Monica er en av få som kan reparere livreddende intensiv-apparater på Ahus

Rundt 73 ingeniører har ansvar for å holde rundt 48.000 apparater i live ved Oslo Universitetssykehus og Ahus.

Sykehusingeniørene er også dypt involvert i oppbyggingen av flere intensivplasser ved mange av sykehusene rundt om i Norge, for å forberede sykehusene på en kommende pandemitopp.

Nito advarer mot at konsekvensene kan blir store dersom den lille yrkesgruppen må være borte fra jobb i lengre perioder på grunn av sykdom.

– Mange av avdelingene strekker seg langt for å finne alternative løsninger nå. De kaller inn pensjonerte teknikere og tidligere kollegaer, for å ha backup. Men om de ikke finner kompetente teknikere til å reparere ødelagte apparater på intensivavdelingene når det virkelig gjelder, kan pasienter i verste fall dø, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud, som først advarte om bekymringen i VG.

Svært spesialisert

Denne yrkesgruppen er sterkt spesialisert, hver ingeniør har sine utvalgte maskiner de har opplæring, godkjenning og av og til sertifisering til å reparere.

Det betyr at selv om hele Ahus har 23 ingeniører som vedlikeholder og reparerer sykehusets 11.000 instrumenter og apparater, er det i utgangspunktet bare 3 av teknikerne som kan reparere de akutte dialysemaskinene om de går i stykker, forteller overingeniør Monica Nyhus ved Ahus til Karriere360.no.

På Oslo Universitetssykehus (OUS), som har totalt 37.400 apparater og instrumenter i maskinparken, er det bare 7-8 ingeniører som har respiratorer som spesialfelt. Ulike modeller av respiratorene gjør at også kompetansen varierer blant ingeniørene, opplyser avdelingsingeniør Maria Eugenia Solvang, og forteller at de fortsetter med kursing og kompetanseheving under pandemien.

De mest alvorlig rammede koronapasientene vil ofte ha behov for apparater som respiratorer, anestesiapparater og dialysemaskiner, fordi de ofte får akutt luftveis- og multiorgansvikt.

Dersom en eller flere av teknikerne blir syke, og i tillegg utsetter kollegaer for potensiell smitterisiko, kan raskt store deler av de små teamene havne i karantene.

– Vi er en veldig sårbar faggruppe, 50 stykker som supporterer hele OUS. Ingeniørene med like fagområder deler kanskje samme kontor og verksteder, så vi fant fort ut at vi måtte foreta oss noe da pandemien kom, sier Solvang, som jobber i serviceavdelingen MTU-IKT, til Karriere360°.

Nito advarer mot at konsekvensene kan blir store dersom den lille yrkesgruppen må være borte fra jobb i lengre perioder.

– Mange av avdelingene strekker seg langt for å finne alternative løsninger nå. De kaller inn pensjonerte teknikere og tidligere kollegaer, for å ha backup. Men om de ikke finner kompetente teknikere til å reparere ødelagte apparater på intensivavdelingene når det virkelig gjelder, kan pasienter i verste fall dø, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud, som først advarte om bekymringen i VG.

Bygger intensivplasser

Leger og sykepleiere jobber på spreng verden over for å behandle og redde koronasmittede. Men i helsevesenet jobber det også tusenvis av teknologer, som gjennom høyst ulike arbeidsoppgaver og funksjoner sørger for at leger og sykepleiere kan gjøre jobben sin, og sykehusene kan opprettholde driften i en ekstraordinær situasjon.

En av disse gruppene er altså sykehusingeniørene. Nito Refleks anslår at yrkesgruppen teller 400 i Norge, fra 3-4 teknikere på de minste sykehusene til 70 på det største, Oslo Universitetssykehus.

Arbeidet med å sette opp flere intensivsenger har gitt hektiske ad hoc-dager for medisinteknikerne etter 12. mars.

Selv om det store trykket nå har avtatt, etter hvert som antall korona-pasienter er i ferd med å gå ned, har arbeidsdagene vært lange for de som har hatt i oppgave å bygge opp antall intensivplasser for å forberede sykehusene på en pandemitopp.

– Vi føler dette er en stille før stormen-periode. Myndighetenes nedstenging av Norge har gitt sykehusene mulighet til å bygge opp intensivkapasiteten, og lære opp flere ingeniører til å reparere de ulike apparatene. Men det er fortsatt en svært sårbar situasjon, sier Asperud.

Ingeniørene ved OUS har jobbet intenst med å kartlegge behovet for utstyr. For å få flere respiratorer har de reparert og gjort service på flere titalls gamle respiratorer som har vært tatt ut av drift. De har også hentet inn respiratorer fra OsloMet, som var brukt i undervisningen.

OUS-ingeniørene har også deltatt i ulike forsøk, blant annet for å se om det er mulig å erstatte respiratorer med anestesiapparat. – Vi har vært med på å finne ut at det er mulig å utvide respiratorkapasiteten betydelig utover de respiratorene vi har i dag, sier Solvang.

En intensivplass - et puslespill

Ahus er lokal- og regionalsykehus for snaut 600.000 innbyggere, og har opprinnelig 19 intensivplasser. I løpet av påsken skal tallet opp i 65, opplyser overingeniør Monica Nyheim ved seksjon for medisinsk teknikk ved Ahus til Karriere360°.

– Foreløpig har vi intensivplasser til de koronapasientene som trenger det, men i forhold til hvor mange helsemyndighetene forventer vil komme ved en pandemitopp, og hvor dårlige pasientene vil være, regner vi med det blir tøff bruk på utstyret, sier Nyheim ved Ahus.

Å sette opp flere intensivplasser er et puslespill. En intensivseng består av mange ulike instrumenter. Respiratorer, overvåkningsmonitorer, dialysemaskiner, infusjons-pumper, blodtrykkmålere og laboratorieinstrumenter. Utstyrene leveres av forskjellige leverandører.

Først må sykehusingeniørene kartlegge markedet for hvilke type utstyr som er å få tak i. Det bør helst være utstyr som brukerne kjenner fra før, så de slipper ny opplæring i en veldig hektisk periode med store endringer.

I tillegg må de følge føringer for innkjøp fra Helse Sør-Øst , og varsle hva sykehuset har behov for. Nyanskaffelser må godkjennes av sykehusets ledelse. Leveringstid fra leverandørene blir også en viktig faktor for hvilket utstyr de kjøper inn.

– Vi prøver å få tak i utstyr vi kjenner til fra før, slik at leger og sykepleiere kan ta utstyret i bruk med en gang, sier Nyheim.

Lite av utstyret er produsert i Norge, men mye bestilles gjennom norske leverandører.

– Så lenge leverandørene kan hjelpe oss med å få utstyret levert fra sine produsenter, er det ikke noe problem. Utstyret er produsert flere steder i hele verden, med hovedvekt på Europa og USA, forteller Nyheim.

Tre teknikere kan dialysemaskinene

Medisinteknikerne har gått kurs for å bli sertifisert og fått medisinsk godkjenning til å reparere hver enkelt maskintype.

Rundt 4-5 ingeniører på Ahus har ansvaret for å reparere alle respiratorene. Nyheim er 1 av 3 teknikere som har spesialisert seg på å vedlikeholde og reparere dialysemaskiner, som ofte er nødvendig i behandlingen av de hardest rammede koronapasientene som utvikler nyresvikt.

Ahus har 5 dialysemaskiner knyttet til intensivsykeplassene, og skal i tillegg hente inn to akutte dialysemaskiner for å håndtere koronapandemien. Disse akutte dialysemaskinene brukes til pasienter som trenger dialyse 24 timer i døgnet.

– Jeg kan reparere lab-apparater og dialysemaskiner. Er det krise, kan vi alltids gjøre akutte reparasjoner på andre maskiner. Men om det oppstår feil i selve dialysemaskinen, slik at den må repareres, er vi 3 personer som kan gjøre dette.

Hvordan sykehusene jobber for å øke beredskapen for sykehusteknikerne, varierer. Ahus har snakket med leverandører av apparatene om å få bistand.

– I krisetilfeller kan vi benytte oss av andre personer. Vi har fått tilbakemeldinger fra leverandører som sier de kan hjelpe med reparasjoner dersom vi blir syke. Men det er anbefalt at de ikke kommer inn på sykehuset mer enn absolutt nødvendig. Vi vurderer også å hente inn tidligere ansatte med riktig kompetanse, sier Nyhus.

– Skjer det ofte feil på maskinene?

– Det skjer daglig noe som gjør at vi må foreta feilsøking. Det kommer an på alder på utstyret. Det typiske for dialysemaskinene er at en slange hopper av inne i maskinen eller en kobling sprekker, som igjen fører til vannlekkasje. Det oppstår også brukerfeil, ofte knyttet til en stresset hverdag, sier Nyhus.

Av og til oppstår det også software-feil.

– Dette er høyavanserte maskiner med datakommunikasjon. Både i intensivrespiratorene og dialysemaskinene er det en datamaskin som kommuniserer digitalt. Det er ikke sjelden vi må bytte kretskort, strømforsyning eller andre komponenter. Da må vi ha god kommunikasjon med leverandøren for å finne ut hva som er riktig løsning, sier Nyhus.

– Andre ganger handler det bare om å ta en omstart, men da må du vite om det. Helsepersonell vet ikke alltid dette, man trenger noen med kompetansen. Det er viktig med godt samspill mellom ingeniørene og brukerne av det medisinsk tekniske utstyret, sier Nyhus.

Smittefare og beredskap

Både ved OUS og Ahus har noen av ingeniørene vært i karantene. Ved OUS har de også hatt tilfelle av koronasmitte.

For å redusere smitterisikoen og sårbarheten til de tekniske teamene, har OUS og Ahus innført flere tiltak som reduserer kontakten mellom kollegaene.

– Vi har opprettet celler på de ulike kontorene med minst to meters avstand mellom hver ingeniør. Vi har også etablert satelittkontorer i flere av verkstedene i flere bygg på Ullevål på alle lokasjoner, slik at færrest mulig oppholder seg i bygg 15 sammen i arbeidstiden , der vi normalt holder til, forteller Maria Eugenia Solvang.

Også Ahus har fordelt ansatte på flere verksteder. I tillegg jobber noen ingeniører hjemmefra med administrative oppgaver, klare til å trå til ved en eventuell smittesituasjon, forteller Monica Nyhus.

– Vi har ikke veldig mye nærkontakt med pasienter. Vår pasient er utstyret. Vi desinfiserer det, og etterpå er vi trygge.

– Er du redd for å bli smittet av koronaviruset?

– Nei. Jeg er ikke mye syk og har barn som er friske og raske, så jeg tenker at vi takler det om vi blir smittet. Men jeg er veldig redd for å gå rundt som en mulig smittekilde, når jeg har den arbeidsplassen jeg har. Det er en risiko, ettersom det tar tid før man eventuelt blir syk, sier Nyhus.

– Hva tenker du om å jobbe som sykehustekniker nå under koronapandemien?

– Jeg tenker egentlig ikke så mye over det, jeg tar en dag av gangen. Kapasiteten min er bra, jeg er midt i livet og har voksne barn. Det som skjer, det skjer. Jeg tenker jeg er heldig som har en veldig spennende og viktig, og heller ikke risikerer å bli uten arbeid med det aller første, sier Ahus-ingeniøren.

Et liv etter korona

Når det nå bygges opp mange nye intensivplasser ved norske sykehus, fører det til at «maskinparken» til sykehusene vil telle enda flere apparater og instrumenter. Det igjen betyr mer utstyr som teknikerne skal reparere og vedlikeholde. Det bekymrer Nito.

– Ingeniørene kommer til å få et stort etterslep med reparasjoner og vedlikeholdsoppgaver etter at koronapandemien er over. Ikke minst gjelder dette det medisinske utstyretsomnå ikke er knyttet opp mot behandling av koronapasienter hvor vanlig vedlikehold utsettes fordi, fordi mye av innsatsen er rettet mot bekjempelsen av korona. Vi må tenke på et liv etter korona også, sier Asperud.