– Mange aktører innen kraftkrevende industri ser nå på aktuelle arealer for å installere solcelleanlegg på bakken, sier Aksel Pettersen i Solcellespesialisten.
For akkurat som det er en tydelig trend å ta fasadene i bruk til solceller, ikke bare takene, opplever den landsdekkende solcelleentreprenøren nå at flere tar kontakt for å få solcelleanlegg også på bakken. Det er et stort behov for billig, kortreist strøm, og derfor vurderes både fasader og arealer på bakken i større grad enn før.
På en fjellknaus bak et fryselager i Rakkestad, inneklemt mellom skogen og fasaden, har Solcellespesialisten nylig installert et stort bakkemontert solcelleanlegg. Dette i tillegg til et stort anlegg på takene til bygningene.
Det er grå arealer som dette flere og flere nå vil ta i bruk for solcelleanlegg.
– Med grå areal mener vi ofte arealer som allerede er nedbygd natur. Her var det et hjørne av en tomt som allerede var regulert for industri, og uegnet til noe annet, forklarer Pettersen.
Området på tomten bak fryselageret ble aldri benyttet da det ble bygd. Det var fjellknauser og ulendt terreng, som derfor ble planert ut til to flater for å få plass til nesten en halv MWp med solceller.
Rundt om i landet finnes det mange slike grå arealer i tilknytning til industritomter og industriområder. Det kan være ubenyttede arealer eller nedlagte tomter, grustak, deponier og lignende. Mange av disse områdene er veldig egnet for solstrømproduksjon. Enten i tillegg til takarealer, eller i stedet for taket dersom taket er uegnet for solcelleanlegg.
– Vi snakker med flere industrikunder som eier tomteareal som de ikke kan bruke til noe, som allerede er regulert til industri og som står tomt og ubrukt, sier Pettersen.
For fryselageret i Rakkestad gikk det veldig fort å få på plass det bakkemonterte anlegget.
– Her eide kunden vår hele arealet. Fjellknausen lå på samme tomt som resten av bygningsmassen. Når det kun er snakk om én eiendom, slik som her, er det enkelt å få til noe, sier Pettersen.
– Per nå er det litt mer komplisert dersom det er to eiendommer. Da blir det en god del mer søknadsarbeid og administrasjon for å få lov til å trekke en kabel mellom eiendommene. Her hadde vi ikke de utfordringene med lovverket med tanke på eiendom og nett, fortsetter han.
Den såkalte nærenergireformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni, tar imidlertid sikte på å fjerne en del slike regulatoriske hindre, slik at det blir enklere å dele lokalprodusert strøm og installere energilagring for flere bygg.
– Anlegget på Rakkestad er nøyaktig det nærenergireformen skal legge til rette for. Det handler om å produsere strømmen lokalt og i nærheten av der den trengs, uten å bygge ned urørt natur, sier Pettersen.
For fryselageret på Rakkestad er sola nærmest en perfekt energikilde. Her er energiforbruket høyest når sola skinner som mest – midt på dagen og midt på sommeren.
– Solceller er spesielt godt egnet på fryselagre. Strømforbruket er gjerne aller størst når solcellene produserer mest. Men denne type solcelleanlegg er i grunnen noe all kraftkrevende industri bør se på, enten det er sementfabrikker, metallindustri eller annen tungindustri.
I bakkemonterte anlegg benyttes nesten bestandig såkalte bifacial-paneler. Det betyr at det er solceller også på undersiden, som fanger opp reflektert sollys. Bak fryselageret står panelene på stativer i en vinkel på 35 grader, rettet mot sør.
– Akkurat det er et kjempepoeng for et fryselager hvor de har desidert høyest strømbehov på sommeren, når det er varmt, sola steker og solcellene produserer mye. Her oppnås 25 prosent høyere produksjon enn på et typisk takmontert anlegg på samme effekt, forklarer Pettersen.
– Et bakkemontert anlegg av denne typen er 10-15 prosent dyrere pr. installert effekt enn anlegg på flate tak. Men pr. kWh som produseres er det billigere. LCOE er lavere, sier Pettersen.
LCOE står da for «levelized cost of energy» og er et mål på prisen per produserte kWh gjennom anleggets levetid, et mål som alltid beregnes under prosjekteringen av et solcelleanlegg.
Å utnytte ressursene i allerede nedbygd natur er et stort poeng ved nærenergireformen. Under byggingen av anlegget i Rakkestad ble det også benyttet overskuddsmasser for å planere ut området bak fryselageret.
– I tillegg har vi gjenbrukt gamle jernbanesviller i betong som ballast for stativene som solcellene er montert på. Dette er jernbanesviller som ellers bare ville ha blitt deponert et sted og aldri bli brukt noe mer, så miljøprofilen her er ganske unik, sier Pettersen.
– Svillene gir oss noen hundre kilo med ballast pr. fot på stativene, så dette holdes godt på plass og er dimensjonert godt innenfor den vindlasten som gjelder her.
Ballastbaserte anlegg er en av flere metoder for fundamenteringen av bakkemonterte solceller. Solcellespesialisten har også levert anlegg som sitter på plass ved hjelp av jordankre eller på stolper banket ned i grunnen av autonome pælemaskiner. Det er anleggets størrelse og grunnforholdene som avgjør hvilken metode som egner seg best.
– Vi kan også levere enkle ballastbaserte stativer som kan plasseres utenfor bygg og for å installere småskalaanlegg veldig raskt, noe som kan være aktuelt for både hytteeiere og bønder.
— Vi har allerede bred erfaring med bakkemonterte anlegg, og forventer at dette er noe vi kommer til å levere mer av framover, spesielt når nærenergireformen trer i kraft, avslutter Pettersen.
