Revolusjon, evolusjon eller stagnasjon: – Teknologioptimismen er helt feilslått

Først kom dampmotoren, så strøm og deretter rask regnekraft med datamaskiner. I år er det ti år siden begrepet «den fjerde industrielle revolusjonen» – også kjent som Industry 4.0 – ble introdusert i hjertet av den europeiske industrimotoren, Tyskland.

Industri 4.0 dekker en sammensmelting av de digitale og fysiske verdenene som angivelig ville bli så omfattende og revolusjonerende at manuelt arbeid ville bli overflødig og vi ville se høye vekstrater og økende produktivitet.

Men sånn har det ikke gått, og den teknologiske optimismen er helt feilslått, lyder hovedkonklusjonen i en ny bok av den amerikanske økonomihistorikeren Aaron Benanav, som jobber ved Humboldt University i Berlin. Den store nedgangen i industriell sysselsetting skyldes ikke automatiseringsteknologi, men snarere at den globale industrisektoren lider av overkapasitet og stagnasjon, mener han.

I boka Automation and the future of work viser Aaron Benanav hvordan vi i de vestlige landene ser en nedgang i investeringene i industrien, noe som resulterer i en lavere utskiftning av mennesker mot maskiner. Dette betyr at produktiviteten i dag øker markant langsommere enn da dampmotoren motoriserte industrien på 1800-tallet eller da fabrikkarbeid ble systematisert rundt samlebåndet etter verdenskrigene og sikret traktorer i landbruket.

«Det automatiseringsteoretikerne beskriver som et resultat av økende teknologisk dynamikk, er i virkeligheten en konsekvens av en forverret økonomisk stagnasjon som følger tiår med overkapasitet og underinvestering i industrien», skriver Aaron Benanav i sin 160-siders analyse av hvorfor industrien mister både arbeidsplasser og økonomisk betydning.

For avindustrialiseringen i Danmark, Europa og resten av verden er helt reell. Siden finanskrisen har rundt 70.000 jobber forsvunnet hos de danske industribedriftene, som i dag sysselsetter rundt 300.000 ansatte. Da industrien var på sitt høyeste på 1960-tallet, var det opp mot 560.000 danske industriansatte. Selv i Kina synker sysselsettingen i industrien til tross for massiv statsstøtte.

Mener vi overvurderer verdien av ny teknologi

– Generelt har vi en tendens til å overvurdere viktigheten av den nyeste teknologien. Noen ganger overfører vi fremgangene vi har sett innen forbrukerelektronikk blindt til andre sektorer. Men når vi ser oss om, har vi verken selvkjørende biler eller en helautomatisk produksjonsindustri som styres av roboter og kunstig intelligens, sier Rune Møller Stahl, som er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Københavns universitet, der han forsker på økonomisk historie.

Stahl bruker sin egen generasjon som eksempel. På mange måter vokser barna hans opp i en realitet som ligner på hans egen oppvekst på 1980-tallet: Leketøyet er fremdeles fra Lego. Sykler, biler og tog transporterer oss etter de samme prinsippene, arbeidstiden er omtrent den samme, og vi bor i de samme husene. Det eneste unntaket er måten vi bruker kultur på, der Moores lov har sikret oss alle små, kraftige datamaskiner i telefonstørrelse, slik at vi kan være på sosiale medier og strømme innhold 24/7.

– Hvis du sammenligner med en generasjon lenger tilbake, det vil si generasjonen født i perioden etter andre verdenskrig, så er de teknologiske fremskrittene i dag mer markante, og hvis du går en ny generasjon tilbake, vil endringene også være betydelige. Men kurven flater ut fremfor å vise en eksponensiell økning, sier han.

Ingen dansk robotbom

Aaron Benanavs tanker og beskrivelser av den teknologiske utviklingen i bransjen er langt fra nye. Mange år før smarttelefonen ble en realitet, påpekte den nobelprisvinnende økonomen Robert Solow i 1987 at den økende datakraften ikke automatisk konverteres til alle sektorer:

– Vi ser datamaskinalderen overalt, bare ikke i produktivitetsstatistikk, sa han.

Litt av den samme tendensen kan man se hvis man zoomer inn på roboter i industrien. Små, fleksible og effektive til mange forskjellige oppgaver. Robotene, spesielt de såkalte samarbeidspartnerne av den typen som er utviklet i Danmark, blir fremhevet når man snakker om Industry 4.0. Her er det klart at utviklingen foregår i et evolusjonært snarere enn revolusjonerende tempo. Tall fra International Federation of Robotics (IFR) viser at veksten i antall nye roboter foregår sakte og jevnt, både i Danmark og resten av verden.

I årene etter finanskrisen ble det årlig solgt 300 til 500 roboter til industrien i Danmark. De siste årene har tallet vokst til 600 til 800. En klar økning, men ingen eksponensiell vekst. Globalt har salget av industriroboter faktisk gått ned de siste årene. Noe av den samme utviklingen ses med Internet of Things – det vil si tilkoblingen av maskiner som lar den fysiske og digitale verden smelte sammen. Her skjer det hele tiden teknologisk utvikling, men det er ingen indikasjoner på radikale endringer i måten vi produserer varer på.

Global overkapasitet

Når teknologi ofte blir fremhevet som årsak til både økonomisk vekst og arbeidsledighet, skyldes det en historisk tendens til å overse en rekke andre faktorer, mener Benanav. De kraftige produktivitetsøkningene etter krigen skyldes ikke bare taylorismens nye ideer om samlebåndsarbeid eller fremveksten av datamaskinen, men i like stor grad at USA og Europa hadde et vestlig monopol på industrialisering. Da Asia – først Japan og Sør-Korea og deretter Kina – fikk fart på industrialiseringen sin, ble det plutselig en global industriell overkapasitet. Utviklingen begynte så tidlig som på 1970-tallet, men fikk virkelig fart på 1990-tallet. Vi er rett og slett blitt så flinke til å lage varer at vi ikke rekker å konsumere dem.

Ifølge Benanav er dette en av grunnene til at finansielle investeringer vender seg mot service, også internt i industrisektoren, der as-a-service forretningsmodeller basert på datainnsamling er utpekt som det nye store.

Men med noen få unntak, for eksempel sosiale medier og søkemotorer, er potensialet for produktivitetsøkninger som er basert på teknologi, lavere i tjenestesektoren, og derfor ser vi lnå avere vekstrater og stagnasjon i produktiviteten. Så når det blir færre ansatte i industrien, skyldes det ikke bare automatisering, men også at industrien ikke lenger er vekstmotoren til global kapitalisme.

Betyr dette at vi slett ikke ser teknologisk fremgang i produksjonsindustrien? Absolutt ikke, skriver Aaron Benanav, og Rune Møller Stahl er enig.

– Det blir stadig gjort teknologiske fremskritt, også i industrien. Men det er ikke ensbetydende med at det kan kategoriseres som en revolusjon som beskriver en plutselig endring av samfunnet, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.