Frykter at små bedrifter ikke har råd til strømstøtte

I regjeringens strømstøttepakke, som ble lagt fram fredag, skal bedrifter som får strømstøtte også få utbytteforbud i 2023.

Utbytteforbudet vil være svært problematisk for de minste bedriftene, ifølge Joachim Dagenborg, kommunikasjonssjef i SMB Norge.

– Vi reagerer på en sånn type ordning. Den viser mangel på forståelse av hvordan de små og mellomstore bedriftene fungerer, sier Dagenborg.

De aller minste bedriftene hos dem har én til to ansatte. Snittet er på mellom fem og seks.

Ordningen med utbytteforbud kan være problematisk for de minste bedriftene fordi de ikke har midler nok til å betale formuesskatten uten å ta ut utbytte, ifølge SMB. Mens større bedrifter har penger i banken, er likviditeten en annen hos de minste.

Bedrifter skatter av bygninger og produksjonsmidler. Ikke alle har disse pengene i banken.

– Det høres veldig bra ut for politikerne at bedriftene ikke skal få berike seg på ordningen, men det er ikke en virkelighet vi kjenner oss igjen i, sier Dagenborg.

Konsekvenser for de minste

Økonom Steinar Juel i den konservative tankesmien Civita sier til Dagens Næringsliv at utbytteforbudet ikke har noen særlig store konsekvenser.

– Det er en detalj, gir man støtte til en bedrift, så øker verdien til bedriften. Det er en støtte til eierne – helt klart. At man ikke skal ta utbytte i 2023 – det er ren kosmetikkk, sier Juel til avisen.

Dagenborg i SMB Norge mener at utbytteforbudet har store negative konsekvenser for de minste bedriftenes mulighet til å benytte seg av strømstøtten.

Han frykter at eierne må ta opp lån for å ha råd til å dekke formuesskatten dersom de ikke kan ta ut utbytte.

– De aller minste bedriftene har mer til felles med privatmarkedet enn med bedrifter med 50 ansatte eller flere. For dem burde strømstøtten være en enkel ordning som ikke krever at man må involvere revisor, regnskapsfører og advokat, for det har de ikke kapasitet til.

Dagenborg viser til en liten medlemsbedrift de har, en enpersonsbedrift der en person driver med snekkerarbeid i et lokale vedkommende eier selv og betaler 70.000 kroner i formuesskatt for. Årslønnen er ikke høy. For en slik bedrift vil det være en avveining om strømstøtten lønner seg, ifølge SMB.

Ble ikke med på innspurten

SMB Norge mener at heller ikke lånegarantien treffer deres medlemmer særlig godt, fordi mange har høy gjeld etter koronatiden.

Dagenborg forteller at de var med på en del av møtene med næringsministeren, men at de ikke har fått delta i innspurten.

– Vi var med innledningsvis og har kommet med innspill i fire-fem møter, men da det strammet seg til den siste uka, var vi ikke med. Det er vi og noen flere organisasjoner som har blitt skviset ut. Vi hadde ikke gått med på den ordningen om vi hadde vært med, og det var kanskje derfor vi ikke fikk være med.