tu ekstra

Her er teknologiene som forandrer utdanning for alltid

Dan Lejerskar i et VR-rom på Eon-senteret i Elverum.
Dan Lejerskar i et VR-rom på Eon-senteret i Elverum.

– Husker du filmen the Matrix? Der bare laster de kunnskap inn i hjernen, og så kan du Kung Fu i løpet av noen sekunder. Der er vi kanskje om ti år, sier grunnlegger Dan Lejerskar i Eon Reality.

Visjonen hans er intet mindre enn «Mennesket 2.0», som støttes fortløpende av teknologi og har en meningsfull rolle selv i et arbeidsmarked som preges av roboter og kunstig intelligens.

Og dette er ikke bare et sprøtt framtidsscenario, allerede nå kan et knippe teknologier gi enorme fordeler innenfor kunnskapsformidling.

AR og VR

Teknologiene vi snakker om er primært utvidet og virtuell virkelighet, mer kjent på engelsk som «augmented reality» (AR) og «virtual reality» (VR). Eon Reality forkorter det hele bare til AVR, fordi det er teknologier som uansett forventes å smelte sammen i løpet av de neste årene.

Veldig kort sagt handler virtual reality om en helt kunstig virkelighet, der sansene lures til å oppleve noe som ikke fysisk finner sted. Som regel med egne VR-briller. Augmented reality blander kunstige elementer inn i den virkeligheten som faktisk finnes framfor deg, med briller eller bare en mobilskjerm. Dette kan oppleves som realistiske hologrammer rett foran deg.

Teknologier som endrer verden

Teknologi er en en av verdens raskest voksende industrier, og mye av det vi så på som umulig for noen år siden betrakter vi som en selvfølge i dag.

I denne serien ser vi på hvordan teknologi kan bidra til å løse store verdensproblemer.

Serien består så langt av disse temaene:

1. Her er teknologiene som forandrer utdanning for alltid (denne artikkelen)

– Kan ikke vente på Matrix

AVR gir noen helt spesielle muligheter innen utdanning og trening. Og det haster å begynne med å utnytte disse mulighetene, skal vi tro Eon-grunnleggeren:

– Vi må rett og slett øke hastigheten i kunnskapsoverføringen mellom maskin og menneske. En gang i framtiden kan vi gjøre det direkte og nevralt som i Matrix, men det kan vi ikke vente på. Nå kan vi bruke metoder som virtuell trening for rask og effektiv kunnskapsoverføring, sier Dan Lejerskar.

På Hamar og Elverum er Skandinavias første Eon-senter etablert, med både tilknyttede bedrifter og et høyskolestudium i AVR-teknologier. Her utvikles det løsninger i høyt tempo, i samarbeid med tilsvarende sentere over hele verden.

Brannvesenet tester

På Elverum møtte vi på to brannmenn som fikk testet ut høydeskrekken sin i VR. De sto bare 3 centimeter over bakken, men øynene og hjernen fortalte dem at de sto i tusen meters høyde på en tynn planke. Det ble en sterk opplevelse.

– Jeg ser jo at dette kan være svært nyttig til beslutningstrening for våre folk. De fleste opplever ikke så mange store hendelser i virkeligheten, men på denne måten kan de likevel få god trening til å takle slike situasjoner. Jeg ser også for meg at dette kan fungere som opptrening etter sterke opplevelser i tjenesten, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.

Trening er avgjørende

Det er nettopp slik trening Eon anbefaler å starte med, scenarioer med lav sannsynlighet og stort skadepotensiale. Dette gjøres allerede i mange større bedrifter innen beredskap og industri, ikke minst store internasjonale oljeselskaper. En ting er de rent praktiske oppgavene man skal lære å utføre riktig, men det handler også mye om trening.

Når man står midt oppi en krise er det viktig å kunne ta gode beslutninger raskt, og virtuell trening gir mye bedre forutsetninger for å gjøre dette riktig når det smeller.

Etter hvert kan treningsmetodikken overføres til flere områder, og gjøres både raskere og mer effektivt. For en bedrift kan treningen foregå omtrent slik:

Brannsjef Nils-Erik Haggenrud ler av høydeskrekken til kollega Knut Bjørnseth. Helt til han får prøve selv. Foto: Eirik Helland Urke
Brannsjef Nils-Erik Haggenrud ler av høydeskrekken til kollega Knut Bjørnseth. Helt til han får prøve selv.
På Eon-senteret i Elverum finnes det ulike verktøy for interaktiv læring. Foto: Eirik Helland Urke
På Eon-senteret i Elverum finnes det ulike verktøy for interaktiv læring.
  1. Grunntrening ved hjelp av VR. Aktuelle scenarier trenes på i simulator, gjerne i form av relativt enkle VR-briller. Det kan være nok å lære grunnprinsippene, ettersom mer spesifikk trening kan utføres ved behov senere.
  2. Tilgang til enkle øvelser og informasjon gjennom personlig mobiltelefon, som man kan bruke til egentrening og oppdatering når som helst.
  3. I felt kan man bruke AR-briller eller gjerne solide nettbrett som gir relevant og spesifikk informasjon i sanntid om problemet som skal løses foran deg. Da kan man holde skjermen foran det som skal gjøres noe med, og få visuell veiledning til minste detalj.

McDonalds og kjernekraftverk

Disse prinsippene kan benyttes til alt fra McDonalds-restauranter til kjernekraftverk, skal vi tro Eon-grunnleggeren. Og det gjøres faktisk. Det finnes også en rekke muligheter innen petroleum og annen industri.

Foreløpig finnes det ingen AR-briller som er sertifisert for industriell bruk i felt, men det finnes solide nettbrett som fungerer til samme formål enn så lenge. Utviklingen på dette området går nå meget raskt.

– Vi ser hvordan AR og VR kommer nærmere hverandre som teknologier, og antakelig vil bli én og samme brille om få år. Du kan få fordelene med begge teknologier samlet, samtidig som ulempene vil forsvinne. Kanskje blir det semi-transparente briller, som i større grad kan oppfatte situasjonen rundt deg med sensorer og kunstig intelligens. Etter hvert vil VR og AR bare være en semantisk forskjell, tror Eon-grunnlegger Dan Lejerskar.

Flere aktører

Eon-senteret på Hamar blir en stor aktør innenfor AVR og utdanning i Norge, men det finnes flere aktører som har begynt å bevege seg inn på dette området. Trainor i Tønsberg er blant e-læringsbedriftene som nå har begitt seg ut på VR som plattform for opplæring rundt el-sikkerhet. De legger inn praktiske øvelser for jobbing i risikofylte områder, som plattformer, anleggsplasser og høyspentanlegg.

Electri City. Foto: Trainor
Electri City.

De har skapt 3D-verden Electri City ved hjelp av spillteknologi, og nå blir dette også tilgjengelig i VR.

– Det er klart de aller fleste syns det er gøy med VR, men det er jo først og fremst læringseffekt og praktisk nytte vi er ute etter, sier kreativ leder Kåre Vegar Sund i Trainor.

Målet er å glemme teknologien og oppleve situasjonene så realistiske at de gir reell trening.

Krisetrening

Sikkerhet blir en av de viktigste satsningene for Eon-senteret på Hamar også, spesielt siden selskapet Crisis Training på Elverum allerede er med i satsingen. De har bygget en egen simulert kommune, der man enkelt kan spille ut ulike krisescenarier som må løses underveis.

En annen form for sikkerhetstjenester handler om terrorbekjempelse, og også der vil Hedmarks-miljøet få en sentral rolle. Da handler treningen om å gjenkjenne mulige terrorister eller mistenkelige gjenstander. Også her kan man se for seg at AR kan bli nyttig på sikt, ved å gi informasjon i sanntid om det man ser ute i felt.

Det nye Eon-senteret på Elverum ble åpnet 29. juni i år. Foto: Eirik Helland Urke
Det nye Eon-senteret på Elverum ble åpnet 29. juni i år.

Kan forandre alt

I rekken av muligheter for AVR danner det seg et større bilde av hvordan denne teknologien kan forandre alt som handler om utdanning og opplæring. Selv om bøker og foredrag har hatt sin gode misjon i mangfoldige år, er det ikke nødvendigvis den beste måten å sikre kunnskapsoverføring på.

– Det er ikke så viktig å pugge ting lenger, det meste kan uansett googles når man trenger det. Det viktige nå er å lære hvordan man i praksis løser problemer og utfører oppgaver. Man må trene i relevante miljøer. Og man trenger ofte bare å lære grunnprinsippene, mens detaljene kan læres på direkten med AR når situasjonene oppstår. Med AVR lærer man altså mye mer, på kortere tid og med færre ressurser, sier Dan Lejerskar.

Erstatter ikke bøkene

Han understreker at teknologien ikke nødvendigvis kan brukes til alt, eller erstatte bøkene helt med det aller første.

– Men det finnes noen lavthengende frukter, innen for eksempel helse, produksjon, luftfart, sikkerhet og energi, sier Lejerskar.

Han har ikke særlig tro på ideen om borgerlønn som erstatning for et arbeidsmarked som etter hvert overtas av roboter og kunstig intelligens, slik for eksempel Mark Zuckerberg i Facebook har tatt til orde for.

Mer enn lønn

– Arbeidslivet er så mye mer enn lønn. Det handler om ting som identitet, tilhørighet og mening. Med AVR-støttede mennesker kan vi demokratisere kunnskap og dra nytte av teknologien til læring gjennom hele arbeidslivet. Vi øker hastigheten på kunnskapsoverføringen mellom menneske og maskin, sier Dan Lejerskar.

– Det er dette vi kaller «Human 2.0».

Dan Lejerskar studerer hvordan hjertet hans fungerer. Foto: Eirik Helland Urke
Dan Lejerskar studerer hvordan hjertet hans fungerer.
Powered by Labrador CMS