Økonomiprofessor frykter at strømstøtten blir billig lån til de som ikke trenger det

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har møtt partene i arbeidslivet for å snakke om hvordan en strømstøtteordning kan se ut. Ifølge Dagens Næringsliv foreslår regjeringen en lånegarantiordning der staten tar 90 prosent av risikoen for lånet. I tillegg skal støtte til enøktiltak være en del av pakken.

Både Virke, NHO sentralt og NHO-organisasjonene Nelfo og Norsk Industri har vært tydelige på hva de ønsker seg, og Norsk Industri har vært tydelige i sine uttalelser.

Knut E. Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri, mener regjeringen bør gå for en enkel kontantløsning for bedrifter som trenger det.

– At vi anbefalte dette, vet myndighetene utmerket godt, og det kunne de iverksatt for lenge siden. Det er så utrolig irriterende, sa Sunde til TU fredag.

Bransjeorganisasjonen Virke på sin side mener at bedrifter må få lån som gjøres om til stipend dersom de gjør en god enøk-jobb.

Skjønner at en løsning er vanskelig

Nils-Henrik M. von der Fehr har stor forståelse for at en strømstøtteordning lar vente på seg. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og jobber særlig med studier av nærings- og konkurransereguleringer.

– Det er ikke for ingenting at dette har tatt lang tid. Det er ekstremt vanskelig å finne et system som fanger bare de bedriftene som har problemer. Jeg misunner ikke de som skal lage disse retningslinjene, sier von der Fehr.

Det er vanskelig å sortere bedriftene ut fra kriterier som bransje eller størrelse. Det fanger ikke opp hvem som er rammet og hvem som ikke er det. Behovene og problemene er for ulike.

Billig lån til de som ikke trenger det

– Erfaringene fra covid-perioden har vist at det er veldig vanskelig å utforme en ordning som treffer de som trenger det, sier von der Fehr.

Imidlertid mener han at en låneordning i større grad enn en kontantordning vil sørge for at bare de som trenger den, vil benytte seg av muligheten, fordi det koster noe å låne penger.

Likevel er det mulig at noen vil utnytte ordningen.

– Strømstøttelån kommer trolig til å være billigere enn det bedriftene ellers hadde oppnådd i markedet. Det gjør at det kommer til å bli attraktivt, også for bedrifter som kanskje ikke trenger det for å komme gjennom krisen.

En jobb for staten eller banken?

Finansinstitusjonene har allerede kompetansen på å gi lån ut fra statlige retningslinjer, men von der Fehr vil ikke mene noe om hvem som bør gjøre jobben.

– Det er himla vanskelig. Det må være en eller annen form for søknad, man må skille de verdige fra de uverdige. Hvis det overlates til bank og finansvesenet, så er det det de driver med, de kan gjøre en slags vurdering av om bedriftene virkelig klarer seg, sier han.

– Akkurat som med koronatiltakene er det ingen som vet nøyaktig hvor lenge strømkrisen vil vare. Likevel går det an å gi et anslag på varighet og hvor kostnadsnivået for strøm vil ligge når krisen er over.