.jpg)
Med økte strømpriser og redusert nedbetalingstid på solceller, så har størrelsene på solcelleanleggene som Solcellespesialisten installerer vokst. Samtidig med det ønsker flere å utnytte fasaden til strømproduksjon.
– Solcelleløsningene for fasade har blitt mer hyllevare, som igjen har ført til at prisene har falt drastisk.
Det sier Anne Marte Minge Engh, som jobber som prosjektleder i Solcellespesialisten. Hun forteller at mange dermed har fått øynene opp for fordelene med solceller på fasaden av bygg.
.jpg)
– Fordelen med solcelleanlegg på fasade er at det produserer mer i vinterhalvåret enn et tilsvarende solcelleanlegg på flatt tak. Både fordi solcelleanlegg på tak kan bli dekket av snø, men også fordi det er en fordel med høyere vinkel på solcellepanelene om vinteren. Om vinteren koster også strømmen mer, så strømmen fra fasademonterte solceller blir desto mer verdifull, poengterer hun.
Solcelleanlegg på tak har ofte en brattere produksjonskurve med størst produksjon sen vår, sommer og høst, mens fasadeanlegg har en jevnere produksjonskurve fra mars til oktober.
– I tillegg er strømprisen gjerne lavere når takmonterte anlegg produserer mest midt på dagen, så det er mye å hente på å ha produksjon fra fasade morgen og ettermiddag, legger hun til.
– De rimeligste fasadeløsningene for lagerbygg koster omtrent det samme som et takmontert anlegg. Årsproduksjonen er også tilnærmet lik, men med en større andel produksjon på vinteren, så derfor har dette blitt mye mer interessant for kundene våre nå, forklarer Anne Marte.
Hvorvidt man har nytte av solceller på fasaden kommer til syvende og sist an på forbruket.
– Vi prøver alltid å designe anlegget etter forbruket. Hvis et industribygg har mange maskiner som starter om morgenen, er det lurt å ha produksjon fra østvegg. Øst- og vestvegg gir en jevnere produksjonskurve, som også mange er opptatt av.
.jpg)
På fasader kan det installeres like mange solceller per kvadratmeter som på skråtak, men installasjonen tar noe lengre tid.
– Det er litt høyere tidsbruk for montering på fasade sammenlignet med tak, og koster derfor litt mer enn standard installasjon på tak. Grunnen til det er flere komponenter og at installasjon av festesystemet tar litt lenger tid, fordi man må kjøre opp og ned med liften og bevege seg mer.
– På industribygg med lang fasade må man kjøre en del fram og tilbake med lift, og da spiller terreng også inn. Vi foretrekker å bruke sakselift, så det er viktig med stabilt og flatt underlag, som ikke alltid er tilfellet, fortsetter hun.
Anne Marte forteller at mange av deres profesjonelle kunder har ambisiøse energimål og et ønske om å fremme grønne løsninger og sine egne grønne tiltak.
– Solcellepanel på fasade er mer synlig enn på tak, og gjør det dermed enklere for kundene å vise at de har solceller. For de som ønsker å forsterke byggets miljøprofil kan man velge BIPV, der cellene er mer fremtredende.
BIPV (bygningsintegrerte solceller) erstatter kledningen på fasaden. Dette gir besparelser i materialbruk, sammenlignet med tradisjonelle løsninger der solcellepanelene monteres over eksisterende taktekke eller kledning.
– Slike integrerte solcelleløsninger kan derfor være fornuftig på nybygg eller når et gammelt tak eller kledning likevel skal byttes ut, sier Anne Marte.
Solcellespesialisten leverer alle typer bygningsintegrerte solcelleløsninger, og har erfaring med dette i alt fra store prestisjeprosjekter som ZEB i Trondheim, Powerhouse Brattørkaia i Trondheim og Powerhouse Telemark i Porsgrunn, til eneboliger.
– For de som velger BIPV er det gjerne ikke bare det økonomiske som er målet, men faktorer som det estetiske og energimål spiller også inn.
Ofte installerer de integrerte fasadeløsninger når kunden har ambisiøse energimål og det ikke er mulig å komme i mål med takmontert solcelleanlegg alene. Det kan da være med på å gjøre at prosjektet oppnår nullhus- eller plusshus-standard og BREEAM-sertifisering.
– Om man trenger energiproduksjon og ønsker en glassfasade i en spesiell farge eller struktur uten synlige celler, så har vi BIPV-løsninger for det også, opplyser hun.
Hvis lønnsomhet er det viktigste, anbefaler hun imidlertidig BAPV (bygningsanvendte solcellesystemer).
– BAPV er vanlige solcellepaneler, som består av standardmoduler med festesystem for fasade. Det gir et helt annet kostnadsbilde sammenlignet med BIPV, som er en mer custom løsning.
– På Verket Panorama i Verksbyen i Fredrikstad har Solcellespesialisten og arkitekt vært med fra starten av, og integrert standardmoduler i fasadedesignet. Det gir et betydelig hyggeligere kostnadsbilde enn custom moduler, i tillegg til at det ser pent ut, legger hun til.
Anne Marte forteller at de fleste industribygg har fasader som egner seg godt til solceller, og at de ofte har god nytte av å kombinere tak og fasade, som fortsatt vil gi en del produksjon på vinterstid.
– Industribygg med sandwichelementer og store rene flater uten så mye vinduer og utstikk på veggene er et godt utgangspunkt.
Men de merker også at stadig flere privatpersoner ønsker solceller på fasaden på eneboligene sine.
– Vi har fortsatt ikke vært borti noe som er uegnet, og finner stort sett løsninger uansett om det er snakk om trefasade, betong eller sandwichelementer.
Når det gjelder designet på solceller til fasade, er det kun fantasi og lommebok setter begrensninger.
– Vi kan levere hvilken som helst farge, mønster, trykk, samt ulike finisher med glossy/matt/blank uttrykk. De fleste ender likevel ofte på svart, siden det oppnår høyest produksjon. Det er også mulig å få solceller integrert i vinduer, glassgelendere, pergolaer, og så videre.
– Jeg tenker at alle som har egnede flater for solceller på vegg, vil i fremtiden også installere der på lik linje med tak, avslutter hun.
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
