakter, ble det gjennomført en spørreundersøkelse om tilfredshet. Den viste – kanskje ikke overraskende – at kurset var en stor suksess.

– Morsomt nok var det én student som ikke besto. Så på papiret var dette et av DTUs mest suksessrike kurs, sier en annen student.

Videoene må være korte

Undervisningsmetoden er imidlertid ikke ukjent i Danmark. Aarhus Universitet har gjennomført flere forsøk med flipped classroom de siste 13 årene, forteller Mikkel Godsk, forsker og undervisningsutvikler ved universitetets undervisningsutviklingssenter.

Han har ikke fulgt eksperimentet på DTU, men har brukt metoden i flere år på ulike utdanninger ved Aarhus Universitet, også innen naturvitenskapelige fag.

Han understreker at han personlig ikke er noen stor tilhenger av eksamener, siden de lett flytter fokuset fra læring til kun å bestå en prøve.

Men for at flipped classroom skal fungere, må visse forutsetninger være på plass.

– Først og fremst må man huske at metoden kan gjennomføres på mange ulike måter, sier han og peker på en rekke fallgruver utdanningsinstitusjoner bør være oppmerksomme på.

For eksempel må videoene studentene ser hjemme, være av høy kvalitet. De bør ikke være for lange – maks 15 minutter – og ha klart, logisk innhold, gjerne supplert med mindre nettbaserte aktiviteter med tilbakemeldinger.

– Man må huske at studentene ikke er vant til denne læringsformen, så det er viktig at underviserne er tilgjengelige og kan støtte spesielt nye studenter. Det kan være vanskelig å sitte hjemme og lese seg opp på teorien, sier Mikkel Godsk.

En metastudie fra 2019 konkluderer, basert på 114 artikler om flipped classroom, at metoden ikke hadde noen effekt på hvor mye studentene lærte dersom den erstattet tradisjonell undervisning én-til-én. Dersom metoden ble brukt i tillegg til vanlige undervisningstimer, hadde den en positiv effekt. Imidlertid hadde den ingen effekt på studentenes tilfredshet med undervisningen.

Mikkel Godsk er overrasket over at DTU har avskaffet eksamen helt i sitt eksperiment.

– Det har jeg ikke hørt om før i denne sammenhengen, sier han, men erkjenner at det i teorien kan fungere.

– Men det krever mange nettbaserte aktiviteter med tilbakemeldinger, slik at både undervisere og studenter kontinuerlig kan vurdere om de lærer det de skal. Hvis jeg var student, ville jeg jo gjerne vite om jeg var på rett vei, sier han.

For stort eksamensfokus

Ved DTU brukes flipped classroom i dag på en rekke kurs, forteller Lars D. Christoffersen, dekan for utdanning og studiemiljø.

Han forklarer at det blant annet skyldes en generell tendens til at studentene i større grad fokuserer på hvordan de skal bestå eksamen, fremfor selve læringsprosessen.

Han avviser at bruken av flipped classroom er et sparetiltak.

– Mange studenter har en oppfatning av at læring er å sitte passivt og lytte til en forelesning. Men man lærer først når man arbeider med stoffet. Flipped classroom er en annen måte å lære på, sier han og understreker at kurset ledes av en «superengasjert» underviser som fra starten sørger for at studentene forstår kursformatet.

De to kursene på diplomutdanningen er imidlertid de eneste der studentene selv kan gi seg karakter.

I kursbeskrivelsen står det at karakteren skal baseres på studentens egen refleksjon – med hjelp av kunstig intelligens og innspill fra medstudenter, hjelpelærere og undervisere.

Det ene kurset er en introduksjon, mens det andre er et valgfag i siste del av diplomutdanningen. Lars D. Christoffersen innrømmer at plasseringen av det første kurset, tidlig i studieløpet, kan være problematisk. Evalueringene som gjennomføres etter hvert kurs, tyder på det.

– Kanskje er ikke studentene i de første årene godt nok forberedt på denne undervisningsformen. Derfor innfører vi en ny studiestart sommeren 2024, slik at studentene raskere kan gå fra å være elever til å bli studenter med ansvar for å reflektere over egen læring, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.