Teknisk rom er hjertet i de fleste bygninger, enten det er næringsbygg, som kontorer eller industri, eller skoler, helsebygg og boligblokker. Bygningene har gjerne et areal der det er samlet anlegg for vannbåren varme, varmt tappevann og andre installasjoner. Vann og luft distribueres deretter rundt i bygget gjennom rør, etter at det er blitt varmet opp.
Oppvarmingen bruker energi, og koster betydelig mer i tider med høye priser på drift og strøm. Her er det altså potensiale for besparelser.
Stig Ronny Fredrikstuen, salgsingeniør i Glava®, har særskilt ekspertise innenfor VVS-løsninger. Han har noen tanker rundt hvordan det er mulig å redusere utgifter ved å sjekke status på anlegget.
– Mange har mye å hente på å optimalisere og isolere rør som går gjennom bygget. Vi ser mye gammelt og dårlig isolert på tekniske rom, i kjellere og på varmtvannsanlegg. Det kan spares betydelige beløp på oppgradere denne infrastrukturen, sier han.
Han viser til at et typisk kontorbygg kan spare flere titalls tusen kroner i året i energiutgifter.
Fredrikstuen forteller at Glava er behjelpelige med å beregne hvor store besparelser det er å hente på å isolere rør, hva tilbakebetalingstiden blir, og hvilke løsninger som passer best.
Ifølge Fredrikstuen har et teknisk anlegg ofte flere elementer som kan være sårbare for varmetap. Jo større dimensjon på rørene, jo høyere temperatur de har, og jo mer de brukes, desto mer utsatt er de for lekkasjer. Et element som er mest utsatt er sirkulasjon på varmtvann - det er ofte snakk om små rør, som har høy temperatur, og som går kontinuerlig. Varmetapet derfra kan være betydelig og kostbart.
For å utbedre anlegget er det viktig å starte med en befaring, der driftspersonell går inn i de aktuelle byggene og sjekker opp tilstanden:
– Vi må se på hvilke typer rør som finnes i anlegget, hvilke dimensjoner de har, hvor lenge de er i drift i løpet av en uke, en måned eller et år. Og det må registreres temperaturer. Ut fra registreringene kan vi sammen finne ut hvilke løsninger som passer best for det aktuelle bygget, sier salgsingeniøren.
På slike befaringer er det viktig at driftspersonell med kjennskap til anlegget, eller tilsvarende anlegg i lignende bygg, er med. Teknikere kan bidra med å få registrert gode data, som da danner grunnlaget for beregninger.
– Vi som jobber med teknisk isolering i Glava hjelper til med løsninger, beregninger og ikke minst opplæring i hvordan du kan utføre disse befaringene selv.
– De som driver med eiendomsdrift vil ha stor nytte av å kunne gjøre kalkulasjoner på egenhånd, da kan de raskt danne seg et helhetlig bilde, og sette opp prioriteringer for utbedringer i sine vedlikeholds- og utviklingsplaner.
Glava har også egne, nettbaserte verktøy som gjør det enkelt å gjennomføre beregninger på kostnader og besparelser.
– Vi tilbyr gode muligheter for å regne varmetap i kilowattimer, dette er jo kanskje det som er lettest å forstå hvis du kjenner kilowattimeprisen din. Det er enkelt å legge inn all data, og finne ut hvor mye kroner du kan spare hvert år, sier Fredrikstuen.
– Det er også lett å regne på tilbakebetalingstider. Hvis du gjør et tiltak på et næringsbygg, kan vi regne ut hvor lang tid det tar før tiltaket betaler seg.
Etter at hele tilstandsvurderingen er gjennomført, vil Glava rådgi hvilke produkter og løsninger som egner seg best for å etterisolere rørene. Forskjellige isolasjonsprodukter kan ha forskjellige kvaliteter, og beregningene gjøres opp mot de produktene Glava anbefaler.
– Dette er en rådgivning som hører med til prosessen vi tilbyr, forklarer Stig Ronny.
Han nevner samtidig at TEK17-standarden setter minstekrav for isolering, men det er ingenting i veien med å overgå standarden. Det vil i mange tilfeller kunne slå godt ut på både besparelser og tilbakebetalingstider.
Når befaringen og beregningene er ferdige, kan Glava også være behjelpelige med å formidle kontakt med utførende. Fredrikstuen forteller at mange har rørleggere eller isolatører de foretrekker å benytte til jobben, men om en kunde ikke har det, vil de få tips om hvem de kan ta kontakt med for å gjennomføre etterisoleringen.
Jobben blir ofte gjort i løpet av noen dager, og medfører ikke driftsstans. Det beste er at besparelsene merkes fra første sekund.
Stig Ronny nevner avslutningsvis at det faktisk ikke bare er energitap som gir en god grunn til å etterisolere rør:
– Du kan også isolere for å unngå kondens, som kan føre til skader. Kondens på kjølerør er for øvrig et annet tegn på at du har energitap. Ikke minst er isolering av rør relevant med tanke på HMS. Det finnes rør som er så varme at de bør isoleres fra folk, slik at de ikke brenner seg. Dette er noe vi ser særlig i forbindelse med industrilokaler, der det kan være potensial for brannskader. Vi har løsninger for det også, sier Stig Ronny Fredrikstuen.
