Hvis du lukker øynene og tenker på hvordan et solcellepanel ser ut, hvordan vil du beskrive det?
Antakelig vil du beskrive et blå-aktiv eller sort panel med et antall tydelige celler ved siden av hverandre. Kanskje vil du også beskrive en masse sølvaktige ledere på kryss og tvers over hele panelet.
– Det du ser på kryss og tvers kalles bussbars og cellefingre. Disse har som funksjon å fange opp elektronene som skytes løs fra silisiumatomet når sollyset treffer overflaten, forklarer Ulrik Rør i Solcellespesialisten.
Vi har blitt med han og kollega Lars Kristian Aasbrenn til Solcellespesialistens enorme lager i Fredrikstad for å snakke om solcelleteknologi. Her kommer forsyningene inn via havnen i Fredrikstad, fra produsenter i både Kina og i Europa. Akkurat i dag går truckene i skytteltrafikk mellom reoler og trailere med solceller og montasjeutstyr som skal ut til ulike prosjekter rundt om i landet.
– Akkurat nå har vi nærmere 80.000 paneler her inne, sier Lars Kristian, en tydelig illustrasjon på veksten i solcellemarkedet i år.
Ulrik og Lars Kristian løfter fram et stort panel fra en pall med rykende fersk leveranse fra en av verdens største solcelleleverandører. Panelet representerer en ny generasjon paneler som Ulrik spår vil ta over solcellemarkedet.
– Hvor er alle bussbars og cellefingre her? De er vekk! Det vil si, de ligger på undersiden av panelet, forklarer han.
Denne teknologien er egentlig ikke ny. Slike paneler har vært på markedet en stund, men gjerne til dobbelt pris. Det er nå et skifte i markedet som handler om celle-teknologi og forbedringer i produksjonsmetoden av disse.
– Det som skjer er at vi beveger oss over fra P-type til N-type solceller. Nå har de løst alle produksjonsufordringer med N-type wafere. Dermed økes volumene, slik at produksjonen av N-type wafere nå er like billig som P-type wafere, hvis ikke billigere, fastslår Ulrik.
N-typen muliggjør andre måter å bygge opp en solcelle på. Lederne som var synlige på P-type solcellepaneler, i form av bussbars og cellefingre, kan legges på baksiden, noe som gjør at panelene får mye mindre degradering over tid.
Særlig degraderingen i starten av levetiden paneler basert på P-type wafere, der bussbars og cellefingre brytes ned av sollys og UV-stråling, blir eliminert med N-typen solceller.
– Der vi typisk har hatt 0,45 prosent degradering pr. år med P-type, er vi nå nede i 0,3 prosent. Dette har også gjort noe med garantiene fra produsent. Der panelene typisk hadde 12 års garanti fra produsent med P-type, er vi nå oppe på 15 år med N-type, forklarer ingeniørene fra Solcellespesialisten. Produsenten er rett og slett trygge på at produktet eldres bedre.
Med lavere degradering, vil panelene naturligvis produsere mer strøm gjennom levetiden. Men N-type paneler er også mer effektive i utgangspunktet.
Når bussbars og cellerfingre er flyttet fra framsiden til baksiden, blir det økt areal på cellen. Det alene øker virkningsgraden på cellen og modulen, siden det ikke er noen ledere på overflaten som opptar plass. En annen grunn til at det blir mer effektivt er at disse små lederne på P-type paneler faktisk kaster litt skygge.
– Vi får altså mer effektivt areal, vi får mindre lokal skygge, og dessuten tar vi mer effektivt opp de elektronene som blir slått løs av sola, sier Ulrik.
Han fortsetter med å illustrere med noen tenkte talleksempler: Ikke bare har et typisk 400 Wp panel blitt til 440 Wp, altså 10 prosent mer effektivt. Men den nye typen 440 Wp panel degraderes bare med 0,3 prosent til 426,8 Wp i løpet av de første 10 årene. Den gamle typen degraderes med 0,45 prosent fra 400 Wp til 382 Wp. Eksemplene han viser til er paneler med henholdsvis 21,2 og 23,2 prosents virkningsgrad.
– Dette hoppet i virkningsgrad er veldig høyt. Totalpakken har blitt enormt mye bedre, sier han.
Trendskiftet i solcelleindustrien har gjort at prisen på N-type-baserte solcellemoduler nå nærmer seg modulkostnaden på P-type-moduler. Systemkostnaden for kunde blir mer lik fordi det blir mer effekt pr. areal, noe som igjen er med på å bidra til at N-type kan lønne seg.
For økonomien i en solcelleinvestering, koker valget av paneler ned til pris på modulene, virkningsgrad og den effekten de gir, og degradering. I dette bildet kommer de helsvarte nye modulene nå så godt ut, at Solcellespesialisten er ganske sikre på at det er denne typen solcellepaneler som kommer til å dominere i årene som kommer.
– Lønnsomheten i disse panelene blir tydelig hvis man fokuserer på energikostnad og strømproduksjon over tid, i stedet for bare investeringskostnad, sier Ulrik.
– En annen fordel med disse panelene er jo også at de er estetisk mye penere. Dette betyr en god del særlig i boligmarkedet, men også for en del andre prosjekter i bedriftsmarkedet. De ser rett og slett mye mer moderne ut, kommenterer Lars Kristian.
For solcellekundene er det veldig enkelt å identifisere et mer effektivt panel. Fraværet av bussbars og cellefingre, som er lett å se, gir en mer effektiv overflate. Men det er også forskjell på N-type-paneler, noe Ulrik og Lars Kristian illustrerer med to tilsynelatende like paneler, men hvor cellene er litt større på det ene panelet.
– Det krever en del av oss som solcelleentreprenør å holde oss oppdatert på utviklingen i markedet slik at vi kan tilby riktige produkter til fornuftige anlegg til riktig pris og kvalitet. Derfor drar vi nå en hel delegasjon til Kina for å besøke en del av leverandørene, forteller Ulrik.
Det foregår en dreining i produksjonsleddene, der noen tidligere bare produserte wafere eller bare celler, og nå går over til å produsere hele moduler. Det gjør de for å ha kontroll på hele verdikjeden.
Ulrik og Lars Kristian forteller at alle som tilbyr de mest effektive panelene nå bruker N-type wafere, men det er mange ulike celle- og modulteknologier som benyttes også. Der modulprodusentene tidligere ikke kunne påvirke celleproduksjonen, dreier markedet over mot produsenter som kan utvikle alle stegene i verdikjeden til ferdig produkt.
– Det er kombinasjonen av wafer-teknologi, celleteknologi og modulteknologi som er viktig for kunden. Dette bruker vi mye tid og ressurser på, for å forstå produktene og kunne velge ut og foreslå rett solcellepanel til rett prosjekt, avslutter Ulrik.
Slik legger vi solceller på flate næringstak. Disse anleggene nedbetales på ca. 10 år.
Flate tak »
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
