.jpg)
Mellom 1969 og 2007 ble det deponert rundt syv millioner tonn avfall på 530 hektar store Grønmo avfallsdeponi. Arealet tilsvarer 1,5 ganger størrelsen til hele Frognerparken. Dette gjør at det i flere tiår fremover vil være behov for etterdrift og miljøovervåkning av deponiet.
Området eies av Oslo kommune og forvaltes av Bymiljøetaten. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har ansvaret for etterdriften av deponiet.
Gjennom et innfløkt system av rør og brønner, fanges gass og forurenset sigevann opp, mens avfallet under bakken brytes ned. Gassen transporteres til energigjenvinningssentralen på Klemetsrud eller brennes i fakkelen, mens sigevannet samles opp i tre sigevannsbassenger for biologisk rensing.
— Sigevannet inneholder mange partikler som fester seg til rørene med tiden. Disse skal også sedimentere i en av oppsamlingsbassengene våre, slik at man begrenser deres innføring til offentlig avløpsnett. Det oppstår jevnlig behov for spyling av rør på anlegget, og innimellom også behov for å tømme sedimenteringsbasseng, forklarer overingeniør Wioletta Woronai i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
Worona er i dag ansvarlig for miljøovervåkning av sigevannsanlegg og gassanlegg på Grønmo. Hun opplyser at denne prosessen gjennomføres ca. to ganger i året.
– I forbindelse med det må vi stenge inn- og utløp på de aktuelle bassengene, og eventuelt endre sigevannsretningen dersom vedlikeholdsarbeider skal pågå i flere dager.
Hun forteller at forberedelser før vedlikeholdsarbeider var veldig tungvint før automatiseringen.
– Ventilene vi brukte før var tunge å åpne og stenge, så det gikk mye tid og krefter til å endre sigevannsretningen, forteller overingeniøren, mens hun demonstrerer den gamle fremgangsmetoden.
– Den nye løsningen er helautomatisert, så jobben nå er mye enklere. Alt jeg trenger å gjøre er å trykke på en knapp.
Det er J.S.Cock som har stått for leveransen av komplett system inkludert aktuerte ventiler, PLS (programmerbar logisk styring) styreskap og kommunikasjon.
Grønmo er en attraktiv inngangsport til Østmarka. Nå som avfallsdeponiet er lukket, skal området åpnes for Oslos innbyggere og tilrettelegges for en rekke ulike aktiviteter.
Deponiet på Grønmo ble formelt avsluttet i juni 2019, og ansvaret for etterdrift ble overført fra Renovasjons- og gjenvinningsetaten til Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Hovedtiltakene i forbindelse med avslutningen ble gjennomført i 2015-2017.
– I 2018 fikk vi på plass et system for automatisk overvåking. Vi kan følge trender på diverse parametere, som gir oss mye mer informasjon over prosessene og forhold i deponiet. Det er også mulig å fjernstyre en del ting fra PC-en, forteller Worona.
Morten Steinset i J.S.Cock har vært ansvarlig for leveransen, og mener at Grønmo nå er godt rigget for fremtiden.
– Med dette systemet som inneholder PLS og aktuerte ventiler, er Grønmo-anlegget godt tilrettelagt for fremtidige behov, blant annet med automatisert styring og overvåkning av hele prosessen, forteller han.
Se ledige stillinger i J.S.Cock »
Steinset forteller at sikkerhetshensyn har vært styrende for valg av ventiler på dette prosjektet.
– Styringsventilene vi har installert er produsert i Sveits, og har multi-turn aktuator med manuell overstyring, slik at de kan betjenes ved strømbrudd. Multi-turn aktuatoren er låst både fysisk og med kode så uvedkommende ikke kan tukle med anlegget, forteller Steinset.
Til elektroinstallasjonen brukte J.S.Cock samarbeidspartneren Solberg Elektro. Daglig leder Morten Solberg i Solberg Elektro er spesialist på installasjoner i eksplosjonsfarlige områder.
– Dette var et typisk område hvor vi måtte gjøre en risikovurdering på eksplosjonsfare knyttet til metangass, for å kartlegge hvilke soner og forhold du har rundt deg, forteller Solberg, som tidligere har jobbet mye innen olje- og gass.
Men ifølge han var den største utfordringen at installasjonen måtte sys inn i en eksisterende installasjon, og at de jobbet under nokså trange forhold.
– Slike tilpasningsprosesser krever god fagkompetanse og kunnskap med hensyn til valg av utstyr og løsning. Vi er helt avhengig av gode leverandører rundt oss for å få ting til å spille, som er tilfellet med J.S.Cock. De har god kunnskap om hva som skal skje, ikke bare med egne produkter, men også elektro og andre eksterne signaler, poengterer Solberg.
Han opplever at kravet til automatisering blir høyere og høyere.
– Det å ha lokal styring krever mye oppmerksomhet og ressurser, så det å samle sentrale funksjoner for overvåkning og kontroll, har stor verdi for kundene våre, sier Solberg.
J.S.Cock er en av Norges ledende leverandører av ventiler, instrumentering og komplette prosessutstyrspakker, i tillegg til å konstruere og utvikle egne ventiler.
– Samarbeidet vårt fungerer veldig godt. J.S.Cock er et kompetanseselskap med en god kombinasjon av riktig produktmiks, solid fagkunnskap og å være serviceinnstilt. De tør å dele kunnskapen sin og lære opp folk ute i felt, forteller Solberg.
I januar 2020 ble InLine Prosess innfusjonert som en egen instrumenteringsavdeling i J.S.Cock. Dette gjør at selskapet nå kan tilby langt bredere kompetanse og produktsortiment innenfor instrumentering, ventiler og pumper, samt å kunne håndtere større prosjekter og anbud der både ventiler, instrumentering og pumper er involvert.
– Det som er unikt med J.S.Cock er at de har valgt å være en leverandør som tør å ha mange varer på lager, så vi får reservedeler umiddelbart. Det hender relativt ofte at vi er hos dem for å hente deler når det er bråhast. Nedetid kan være ekstremt dyrt, og ikke minst uheldig for kundene våre, så tilgjengeligheten på varer er verdifullt, avslutter Solberg.
