Fra taket på Coops hovedlager på Gardermoen kan man se fly som tar av og lander, vidstrakte landskap kledd i varme høstfarger og et mylder av lastebiler som henter og leverer varer til Coop-butikker over hele Norge. I høstsola glimter det til ved det ene hjørnet av taket. Et felt med solcellepaneler vokser fram.
Etter påbygging de siste par årene er det samlede takarealet på lagerbygningen mer enn 85.000 kvadratmeter. Solcellespesialisten er nå i ferd med å montere det som blir Norges største anlegg på ett tak. Dette på tross av at installasjonen «bare» dekker 25.000 kvadratmeter – tilsvarende 3,5 fotballbaner.
.jpg)
Grunnen til at anlegget ikke er enda større, er at det bare er de nye tilbyggene i hver ende av lageret som er dimensjonert for å tåle vekten.
– De eldre delene av taket er ikke beregnet for å tåle både snø og et solcelleanlegg. Men pilotsystemene vi installerer kan løse problemet, sier prosjektleder Ulrik Rør i Solcellespesialisten.
Mer om dette senere. Denne klare oktoberdagen spres de første av 8270 solcellepaneler ut over taket som funklende brikker i et spill. Det er valgt monokrystallinske paneler koblet med vekselrettere i en 1500 volts infrastruktur.
Ambisjonen til Coop er at de skal skape Norges første energipositive logistikksenter, anlegget skal produsere mer energi enn det forbruker.
– Solcelleanlegget blir et viktig ledd i arbeidet med å nå Coops klimamål, sier Per Løberg Eriksen, bærekraftansvarlig i Coop Norge.
Logistikken som skal til for å få solcelleanlegget på plass er krevende. 300 paller med solceller, 150 paller med montasjemateriell og 100 paller med ballast transporteres opp på taket. Dette gjøres hovedsakelig søndager, både fordi det er mest effektivt og for ikke å forstyrre driften ved lageret mer enn nødvendig.
– Siden bygningen ligger så nær flyplassen, må alt avklares med Avinor – enten vi bruker kran eller helikopter, sier Rør.
En av utfordringene er at solcelleanlegget nesten umerkelig må sys sammen med resten av det elektriske anlegget.
– Det elektrotekniske er noe av det mest omfattende vi har gjort. Vi har flere tusen meter med kraftkabler koblet inn mot tavler der alt er i drift. Innkobling krever utkobling av Coops anlegg. Nedetiden må være minimal, samtidig som arbeidet ikke skal påvirke eksisterende systemer, forklarer Rør.
– Det elektriske anlegget er delt opp i flere deler med hver sine trafoer. Vi har ulike fremføringer både utvendig og innvendig, og på grunn av de store kjøleanleggene er det avgjørende hvordan vi går gjennom vegger og tak for ikke å skape kuldebroer, fortsetter han.
På toppen av det hele installeres to batterisystemer i samarbeid med Pixii – ett innvendig og ett utendørs. Formålet med dette er å kutte effekttopper og ta imot eventuell overskuddsstrøm. Batterisystemene gjør at Coop ikke trenger å utvide det eksisterende elektriske anlegget.
Totalt vil solcelleanlegget være på 3,73 MWp. Den årlige energiproduksjonen blir 2,85 millioner kWh, tilsvarende forbruket til 173 eneboliger.
På dagtid i sommerhalvåret vil kapasiteten omtrent matche behovet, mens det resten av året ikke vil kunne levere nok strøm. Med hovedlagerets omfattende kjøle- og fryseanlegg er kraftbehovet stort.
Det er her Solcellespesialistens pilotsystemer kommer inn i bildet. De arbeider med å utvikle et anlegg som vinterstid skal eliminere vektbelastningen fra snø ved å bruke spillvarme fra bygget til å smelte snøen.
– Vi jobber med ulike varianter som skal testes ut på et av de mindre takene. Det gjelder å finne en god løsning som samtidig er kostnadseffektiv. Målet er at vi ved hjelp av rør under panelene skal oppnå best mulig varmespredning og nedsmelting. Får vi systemet til å fungere slik vi tror, kan det installeres også der taket ikke er dimensjonert for å tåle vekten av både solceller og snø, sier Rør.
Han understreker at dette systemet vil kunne åpne for at andre bygg som ikke har restkapasitet til å installere tradisjonelle solcelleanlegg i fremtiden kan ta i bruk solceller.
– Vi er veldig glade for viljen Coop har vist til å satse på dette. De tar ansvar ved å betale for å kartlegge ny teknologi, sammen kan vi skape noe som vil kunne komme mange til gode. For oss har det vært både utfordrende og lærerikt, sier Rør.
På det meste har Solcellespesialisten hatt 15 personer i arbeid med prosjektet. De tar sikte på at alt av mekanisk installasjon skal være på plass før nyttår.
– Så blir det en innkjøringsfase utover våren. Solceller og batterier skal integreres med Coops energistyringssystem for å optimalisere den samlede effekten, sier Rør.
Økonomien i prosjektet vil påvirkes av strømprisen. Som den siste tiden har vist, kan den være temmelig uforutsigbar. Men investeringskostnadene og driftskostnadene for solceller er forutsigbare.
Det er LCOE (Levelized Cost of Energy) som er nøkkeltallet når man snakker om kost på solcelleanlegg. LCOE uttrykker gjennomsnittlig totalkostnad for kilowatt-timene som produseres i løpet av anleggets levetid.
– Sannsynligvis vil prisen på solenergien fra Coop-taket ligge på 35-40 øre per kilowattime over anleggets beregnede levetid på 30 år, sier Rør.
Dette ligger langt under markedsprisen på strøm så langt i høst.
Slik legger vi solceller på flate næringstak. Disse anleggene nedbetales på ca. 10 år.
Flate tak »
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
