telekom

Nscale vil kjøle ned datasenteret i Narvik med sjøvann

Har potensial til å redusere strømforbruket betydelig, mener Nscale.

Slik ser Nscale for seg at varmevekslingsanlegget (1), pumpestasjonen (3) og et oppvarmet havbasseng (2) kan plasseres ved båthavna i Bjerkvik.
Slik ser Nscale for seg at varmevekslingsanlegget (1), pumpestasjonen (3) og et oppvarmet havbasseng (2) kan plasseres ved båthavna i Bjerkvik.

Nscale planlegger å bruke kaldt sjøvann fra Herjangsfjorden utenfor Bjerkvik til å kjøle ned datasenteret de skal bygge i Kvanndalen, 3,5 kilometer nord for Bjerkvik sentrum.

Anders Storstenvik, direktør for tidligfase og energisystemer i Nscale, sier til Digi at vannkjøling har potensial til å redusere strømforbruket til kjøling betydelig.

Nscale skriver i planiniativet de har sendt til Narvik kommune at overskuddsvarmen fra det oppvarmede kjølevannet kan brukes til næring, industri eller andre varmekrevende formål på industriområdet ved det planlagte datasenteret, eller i områder nærmere Bjerkvik sentrum.

Varme til sementproduksjon

Storstenvik forteller at sjøvannet ikke skal kjøle ned datasenteret direkte. Det planlegges å bygge en lukket sløyfe der ferskvann sirkulerer i rør mellom datasenteret og en varmevekslersentral nede ved fjorden.

I et lukket, trykksatt system vil vannet som skal opp få dyttehjelp av vannet som skal ned, slik at det bare trengs pumper for å overkomme friksjonen vannet utsettes for i rørene, forklarer han.

– Det er her potensialet for en effektiv kjøleprosess ligger, skriver Storstenvik i en e-post.

På vei tilbake fra datasenteret kan overskuddsvarmen fra det oppvarmede vannet brukes av andre virksomheter. Så går det innom varmeveksleren og kjøles ned igjen, før det på nytt pumpes opp til datasenteret.

Slik ser Nscale for seg at varmevekslingsanlegget (1), pumpestasjonen (3) og et oppvarmet havbasseng (2) kan plasseres ved båthavna i Bjerkvik. Foto: Nscale/Norconsult
Slik ser Nscale for seg at varmevekslingsanlegget (1), pumpestasjonen (3) og et oppvarmet havbasseng (2) kan plasseres ved båthavna i Bjerkvik.

Til Digi forteller Storstenvik at de sammen med sementprodusenten Heidelberg ser på muligheten for å bruke overskuddsvarme til tørking av avfallsbriketter som brukes til brensel ved deres sementfabrikk i Kjøpsvik.

De jobber også med flere havbruksaktører for å bruke overskuddsvarmen til produksjon av smolt.

I tillegg jobbes det med ulike løsninger for matproduksjon i drivhus, og Storstenvik sier at også fjernvarme til oppvarming av boliger i Bjerkvik er en potensiell bruk av overskuddsvarmen fra datasenterkjølingen.

I planinitiativet er det også tegnet inn et saltvannsbasseng i tilknytning til båthavna og campingplassen i Bjerkvik som kan bli varmet opp med returvannet fra datasenteret.

– Vi har flere alternative løsninger og konsepter som vi nå skal vurdere i planprosessesen. Men vi ønsker ikke dele detaljene nå, før vi har kartlagt området og gjort en skikkelig vurdering av hvilke løsninger som virker best, skriver Storstenvik.

Han legger til at det kan være aktuelt å bygge ut kjøleanlegget i faser, eller foreta en delvis utbygging der vannkjøling og tradisjonelle kjøleløsninger kombineres.

Sparer strøm

Storstenvik skriver til Digi at Nscale ikke vil gå ut med tall eller anslag nå på hvor mye strøm datasenteret i Kvanndalen kan spare med vannkjøling, ut over at besparelsen kan være betydelig.

Lefdal Mine Datacenter, som også bruker sjøvann fra fjorden til kjøling, har imidlertid gjort et poeng av at strømforbruket deres er lavere enn ved luftkjølte datasentre.

Lefdal oppgir at de har en garantert PUE på 1,15. Konvensjonelle datasentre har en PUE på minst 1,5. Rittal, det tyske selskapet som har levert kjølesystemet til Lefdal, skriver på sine nettsider at datasentre i Tyskland har en gjennomsnittlig PUE på 1,7.

PUE-tallet sier ikke noe direkte om strømforbruket ved et datasenter, men er et nøkkeltall for hvor mye av strømmen som brukes til andre ting enn å drifte IT-utstyret. En perfekt PUE på 1,0 betyr at hele strømforbruket brukes på IT-utstyret, men i praksis vil det alltid brukes ekstra strøm til belysning, kontorer og ikke minst kjøling.

Storstenvik ønsker ikke å si i hvilken grad den planlagte vannkjølingen av datasenteret i Kvanndalen kan konkurrere med PUE-tallene ved Lefdal Mine Data Center.

Nscales kommende datasenter i Kvanndalen 3,5 kilometer nord for Bjerkvik kan bli kjølt ned med vann fra Herjangsfjorden som skimtes i bakgrunnen. Foto: Arash A. Nejad
Nscales kommende datasenter i Kvanndalen 3,5 kilometer nord for Bjerkvik kan bli kjølt ned med vann fra Herjangsfjorden som skimtes i bakgrunnen.

Starter i dag

Kommunestyret i Narvik vedtok i juni at planinitiativet fra Nscale kan videreføres, og at det skal settes i gang detaljregulering av kjølevannsanlegget. Dette arbeidet starter nå på fredag, når Nscale og kommunen har oppstartsmøte for reguleringen.

Nscale har engasjert Norconsult til å gjennomføre reguleringsplanleggingen, og Storsteinvik skriver til Digi at konsultenselskapet i løpet av juli og august skal gjennomføre feltarbeid med innsamling av datagrunnlag for konsekvensutredningene som skal komme.

En av konsekvensene Narvik kommune mener må utredes særlig grundig, er hvordan det marine miljøet i Herjangfjorden vil påvirkes av det oppvarmede sjøvannet som sendes ut fra varmevekslersentralen.

Kommunen forutsetter også at prosjektet gir lokale gevinster, og sier at planarbeidet må sikre tilknytningspunkter på flere strategiske steder i Bjerkvik, for at andre skal kunne utnytte overskuddsvarmen.

Powered by Labrador CMS