Solstorm: – Kan føre til strømstans over store områder

I et elektrifisert og digitalisert samfunn er vi blitt mer sårbare for solstormer. I Norge er det sentralnettet som er mest utsatt, forteller Sintef-forsker Kristian Solheim Thinn ved avdeling for elkraftteknologi i Sintef Energi.

1. Hvordan oppstår en solstorm?

– En solstorm er en strøm av ladede partikler fra sola som interagerer med magnetosfæren rundt jorda. De to vanligste kildene er solflekker og regioner som kalles koronahull, sier han.

– Antallet solflekker endrer seg over tid og følger en 11-årssyklus. I 2024 er vi nær en ny topp i antall solflekker. Samtidig er det interessant å observere at store solstormer kan skje nærmest når som helst i løpet av en syklus. Dette er fordi styrken på solstormene bestemmes av hver enkelt solflekk.

2. Hva kan solstormer føre til?

– Solstormer kan gi nydelige nordlys, men kraftige stormer kan ha store konsekvenser. Det man frykter mest, er langvarige strømbrudd over store områder. Vi lever i et elektrifisert samfunn som er avhengig av en stabil strømforsyning, både hjemme, på sykehus, for digitale løsninger og for lagring av mat. Satellitter kan bli skadet med store konsekvenser for rombaserte systemer og transportmidler som er avhengige av GPS, påpeker Thinn.

– Det har vært flere hendelser grunnet solstormer, fra Carrington-hendelsen i 1859, med store havari i telegrafnettet, til flere millioner strømløse i Canada i 1989, Halloween-stormen i 2003 hvor deler av Malmö ble mørklagt og i 2022 – da SpaceX mistet 40 satellitter.

3. Hva skjer i strømnettet ved solstormer?

– Under en solstorm blir det indusert likestrømmer på jorda som finner veien gjennom strømnettet. Transformatorene er det svake leddet i denne sammenhengen, da de i liten grad håndterer likestrøm. De vil kunne bli overopphetet og skape ustabilitet i strømnettet. Dette vil i verste konsekvens føre til strømstans over store områder.

– I Norge er det sentralnettet som er mest utsatt, ettersom transformatorene her har en direktekobling til jord. Andre netteiere, industri og kraftprodusenter som er koblet til sentralnettet, vil også kunne bli påvirket.

4. Hvordan kan strømnettet beskyttes?

– Norge har et robust strømnett sammenlignet med mange andre land. I Norge er det relativt korte avstander mellom produksjon og forbruk. Dette står i kontrast til USA og Canada, der store mengder energi må transporteres over lange avstander, forklarer Thinn.

– På kort sikt er det viktigste tiltaket å sikre nok reservekapasitet i nettet under en solstorm, for eksempel ved å koble inn flere kraftprodusenter og kondensatorbatterier, koble ut forbrukere og/eller tillate høyere påkjenninger på utsatte komponenter. På lengre sikt er det å kjøpe inn komponenter som tåler solstormer bedre.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Et svært viktig tema for netteiere, industri og kraftprodusenter er å øke nytteverdien av eksisterende romværvarsel. Varslingstida for solstormer er ofte ett til to døgn. Hvor kraftig stormen blir, vet man imidlertid ikke før en time eller to før den treffer jorden. Dette gir en noe begrenset tid for myndigheter og andre berørte til å iverksette skadereduserende tiltak. Samtidig er det behov med mer innsikt i nødvendig beredskapsmateriell og hensiktsmessige forebyggende tiltak.