Bekymret for planer om 1,7 millioner nye satellitter

– Det er klart at det er reelle bekymringer ESO kommer med, sier Yngvild Linnea Andalsvik til TU. Hun er fagsjef for romovervåkning i Direktoratet for romvirksomhet.

European Southern Observatory (ESO) har studert konsekvensene av en økt mengde satellitter i bane rundt jorda.

Det er blant annet selskapene SpaceX og Reflect Orbital som har søkt om å skyte opp til sammen 1,7 millioner satellitter.

ESO mener at det vil være katastrofalt å ha mer enn 100.000 satellitter i verdensrommet, ifølge en pressemelding. SpaceX alene vil sende opp én million.

Studien finner at de planlagte satellittene vil lyse opp nattehimmelen betydelig. Lyset vil gjøre det vanskelig å observere kosmiske mål, galakser langt unna, planeter rundt andre stjerner og farlige asteroider.

Kollisjonsfare

Andalsvik tror ikke det er selve satellittene som bekymrer ESO, men skalaen.

– I tillegg til lysforurensningen er det en del utfordringer knyttet til kollisjonsfare mellom satellitter når mengden øker, sier hun.

Mange av satellittene det er søkt om, er store datasentre og romspeil. De større satellittene er mer utsatt for å bli truffet at romsøppel.

Når det blir flere og større satellitter i rommet kan det oppstå en såkalt Kessler-effekt.

– Hvis det blir såpass mange satellitter at det resulterer i kollisjoner, vil det få eskalerende effekter. Fragmentene fra den første kollisjonen vil føre til enda flere kollisjoner, sier Andalsvik.

– Da vil noen baner bli helt ubrukelige.

Andalsvik sier at økt mengde satellitter vil ha konsekvenser for det satellittene brukes til – blant annet kommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og beredskap.

Datasentre i rommet

I dag er det omtrent 15.800 operative satellitter i bane rundt jorda. Rundt 10.000 av dem tilhører Musk-eide Space X.

Selskapet har ambisjoner om å skyte opp ytterligere én million satellitter, som blant annet skal fungere som datasentre i rommet.

Ifølge ESO vil de planlagte satellittene endre utseendet på nattehimmelen. Store deler av natten vil man kunne se flere SpaceX-satellitter enn stjerner, ifølge deres undersøkelser.

Andalsvik trekker frem at datasenter-satellittene trenger mye strøm til nedkjøling og dermed må ha store solcellepaneler. Det gjør satellittene mer synlige fra bakken og mer utsatt for kollisjoner.

Romsøppel

Av de 45.600 objektene som går i bane rundt jorda, er kun 15.800 aktive satellitter, ifølge den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Det er en utfordring fordi det ikke-aktive romsøppelet ikke kan manøvrere unna når det holder på å kollidere – og fordi hastigheten gjør at små biter med romsøppel kan gjøre stor skade, ifølge Andalsvik.

– Objekter på størrelse med klinkekuler kan ødelegge en satellitt hvis de treffer godt nok, sier hun.

Men romsøppelet kan skade mer enn andre satellitter. De som er i lav bane, kan etter hvert bremses opp og komme ned mot jorda.

– Store deler av dem brenner opp på vei ned, og da er det en del stoffer som slippes ut i atmosfæren, sier Andalsvik.

Noe av romsøppelet kan dessuten nå helt ned til jordoverflaten. I noen tilfeller kan landingsområdene bli skadet.

– Vi overvåker tilbakevending av satellitter, og vi ser at det blir ganske mye av det etter hvert, forteller Andalsvik.

Sol om natta

Det amerikanske selskapet Reflect Orbital har planer om å sende opp over 50.000 satellitter innen 2035.

Disse satellittene skal brukes til å reflektere sollys ned på jorda på nattestid, slik at selskapet kan produsere strøm døgnet rundt.

Ifølge ESO vil disse speilsatellittene være de lyseste noensinne. Hvis selskapet får skutt opp alle de 50.000 satellittene som planlagt, vil det kunne gjøre nattehimmelen tre til fire ganger lysere.

Tror ikke alt skal opp

Andalsvik tror ikke at alle de 1,7 millioner satellittene vil bli skutt opp.

Hun forteller at aktører gjerne sender inn større søknader, slik at de er sikre på at de får sendt opp alt de vurderer å sende opp.

Mange av planene blir altså ikke realisert, ifølge Andalsvik.

– Når det er sagt, er det definitivt en økning i aktivitet, og det kommer definitivt til å bli mer. Noen av planene er gigantiske sett i sammenheng med antall satellitter i rommet nå, sier hun.

– Deler du ESOs bekymringer om oppskytningsplanene?

– Romdirektoratet har ikke tatt stilling til det konkrete utspillet fra ESO, men Norge har støttet diskusjonen rundt tematikken i FN. Generelt sett kan jeg si at vi ønsker å ha rommet mest mulig bærekraftig, trygt og sikkert.

Andalsvik trekker frem at Norge ikke har store observatorier og at Direktoratet for romvirksomhet derfor ikke jobber så mye med lysforurensningsproblematikken.

– Dette med romsøppel og potensielle kollisjoner er likevel noe vi har jobbet mye med. Vi er bekymret for egne satellitter også, sier hun.