– Det er et minefelt å foreslå norske tekniske termer

Muligens er pressen en versting. I januar og frem til morgenen 10. februar i år er uttrykket «AI» brukt 610 ganger av norske journalister. Det er praktisk talt dobbelt så mange ganger som den norske forkortelsen for kunstig intelligens, KI, som dukker opp 316 ganger i samme tidsrom på norske redaksjonelle nettsteder og aviser.

Det ligger nå nærmere 65.000 norske tekniske termer i termdatabasen til Standard Norge, blant dem er både kunstig intelligens og KI. Målet er å øke antall norske fagtermer i databasen med 50 prosent i perioden 2020-2025. Det skal inn opp mot 6000 nye termer hvert år, ut over de som naturlig føyes til gjennom utvikling og oversettelser av standarder.

IT oppdateres oftest

Norske termer hjelper lite om de ikke blir benyttet. Hanne Wells, direktør for bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge, har også et ansvar for å finne og utvikle god norsk terminologi. Hun sier at innen IT og digitalisering går utviklingen så fort at det årlig er oppdateringer av terminologi i regi av Standard Norge. Ingen andre områder oppdateres så ofte.

Wells trekker frem to områder der det rett og slett er vanskelig å få innført norske fagtermer. Det ene er helsesektoren, og det andre er alt som har med personell og arbeidsgiveransvar å gjøre, oftest omtalt som HR, etter engelske human resources.

– Ja, «HR»-bransjen er en utfordring som vi skal jobbe med framover, det er tidvis et minefelt å foreslå norske termer.

Helsesektoren foretrekker engelsk

Overraskende er også deler av helsesektoren lite interessert. Wells forteller at de har brukt mye tid på å oversette fagterminologi til norsk. Rutinene er at når Standard Norges oversettere er ferdige, trekkes fagfolk inn, de som skal bruke termene i sitt daglige virke.

– Men helsesektoren var ikke like interessert i å bidra. Svaret vi fikk var at «vi bruker likevel kun engelsk».

Wells er kritisk til en slik holdning og bruker pandemien som eksempel. Da dukket det opp et behov for norske termer som menigmann kan forstå. Derfor er også helse et av de prioriterte områdene i et større, femårig prosjekt som Standard Norge startet i forfjor, med bevilgninger fra Kulturdepartementet.

De øvrige prioriterte områdene er IKT og digitalisering, velferdsteknologi, alt som har med det grønne skiftet å gjøre, sikkerhet og beredskap samt organisasjonsledelse og organisering.

Spesielt i krisesituasjoner oppstår det behov for å kommunisere på en slik måte at ikke bare fagfolk forstår, det kom tydelig frem under koronapandemien. Så er det også et politisk ønske om å utvikle det norske språket.

Helt ny database

Standard Norge har Språkrådet som et av sine medlemmer og følger nå en handlingsplan de to ble enige om for tre år siden, som underbygger den nye norske språkloven. Et viktig element er å fornye termbasen. En helt ny versjon, altså ikke en oppdatering, blir lansert i løpet av våren. Den er utviklet i egen regi, av Standards Digital, et datterselskap av Standard Norge opprettet i 2018. Den nye databasen er bygget på åpne standarder – eksport og import fra og til andre databaser skal gå smertefritt.

Termbasen er i dag langt fra fullstendig. Begreper som 3D-print eller additive manufacturing finnes ikke. EPD, environmental product declaration, oversettes derimot til miljødeklarasjon.

I alle norske standarder har terminologi et eget kapittel, derfor vil ord og termer som mangler i basen, være knyttet til teknologier og bransjer som ikke er omfattet av en Norsk Standard.

Sintef publiserte i 2017 rapporten «Flerkurluturelle arbeidsplasser i byggenæringen» der språk stod sentralt. Der kom det blant annet frem at særlig eldre arbeidstakere ikke ønsker å snakke engelsk på jobb. Spesielt sikkerhetsinformasjon er i økende grad oversatt både til engelsk og polsk på norske byggeplasser. Ifølge rapporten er bruken av språk ofte med i kontrakter, noen krever at bas og ledelser snakker både norsk og engelsk, mens andre presiserer at språket skal være norsk.

Sintef skriver også at «I en rekke andre næringer har engelsk gradvis tatt over for norsk som arbeidsspråk.»