Ber studentene tenke seg om før de skriver «master» hos bedrifter: – Trekker ofte ned den akademiske dybden

Onsdag skrev Karriere360 om Karoline Sjøen som nærmest ble kastet jobbtilbud etter mens hun skrev masteroppgaven sin i nanoteknologi.

Hun mente at hun ble så attraktiv på arbeidsmarkedet hovedsakelig på grunn av at hun skrev masteroppgaven hos en bedrift.

– All erfaringen og nettverket jeg fikk tror jeg ene og alene er grunnen til at jeg har blitt huket tak i av såpass mange nå, sa Sjøen.

Hun anbefalte å ta masteren hos en bedrift på det varmeste.

– Det har gitt meg så mye inspirasjon underveis å vite at hvis jeg lykkes kan det jeg studerer ende opp i et produkt, i stedet for å knote med en liten detalj på et veldig teoretisk problem, sa Sjøen.

Men å skrive master i tett samarbeid med industrien er ikke nødvendigvis bare positivt, ifølge professor.

Ber studentene tenke seg om

Professor på Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Truls Norby, var hovedveilederen til Sjøen. Han er i utgangspunktet litt skeptisk til direkte samarbeid med industrien på masternivå.

– Jeg ber studentene tenke gjennom det før de bestemmer seg for å gjennomføre masteroppgaven sin hos en bedrift. Det blir som regel ikke samme akademiske dybde i forskningen, sier Norby.

– Noen studenter velger også å gjøre oppgaven ved eksempelvis Institutt for Energiteknikk. Det gir innsikt i hvordan instituttsektoren arbeider mot industri og samfunn, men gir avstand til universitetet som kan begrense tiden man har til å gå i dybden, legger han til.

Norby påpeker at også Sjøens oppgave ikke hadde veldig omfattende resultater eller gikk mye i dybden med hensyn til teori. Han mener planmessighet, eierskap, nysgjerrighet, formidlingsevne og andre personlige egenskaper var nøkkelen til hennes suksess.

Får ikke nødvendigvis fordel i jobbmarkedet

Ifølge Norby er det heller ikke slik at studenter som samarbeider med en bedrift i løpet av studiet nødvendigvis har noen fordeler på arbeidsmarkedet overfor studenter som skriver «masteren» kun på universitetet. I alle fall ikke ved Kjemisk Institutt.

– Forskjellene er ikke så store. De ligger hovedsakelig i hodet på studenten. Hvor praktisk anrettet du er, hvor sosialt flink, og så videre. Men først og fremst hvor smart og faglig kompetent du er.

Norby legger vekt på at instituttet ikke opererer i et vakuum utenfor industrien.

– Min forskningsgruppe har startet flere firmaer og jobber til enhver tid med om lag 20 prosjekter i samarbeid med EU, Sintef og en rekke andre institusjoner, samt store og små industribedrifter, poengterer han.

– «C»-studenter kan forvente gode jobber

Norby oppsummerer sjansene for å få jobb i grove trekk slik:

– Studentene våre som får karakteren «C» kan forvente gode jobber i industrien, ved institutter eller ute i samfunnet. Får du «A» er du nok best anlagt til å ta en doktorgrad først, for å kunne aspirere til toppjobbene innen forskning, sier han, og legger til at «B» ligger midt imellom.

Om man får «D» eller lavere, må man ofte justere forventningene litt, ifølge kjemiprofessoren.