– Vi er med i verdensmesterskapet hver dag i en global konkurranse

Teknologidirektør i Hydro, Hans Erik Vatne, gleder seg privat til at han kan jobbe sømløst og uten nettprblemer på toget.

I en større målestokk er det hele verdens klimaproblem som opptar teknologientusiasten, som også kalles Hydros twitter-konge. Han twitrer støtt og stadig om aluminium, energi og miljø.

Hvilket teknologifremskritt gleder du deg mest til?

– I et fugleperspektiv, så er svaret helt klart at jeg gleder meg til ny teknologi som vil bidra til å løse klimautfordringen. I jobbsammenheng ser jeg fram til mye god prosessteknologi med redusert energiforbruk og utslipp, mange spennende nye aluminiumsprodukter, enda bedre teknologi for resirkulering av aluminium og de forbedringene som vil komme gjennom utnyttelse av digitalisering og Industri 4.0. Privat gleder jeg meg til den dagen jeg kan jobbe hele veien på toget til og fra jobb helt sømløst og uten noen form for nettforstyrrelser.

Hva har endret arbeidshverdagen din mest de siste fem årene?

– Muligheten til å kunne jobbe, kommunisere effektivt og dele informasjon uavhengig av hvor man befinner seg fysisk.

Hva er det viktigste teknologiske prosjektet i din bedrift akkurat nå?

– Hydro er i ferd med å starte opp Karmøy Teknologipilot, som av enkelte har blitt omtalt som Norges største og viktigste miljøtiltak. Med piloten, som er en milliardinvestering, setter vi standarden for verdens aluminiumsindustri innenfor energiforbruk og utslipp. Piloten er på alle måter en solskinnshistorie. Den er et resultat av systematisk og lang tids utviklingsarbeid sammen med strategiske FoU-partnere, og den har fått drahjelp av virkemiddelapparatet - både ved Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Samtidig uttrykker Teknologipiloten en tro på norsk fastlandsindustri og Norge som industrinasjon: Den er et viktig bidrag inn mot klimautfordringen og har tverrpolitisk støtte.

Når er det flere roboter enn mennesker i din organisasjon?

– Her skjer det mye, og det skjer fort. Ikke bare roboter i produksjonen, men også software roboter er på vei inn. Vi jobber mye med dette og ser et stort potensiale. Jeg ser dette først og fremst som en måte å effektivisere driften og ta bort både kjedelige og farlige jobber, som gjør at menneskene får tryggere og mer spennende oppgaver.

Har du et eksempel der teknologisk kunnskap i bedriften var avgjørende?

– Teknologi er høyt på vår agenda. Vi er med i verdensmesterskapet hver dag i en global konkurranseintens industri, og vi må være teknologisk ledende for å være konkurransedyktige. Hydro er jo tuftet på en teknologisk innovasjon: Birkelands lysbue sammen med vannkraften. Gjennom historien har teknologisk styrke vært brukt til å posisjonere selskapet inn i nye forretningsområder. Noen av de store oppkjøpene Hydro har gjort de siste årene, slik som gruvevirksomhet i Brasil og det annonserte oppkjøpet av verdens største profilsystem, Sapa, hadde ikke latt seg gjøre uten et sterkt teknologimiljø. At våre norske aluminiumsverk hevder seg internasjonalt, skyldes i stor grad kompetente medarbeidere og evnen til å ta i bruk nye teknologielementer.

Hvordan jobber dere for å sikre tilstrekkelig innovasjon i bedriften?

– Hydro har en solid teknologiorganisasjon som jobber systematisk og langsiktig sammen med strategiske partnere innen forskning og teknologiutvikling. Vi satser tungt og har en sterk posisjon på de områdene vi mener det er viktig å være ledende. Utfordringen ligger å ta i bruk all kompetansen vår og alt vi utvikler. Her prøver vi også å jobbe systematisk, ta med brukerne i de tidlige fasene og holde fokus på at det vi jobber med skal ha en effekt på bunnlinja. Derfor er det viktig at forskerne eksponeres mot kunder/marked og mot produksjonsenhetene våre. Det er ikke tilfeldig at forskningssentrene våre ligger inne på fabrikkområdene våre. Fabrikkene våre har en sterk kultur for kontinuerlig forbedring, som er en del av forretningssystemet vårt. Kombinasjonen av kontinuerlig forbedring fra gulvet og systematisk forskningsarbeid fører til at vi hele tiden forbedrer prosessene og produktene våre.

Hvordan holder du deg faglig oppdatert?

– I min jobb er jeg så heldig at jeg stadig blir eksponert for både akademia, konferanser, bransjemøter og forskningspolitiske settinger. Twitter er faktisk også en god kilde til å få med seg hva som rører seg.

Hva er din favorittdings bortsett fra telefonen?

– Jeg er ingen «gadget freak». Faktisk er jeg veldig glad i min puls/stoppeklokke fra sent på 80-tallet. Den har akkurat det jeg trenger, hverken mer eller mindre, virker alltid og er aldri tom for batteri.

• Les også: Ansatte stresser mer, leverer mindre og blir mer syke - likevel er åpent kontorlandskap kommet for å bli