Tar strømgrep

– Norge er vel et av de få landene som har fullt belyste veier uansett tid på døgnet, sier Nye Veiers seniorrådgiver for elektro, automasjon og sikkerhet, Torbjørn Rønning.

Langs strekningen har lyset vært slått av siden slutten av mars. Prøveprosjektet vil vare fram til 10. september.

– Det handler om sikkerhet, besparelser, miljø og strømforbruk, sier han.

Nye Veier sparer totalt én million kilowattimer i år ved å bruke mindre strøm for å lyse opp veier.

Ifølge selskapet kan det gi besparelser på 1,5 til 2 millioner kroner, avhengig av strømpris og nettleie. I tillegg vil tiltaket føre til at armaturene får lenger levetid.

– Hvis dette er noe som kan få betydning og innføres på andre veier, snakker vi virkelig om penger, sier Rønning.

– Mange variabler

– Bildet av hvordan trafikanter beveger seg i Norge er egentlig nokså likt i hele landet. Det man ser er at trafikken raser etter midnatt. Da står de fleste stille, men noe bevegelse er det, sier han.

Rønning forklarer at dette ikke er overvåkning og endringer som skjer i sanntid, men en innstilling som er basert på tidligere monitorering.

Trafikken monitoreres hele veien, og så justeres eventuelt tidspunktene ved neste sesong, legger han til.

– Når vi deler det opp i separate felt, har vi sett så lite som 20 biler i timen, sier Rønning.

Spørsmålet er hvor mye man kan dempe lyset uten at det går på bekostning av sikten.

– Det er veldig mange variabler her, inkludert værforholdene, sier Rønning.

– Mye større datamengder

Rønning forklarer at de har satt inn mekanismer for å unngå ulykker. Blant annet forblir lyset på i av- og påkjøringssoner.

– Veitrafikksentralen er også integrert slik at hvis det er ulykker, hendelser eller bilberging, kan man sette på lyset på hele strekningen med bare en knapp, sier han.

Lyset skal heller ikke slukkes hvis det regner. For å få til dette, kobler de på alle de fire værstasjonene som ligger i området rundt strekningen.

– Vi kombinerer dataene, og hvis det regner på en av dem, setter vi på lyset, sier han.

– Vi har kobla systemene og kan hente fra egne klimastasjoner på strekningen, i tillegg til både Yr og Met. Vi bruker mye større datamengder rundt dette strekket. Det er for å øke sikkerheten, sier Rønning og legger til:

– Det er mye testing igjen, dette er ikke rett fram. Det er ikke bare å knipse, så er det gjort. Det er del av en lengre prosess der hensikten er å oppnå riktig belysning.

Tar flere grep

Nye Veier strekker seg langt for å senke strømforbruket.

På strekningen Lyngdal-Lyngdal langs E39 har de rennende lys, eller aktivitetsstyrt belysning som det heter på fagspråket.

– Det er radar i hver mast, og disse armaturene er gruppert fem og fem slik at det tennes fem foran deg mens du kjører, forklarer Rønning.

Han understreker at dette ikke er ny teknologi, men at det nye er hvor mye de dimmer belysningen.

– Vi har tatt det ned til 10 prosent belysning, slik at når det ikke er biler på veien om natten, mellom midnatt og klokken fem, står anlegget og hviler på 10 prosent, sier Rønning.

Til forskjell gikk styrken kun ned til 60 prosent da selskapet tok over anlegget. Kravet for lysstyrke på denne strekningen er 80 prosent.

Han mener likevel at det er trygt med kun ti prosent belysning, og viser til sensitiviteten i radaren.

– Om du kommer gående, med buss eller sitter i bil vil anlegget gå opp til opprinnelig belysningsstyrke. Til og med om det kommer en rev, sier Rønning.

Har forståelse

Ifølge han har de ikke fått noen negative tilbakemeldinger om aktivitetsstyringen enda.

Samtidig har Rønning forståelse for at teknologien kan virke noe ukomfortabel, men understreker at det skal være lyst når det trengs.

Han forteller at de også skal begynne arbeidet med å få denne teknologien inn i tunneler.