I Norge er svært mange eldre boliger som lekker energi, noe som merkes på strømregningen. Boligbygg som er oppført frem til 90-tallet har ofte behov for en helhetlig oppgradering, slik at oppvarmingsbehovet reduseres, og dagens standarder blir tilfredsstilt.
Helge Aschjem, energirådgiver i Glava®, sier at husets ytre skall bør prioriteres når det er snakk om energieffektivisering. Det er viktig å tenke helhetlig, og ha en god plan for hvilke tiltak bør iverksettes først. Han har flere tips til de som ønsker å sette i gang:
Aschjem forteller at det er en rekke prinsipper for etterisolering som gjelder uansett om det er snakk om næringsbygg eller boligblokk.
– Det er ikke noe hokuspokus. Du får ikke noen god helhet i et bygg hvis du ikke tar hele bygget.
Han illustrerer med et bygg fra 50-tallet, som mange av borettslagene er.
– Der er hele bygget skikkelig dårlig. Skal du få en ordentlig effekt, må du gjøre noe med hele bygget.
Skal tiltakene rangeres, er det bytte av dører og vinduer, og etterisolering av yttervegger, tak, kjellervegger mot grunnen. I den rekkefølgen får man mest gevinst. Men du får ikke noe helhet i oppgraderingen, hvis du ikke oppgraderer hele klimaskallet.
Ifølge energirådgiveren er faren med å ikke tenke helhetlig at tiltak ødelegger for neste tiltak, som kanskje er minst like nødvendig.
– Si at du konkluderer med å bytte dører og vinduer, og gjør det. I neste omgang skal du tilleggsisolere veggen. Da må du flytte etter alle dører og vinduer som du byttet for noen år siden, ellers vil du bli stående altfor langt inne i vegglivet. Det ville bli en veldig dyr operasjon å flytte alle de vinduene etter.
– Et annet eksempel kan være hvis konklusjonen blir at man bare skal tilleggsisolere taket. Et naturlig neste steg vil da kunne være å tilleggsisolere ytterveggene, noe som gjør ytterveggene tykkere. Hvis du da ikke har hatt i tankene at du skal etterisolere veggen på et senere tidspunkt, så kan du ende opp med at takutstikket på huset ikke er stort nok til å gi den etterisolerte veggen nødvendig overdekning.
– Det vil føre til at den nye kledningen får et mye tøffere liv enn nødvendig i vårt norske klima.
Energirådgiverens råd er derfor å gjøre jobben skikkelig fra starten av, med helhetlige og moderne løsninger.
– Tenk helhetlig og langsiktig, og ikke dropp nødvendige tiltak fordi du har nådd kravet fra Enova på 20 prosent reduksjon av energibehovet. Det er veldig mange gode argumenter for å gå all in, forklarer han.
Enova lanserte nylig nye støtteprogram til energieffektivisering av borettslag og næringsbygg, og ønsker med det å motivere til mange gode energieffektiviseringsprosesser.
Det innebærer at Enova dekker 30 prosent av kostnadene, maksimalt 10 millioner kroner. Kravet er at man reduserer energibehovet i et eksisterende bygg med mer enn 20 prosent.
– Vi ønsker å stimulere etterspørselen etter energitiltak i bygg, styrke bruken av energimerkeordningen, og øke veksten i energitjenestemarkedet. Støtteordningen er særlig relevant for bygninger som har et betydelig potensial for forbedring av energistandard, typisk eldre og/eller energikrevende bygg.
Det sier Anna Barnwell, som er markedssjef for tjenesteyting og sluttbruk i Enova. Hun forteller videre at de har fått svært god respons fra markedet, og at det vil dukke opp mange muligheter til å søke.
– I første omgang blir det to runder nå i høst, men det vil være flere muligheter til å søke neste år.
Søknadsfristen for yrkesbygg er 27. oktober, mens for borettslag og sameier er fristen satt til 24. november.
Barnwell forteller at Enova ikke legger seg ikke opp i hvilke type tiltak som velges, men at det totalt sett blir en forbedring på minst 20 prosent.
– Det er opp til søker å bestemme hvilke energitiltak man vil gjennomføre for å oppnå målet. Alle energitiltak som bidrar til å redusere beregnet levert energi kan støttes. Bygningene må være energimerket.
– Det er også mulig å få støtte til en energikartlegging som gir dere full oversikt, og setter dere i stand til å velge de beste investeringene, sier hun.
Enova dekker inntil 50 prosent av kostnadene, maksimalt 400.000 kroner, til kartlegging av aktuelle energitiltak. Borettslag og sameier har også en støtteordning for energikartlegging.
Helge Aschjem forteller at ordningen er kjærkommen for alle borettslag og næringsbyggeiere som har ikke råd til å investere i energioppgradering uten støtte.
– Mange har ikke nok egenkapital til å ta opp lån, og er helt avhengig av støtte. For næringsbygg er det en stor investering for bedrifter og eiendomsforvaltere, så kort nedbetalingstid og stor energibesparelse, samt støtte for å utføre tiltak, er avgjørende for igangsetting, sier han og fortsetter:
– Det finnes også en del borettslag rundt omkring som har vedtak på igangsetting, men ikke penger til det. I et borettslag må regninga tas av de som bor der, og siden mange har kort horisont for hvor lenge de skal bo, ønsker de ikke å investere i energitiltak som innebærer økt husleie.
Aschjem jobber mye med begge disse gruppene, som ifølge han ikke alltid klarer å se det store bildet.
– For eksempel hvis du driver som utleier av næringsbygg, hender det ofte at leietakere krever at byggherren reduserer energiforbruket betraktelig for å opprettholde leieavtalen. Dårlig energimerking er dårlig for firmaprofilen, poengterer han.
Energirådgiveren har også holdt utallige kurs for borettslag med fokus på viktigheten av å legge fram regnskapet for tingene de skal gjøre.
– Tallene kan vris alle mulige retninger, men det er viktig at man forstår verdien man får igjen for investeringen over tid. Det er viktig å fremheve både verdiheving av bolig, lavere kostnader for oppvarming, muligheten for grønne boliglån, og ikke minst mer visuelt moderne boliger, som i tillegg har et langt høyere komfortnivå.
