Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Dette er grunnene til at solceller er lønnsomt på fasaden

Ved hovedlageret til Coop på Gardermoen har Solcellespesialisten installert solcelleanlegg både på fasaden og på flere av takflatene.
Ved hovedlageret til Coop på Gardermoen har Solcellespesialisten installert solcelleanlegg både på fasaden og på flere av takflatene. Foto: Solcellespesialisten
Del
Produsert av TUM Studio

Rundt omkring i landet får stadig flere tak solcelleanlegg. Det er lønnsomt, raskt å installere og en viktig del av det grønne skiftet. Å installere solceller på et stort, flatt tak på et næringsbygg er nærmest en «no-brainer».

Samtidig står nakne, store industri- og låvevegger og steker i sola — enorme arealer som kunne ha produsert strøm og gitt et viktig bidrag til produksjonen fra taket. Hvorfor er det så få solceller å se på fasade?

 Ulrik Rør, som er seniorrådgiver i Solcellespesialisten, er opptatt av å spre mer kunnskap om solceller på fasade. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
 Ulrik Rør, som er seniorrådgiver i Solcellespesialisten, er opptatt av å spre mer kunnskap om solceller på fasade. Foto:  Solcellespesialisten

– Det handler nok mye om kunnskap. Vi hører gjerne at solceller på fasade er dårligere, men det er en unyansert påstand som ikke er tuftet på et energi- og tilbakebetalingsperspektiv, sier Ulrik Rør, seniorrådgiver i Solcellespesialisten.

Han er helt tydelig på at solceller på fasade kan være veldig lønnsomt, og at det er viktig å være klar over de avgjørende faktorene og hvorfor loddrette paneler er nyttig i produksjonsmiksen.

For den som eier bygget, er tilbakebetalingsperspektivet avgjørende, og for å illustrere forklarer han at LCOE (levelized cost of energy) for et solcelleanlegg på flate tak på næringbygg på Østlandet typisk ligger på 30 øre pr. kWh. Det betyr at investeringen tilsvarer en strømpris på 30 øre pr. kWh for all strøm som produseres på taket gjennom anleggets levetid på 25-30 år.

– For fasade er det mange variabler som avgjør LCOE, men ved et anlegg hvor vi enkelt kan montere panelene på fasaden via sakselift, så har jeg flere prosjekter hvor LCOE på fasaden ligger i området 40-50 øre pr. kWh. Om det er vanskelig tilkomst, få paneler og paneler vendt mot nord, kan LCOE komme opp i 2 kr pr. kWh, forklarer nestleder for kalkulasjon, Alfred Bakkebø.

Ketil Heie og Jan Børge Aune i Salatmestern er fornøyd med solcelleanlegget, som er på 158,6 kWp. 60 kWp av dette er på fasaden av fabrikken. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Ketil Heie og Jan Børge Aune i Salatmestern er fornøyd med solcelleanlegget, som er på 158,6 kWp. 60 kWp av dette er på fasaden av fabrikken. Foto:  TUM Studio

Rør trekker fram anlegget til Salatmestern i Fredrikstad som et typisk eksempel hvor alle forholdene lå til rette for et lønnsomt fasadeanlegg. Her er det en lang og ukomplisert fasade med asfalt og parkeringsplass under, noe som gjorde installasjonen av anlegget svært kostnadseffektiv.

– Glem heller ikke signaleffekten ved å ha solceller på fasaden. De på taket synes jo gjerne ikke, sier han.

Fasaden gir anlegget bedre energikurve

Et solcellepanel er aller mest effektivt når det står vinkelrett mot sola. Vinkelen på sola og vinkelen på panelene er altså avgjørende for hvor effektive de er.

Når sola henger lavt i vinterhalvåret, vil solceller montert på vegg ha en bedre vinkel mot sola enn solceller som står i 30 graders vinkel på taket. Det samme gjelder tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen i sommerhalvåret.

– Et anlegg som kombinerer solceller på tak og fasade får med andre ord en bedre energikurve enn et anlegg som bare har solceller på tak. Det blir mer produksjon i vinterhalvåret, når strømprisen gjerne er høyere, og det blir mer produksjon tidlig og sent på dagen om sommeren, forklarer Rør. 

Bakkebø illustrerer poenget med en grafisk framstilling av solinnstrålingen ved et pågående prosjekt. Her er det beregnet at fasaden vil produsere mer enn anlegget på taket i januar, februar, november og desember. I mars og september vil produksjonen på fasaden ligge på nivå med takarealene.

Kurvene representerer solinnstråling for et solcelleprosjekt. Den grå kurven er solceller på fasade, resten solceller orientert i ulike retninger på flatt tak. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
Kurvene representerer solinnstråling for et solcelleprosjekt. Den grå kurven er solceller på fasade, resten solceller orientert i ulike retninger på flatt tak. Foto:  Solcellespesialisten

– Når vi beregner et anlegg, får kunden en LCOE for takflate A, B, C osv., og for fasade A, B. Da kan kunden ta stilling til dette ut fra hva de regner med å betale for strømmen i året som kommer.

– Vi vil jo aldri foreslå et anlegg som ikke er lønnsomt, og for mange vil det bety mye å få en jevnere produksjonskurve med bedre produksjon om vinteren og bedre produksjon tidlig og sent på dagen om sommeren ved å installere også på fasade, forsikrer Rør.

Snø, rim og dugg påvirker ikke fasaden

I Narvik har Solcellespesialisten nylig installert solcelleanlegg på distribusjonslageret til Rema 1000. Siden taket vil være dekket av snø mellom desember og april, er det i tillegg montert et stort anlegg på fasaden.

Lageret til Rema 1000 i Narvik har solcelleanlegg på flere av fasadene, i tillegg til et stort anlegg på taket. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
Lageret til Rema 1000 i Narvik har solcelleanlegg på flere av fasadene, i tillegg til et stort anlegg på taket. Foto:  Solcellespesialisten

Uten fasaden ville produksjonen naturligvis være null når taket er dekket av snø. Her vil imidlertid det store fasadeanlegget ta igjen det tapte. Snøen på bakken vil dessuten være svært gunstig for produksjonen på fasaden, siden refleksjonene nesten dobler solinnstrålingen.

– Mars og april er gode måneder for solstrømproduksjon. De begynner intensiteten fra sola å bli veldig god. Kaldt vær er ofte klarvær, som både er effektivt for panelene og gunstig for solintensiteten. Disse månedene vil man helst ikke gå glipp av i produksjonen, sier Rør.

Andre steder i landet, der snøen forsvinner fra takene utover i mars, vil nattefrost imidlertid gi rim på solcellene på taket og begrense produksjonen i morgentimene. Tilsvarende vil skje med dugg på takpanelene tidlig om morgenen tidlig på høsten. Både snø, rim og dugg er det solcelleingeniørene på fagspråket kaller for soiling.

– Soiling vil ikke påvirke solcellepaneler på fasaden i samme grad. Det, sammen med gunstig vinkel mot sola i vinterhalvåret og tidlig og sent på dagen om sommeren, gjør at fasadeanlegg kan være veldig gunstig, slår Rør fast.

Fasaden tåler solcellene

Mange er usikre på om taket tåler den ekstra vekten av solcelleanlegget i tillegg til snø. Noen skal kanskje skifte ut taket i løpet av de neste årene, og vil ikke vente med å komme i gang med solstrømproduksjon. Da kan fasaden være løsningen. 

Solcellene på fasaden til sentrallageret til Coop på Gardermoen er limt på veggen. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
Solcellene på fasaden til sentrallageret til Coop på Gardermoen er limt på veggen. Foto:  Solcellespesialisten

Det er en rekke bygningstekniske hensyn som må tas også når solceller monteres på fasaden, men veggen tåler det.

Ingeniørene tar naturligvis hensyn til vindlast, type kledning, vindsperre, isolasjon og dampsperre, og alt sammen avgjør om det benyttes nagler, skruer eller gjennomgående bolter for å feste anlegget. Er det et fryselager på innsiden og man er redd for kuldebroer, kan anlegget faktisk limes på fasaden, slik det er gjort på fasaden til Coop på Gardermoen.

– En bonde som skal ha ny kledning på låven, kan til og med bruke solcellepaneler som kledning. Da får bonden en vegg som vil tjene seg inn i form av strømproduksjon, sier Rør før han avslutter: 

– Skal vi nå målene våre om fornybar energi, må vi vurdere alt tilgjengelig areal for solceller. Da bør vi ikke bare se på tak. Vi må også åpne øynene for fasade og det store potensialet som er der.