Dag er teknologen bak Telenors milliardoppkjøp

New York: Tapads åpne kontorlandskap på adresse 60 Madison Avenue er fylt til randen med arbeidsstasjoner. Flere flyttekasser står rundt omkring i de lyse lokalene. I løpet av fem år har selskapet vokst fra 0 til flere hundre millioner kroner i omsetning.

Etter at Telenor kjøpte Tapad for 360 millioner dollar for knapt ett år siden har organisasjonen akselerert. Og det er ingeniøravdelingen som vokser raskest: I løpet av 2017 vil avdelingen runde 100 ansatte, av totalt 216.

Nå skal startup-suksessen etablere seg i Norge. Nå i januar åpner Tapads Oslo-kontor.

Teknisk sjef i Tapad, Dag Liodden, kommer i følge med to fra selskapets PR team. Han ser ikke ut til å være preget av at det er travle tider, men drar ofte på smilebåndet og bruker god tid selv om han har ventende avtaler.

Liodden har vært involvert i alle nyansettelser siden han startet Tapad sammen med seriegründer Are Traasdahl i 2010. Det siste året har det blitt mindre personalansvar og en større rolle i selskapets strategiarbeid.

Det er ikke Dag Liodden som har preget overskriftene, når mediene har skrevet side opp og ned om Tapad-suksessen. Etter salget til Telenor skrev norske medier om den ukjente nordmannen som hadde gjort milliardkuppet. Det var Are Traasdahl.

Om dét sier Liodden;

– Are og jeg har nesten perfekt komplementerende egenskaper. Han har teft for forretning, store ideer og en fantastisk evne til å bygge relasjoner. Jeg har fokusert mer internt på å utvikle teknologi og organisasjon for å beveger oss fremover.

• Supergründer: Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt

Programmering som lidenskap

Liodden beskriver seg selv som en teknolog og nerd. Etter studiene fortsatte han å jobbe som utvikler i Giant Leap Technologies AS, et Oslo-basert teknologiselskap som han startet sammen med noen studiekamerater på NTNU.

Både Liodden og Traasdahl er sivilingeniører fra NTNU, og uteksaminerte med et års mellomrom. Men det var ikke før mange år senere at de først møttes.

Programmering har alltid vært en lidenskap. Da han begynte på universitetet hadde han allerede programmert profesjonelt i flere år.

Liodden visste ingenting om reklame- og markedsføringsbransjen før han flyttet til New York i 2011. I dag er Tapad verdensledende innen annonseringsteknologi og leverer produkter til de største reklameselskapene i USA. Blant kundene er også giganter innen bank og finans (Citibank, American Express, JPM Chase), og i telecom (AT&T, T-Mobile, Verizon, Telenor).

– Grunnen til at jeg valgte økonomi i stedet for ren datateknikk, var fordi jeg trodde jeg var utlært som programmerer. Der tok jeg heldigvis feil, ler han.

– For meg er universitetet først og fremst et sted man kan “lære seg å lære”. Han er redd for at det kan høres ut som en klisjé.

Med Tapad har Liodden utviklet et avansert annonsestyringssystem basert på algoritmer, som gjør det mulig å spore en bruker på tvers av medieplattformer; mobil, nettbrett, TV og PC. Ved å styre kampanjer til rett enhet til rett tid, skal effekten for annonsøren bli adskillig bedre.

Tapads kunder betaler altså for å få enda bedre kundeinnsikt, samt å kunne skreddersy annonsering til unike brukere. Det ligger det stor verdi i.

– Jeg ante ikke hvem Are var da han først tok kontakt, sier Liodden.

Dette var i 2010 da Traasdahl hadde solgt Tumbplay til Clear Channel og hadde tatt fri for å utvikle ideer. Han hadde sett at det lå store muligheter i mobilbransjen i USA, hvis man hadde en god teknologi og bra folk.

Men det som utgangspunkt, lot Liodden seg overtale til å flytte til New York.

Å gjøre noe vanskelig enkelt

I løpet av de første seks månedene jobbet Liodden og Traasdahl med konseptutvikling for å bedre brukeropplevelse av mobilreklame med interaktive løsninger. De så snart at utfordringen lå i å kunne koble sammen de ulike enhetene.

– Hvis man har et innlysende problem som er veldig vanskelig å løse, er det et godt tegn, sier Liodden. Det var i det øyeblikket de skjønte at Tapad kom til å bli stort.

– Hvordan jobbet dere videre med ideen?

– Vi startet slik de fleste gjør innen softwareutvikling — med å lage den enklest mulige løsningen og bygge videre på den. Og vi tok sjanser, sier Liodden og forteller:

– Dagen før vi hadde intervju med Techcrunch (amerikansk teknologimagasin) sa Are til meg: Kan vi ikke lage en presentasjon for å demonstrere cross-device retargeting til intervjuet? Det endte med at vi laget en hack som var basert på IP adresser. Det ble vår første versjon.

Siden den gang har teknologiutviklingen gått i rykk og napp og gjennom flere revisjoner. Nå er de i ferd med å gå inn i storversjon 5.0.

• Arbeidsledig oljeingeniør? Dette bør du droppe i søknaden til andre bransjer

Vil forenkle stordata-analyse

Teknologiutvikling er en kontinuerlig prosess, man må hele tiden jobbe med små inkrementelle forbedringer samtidig som man tenker langsiktig, sier Liodden.

– Hva blir de største utfordringene for Tapads teknologiutvikling?

– Tapads 2020-strategi er å fortsette med produktutvikling, samtidig som vi også bygger flere plattformer som gjør det mulig for våre partnere å gjøre analyser i kompliserte datasett uten å kunne alle detaljene underveis, uten oppfølging fra våre folk.

Helt fra starten har håndtering av stordata vært en utfordring. I dag har Tapad totalt 17 petabyte (17000 Terabyte) under aktiv analyse, og dette er bare for det amerikanske markedet.

– Fordi vi har så mye data kan en spørring (kommando for å hente opplysninger fra en database) ende opp med å generere tusenvis av CPU-timer med analyser. Vi vil øke effektiviteten ved å heve abstraksjonsnivået på plattformen slik at det blir enklere å håndtere analyser av store datasett, forteller Liodden.

Tapad vil fortsette satsing på datavitenskap og maskinlæring, og har ti ansatte med doktorgradbakgrunn som jobber med sine spesialområder.

Beholder startup-ånden med Telenor

En annen utfordring er å beholde entreprenør og innovasjonsånden etter som selskapet vokser. Liodden mener løsningen ligger i at Tapad fortsetter å bestå som en frittstående, selvstendig startup for å kunne fortsette å være ledende på markedsteknologi.

– Telenor har vært klare på at de ikke skal pålegge oss like organisatoriske prinsipper som i en telecom, sier Liodden og legger til:

– Det er fordi vi må kunne omstille oss og reagere raskt på endringer i markedet for å kunne være konkurransedyktige. Vi er fortsatt små i en bransje med enormt mange endringer fra kvartal til kvartal.

At Telenor gikk inn som eier har gitt Tapad mulighet til å planlegge fremover i tid og gjøre de investeringene som er nødvendige.

– Den kanskje mest synlige påvirkningen med Telenor som eier er at vi får tilgang til deres nettverk når vi går inn i de asiatiske og skandinaviske markedene, sier Liodden.

• Scatec Solar-sjefen: Om batterier, solparker i Norge og overgangen fra oljebransjen

Ser resultater raskt

I Tapads lokaler møter vi også amerikanske Toby Matejovsky (32) som var den første ingeniøren som ble ansatt i 2011. Den gang kom Matejovsky til Tapad fordi han ville jobbe i en startupbedrift.

– Når man jobber i en stor bedrift kan man bruke masse tid på å utvikle løsninger som aldri blir tatt i bruk. I en startup er det annerledes. Her har man mulighet til å gjøre en forskjell, og man ser resultatene av jobben man gjør med en gang, sier Matejovsky.

I dag bærer han tittelen “Director of Engineering”, og har en helt annen hverdag enn for fem år siden.

– I starten satt alle Tapad-ansatte i sammen rom og jobbet fra et whiteboard. Nå er det veldig trangt her, sier han og viser til det travle kontorlandskapet.

Han beskriver arbeidsforholdene i de gamle kontorlokalene som svært ulik de moderne kontorene de har i dag på Madison Avenue.

– Det var alltid veldig støvete på kontoret, fordi vi måtte slå ut vegg etter vegg ettersom vi ble flere, sier Matejovsky. Han forteller om flere nesten-ulykker, og en lekkasje som endte med å ødelegge store verdier. Det var alltid en overliggende fare at noe galt skulle skje, ler Matejovsky. Liodden ler med.

– Den første tiden brukte vi Google Doc for å holde styr på hvem som gjorde hva, sier Liodden.

Tok med flat struktur til NY

Selv om Liodden har vært leder helt fra starten, beskriver han de første årene som å jobbe blant venner, heller enn å ha ansatte under seg. Han har vært bevisst på å beholde en uformell tone i selskapet og har stor tro på at den norske lederstilen passer bra inn i amerikansk arbeidsliv.

– Vår erfaring er at det flate hierarkiet bidrar til større vekst og trivsel blant de ansatte. I USA er det ikke vanlig at ansatte blir i et selskap over fem år, men vi har beholdt veldig mange av de som ble med oss fra starten, sier Liodden.

– Hva legger du i det å være en god leder?

– Å kunne gi ansatte muligheten til å vokse. Jeg har lært enormt mye de siste seks årene, og har hatt med meg mange på denne veien. Det ville vært feil å tro at ingen andre enn meg har lært av denne prosessen, sier han og viser til at mange ansatte, slik som Toby, har vokst både som leder og som teknolog.

Liodden har sett flere som finner ut at de likevel ikke ønsker å være ledere, og som går tilbake til å være kodere. Han mener det ikke bør ses på som et nederlag, kanskje tvert i mot.

– I Tapad er vi klar på at det med lederskap ikke er en forfremmelse. Vi har helt separate spor for de som ønsker å være ledere og de som ønsker å være teknologer, sier Liodden.

• Les også: Disse robotene kan bli fremtidens bygningsarbeidere

Ledere må ha teknisk bakgrunn

Han er derimot klar på at alle ledere i teknologiavdelingen må ha teknisk bakgrunn. De må ha bevist at de er dyktige utviklere før de blir ledere.

– Vi tror det er vanskelig å være en effektiv tilrettelegger, mentor og konfliktløser uten å selv ha ganske dyp forståelse av selve fagområdet. Det gjør det enklere å ta beslutninger om organisering, personell og produktstrategi enn om man hele tiden må støtte seg på spesialister som gjerne har mindre forståelse og interesse av helhetsbildet, sier Liodden om lederrollen.

Nå i januar åpner Tapad kontor i Oslo. Liodden avslører at ansettelsesprosessen allerede startet før jul, og at de har ansatt de første medarbeiderne.

– Norge er et land med mange flinke utviklere, men forholdsvis få produkt og teknologiselskaper. Vi tror vi kan tiltrekke oss sterke fagfolk som ønsker å gå i dybden på en bransje og et sett med teknologier, heller enn å hoppe fra tue til tue i konsulentbransjen, sier Liodden.

Han har tro på at Oslo, som New York, vil bli et viktig senter for teknologikompetanse i fremtiden.

– I starten vil Oslo-teamet i stor grad jobbe tett med utviklere fra New York-kontoret, men på sikt skal kontoret bli til en selvstendig enhet, sier Liodden.

• Hvor mye kan du? Er du byggingeniør med disse ferdighetene vil alle ha deg