Sikkerhetsrisiko: Stans i EU-penger til vekselrettere fra Kina

Beijing kan skape omfattende strømbrudd gjennom feilaktige programvareoppdateringer, advarer ekspert.

Ingen EU-penger skal gå til sol-, vind- og batteriprosjekter som installerer vekselrettere fra fire utpekte høyrisikoland: Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Det besluttet EU-kommisjonen i midten av april.

I praksis handler det om å stanse vekselrettere fra kinesiske produsenter, som de siste årene har dominert kraftig i det europeiske markedet.

– Dette er etter min mening en av de viktigste nyhetene om energisikkerhet på lenge, sier Johan Lindahl, konsulent i Becquerel Sweden og tidligere generalsekretær i ESMC, en bransjeorganisasjon for den europeiske solcelleindustrien.

Moderne vekselrettere spiller en nøkkelrolle i anleggene som trengs for energiomstillingen: solparker så vel som solpaneler på hustak, vindkraftverk, hjemmebatterier og batteriparker.

I tillegg til å omforme likestrøm til vekselstrøm kan de for eksempel styre hvor mye effekt som mates ut på strømnettet og hjelpe nettet med å stabilisere frekvensen.

Oppkobling gir sårbarhet

Utstyret er som oftest koblet opp mot produsentens skyplattformer, noe som innebærer en sårbarhet for de enkelte systemene og for hele strømnettet.

– Det trengs ingen hackere, produsentene kan via feilaktige programvareoppdateringer stenge ned systemene eller få dem til å motarbeide nettbalansen, forklarer Lindahl.

Han oppgir at over 80 prosent av alle nyinstallerte vekselrettere i Europa nå kommer fra kinesiske produsenter som Huawei, Sungrow og Growatt.

Samlet har kinesiske produsenter, bare innen solcellesektoren, fjernadgang til anslagsvis 168 gigawatt installert kapasitet i Europa.

– Beijing kan derfor skape enorme problemer for strømforsyningen vår ved en eventuell konflikt. Det holder å slå av 3–4 gigawatt samtidig for å få kaskadeeffekter som kan føre til omfattende strømbrudd, sier han.

Konkurrerer på pris

Skiftet til kinesiske produsenter skjedde rundt 2020 og forklares med aggressiv prising. En analyse Lindahl gjorde i begynnelsen av året på oppdrag for EU-kommisjonen, viser en relativt stor prisforskjell på komponentnivå: Prisen på europeiske vekselrettere var i snitt litt over 40 prosent høyere i innkjøp enn kinesiske.

Men ser man på kostnaden på systemnivå, for eksempel en hel solpark, innebar valget av europeiske vekselrettere at totalprisen økte med mer beskjedne 2,0–2,5 prosent. Sett over hele anleggets levetid ble kostnaden for den produserte strømmen beregnet til å bli om lag 3 prosent høyere med europeiske vekselrettere.

– Er det verdt ekstrakostnaden?

– Dette handler om at vi har gitt nøkkelen til strømnettet vårt til Kina. Da er 3 prosent dyrere strøm ikke en høy kostnad for å få bedre kontroll over strømnettet vårt, særlig siden sol- og vindkraft er de billigste energikildene, sier Lindahl.

Produksjonskapasiteten er tilstrekkelig

Han understreker at Europas produksjonskapasitet for vekselrettere mer enn nok er til å erstatte de kinesiske konkurrentene. Men i dag eksporterer europeiske produsenter paradoksalt nok størstedelen av produksjonen til USA, fordi det europeiske markedet oversvømmes av billigere kinesisk teknologi.

EU-kommisjonen har ikke gått ut med noen pressemelding om beslutningen. I stedet har finansinstitusjoner som Den europeiske investeringsbanken (EIB) – som finansierte rundt 20 prosent av solcelleutbyggingen i 2025 – fått instruks om å slutte å finansiere prosjekter som bruker vekselrettere fra Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. At de tre sistnevnte landene er med på listen, tror Lindahl har diplomatiske forklaringer.

– Man vil nok ikke irritere Kina enda mer ved bare å peke dem ut.

Selv ønsker han beslutningen velkommen.

– Som generalsekretær i ESMC informerte jeg EU-kommisjonen i juni 2024 om at Kina var i ferd med å ta over det europeiske markedet for vekselrettere, og at det kan utgjøre en direkte trussel mot energiinfrastrukturen vår. Da hadde de ingen anelse om problemet. Så det føles selvsagt veldig bra at de nå tydelig har satt ned foten.

Beslutningen fra EU-kommisjonen gjelder bare energiprosjekter som finansieres med offentlige EU-midler. Johan Lindahl påpeker at Sverige kan innføre lignende regler, for eksempel ved å knytte et krav om europeiske vekselrettere til det grønne fradraget for privatpersoner.

– Hvilken vekselretter har du hjemme hos deg?

– På garasjen har jeg et eldre anlegg med kinesiske vekselrettere. Men da jeg installerte et system på hustaket for tre år siden, sa jeg nei til kinesisk teknologi og ba spesifikt om europeisk. Det ble østerrikske vekselrettere som var et par tusen kroner dyrere, men det var verdt det, sier han.

– Mener du at eksisterende kinesiske vekselrettere bør byttes ut?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål som jeg ikke har satt meg inn i, og som ville kreve omfattende analyse, sier Lindahl.

«Viktig spørsmål»

Ny Teknik har spurt de to bransjeorganisasjonene Svensk Solenergi og Green Power Sweden hvordan de ser på risikoen med kinesiske vekselrettere, og hvordan de jobber med saken.

– Denne beslutningen trer jo i kraft umiddelbart, så nå er det viktig at europeiske produsenter kan møte en økt etterspørsel etter vekselrettere for fortsatt å muliggjøre utbygging av solkraft og energilagring. Dette påvirker anslagsvis rundt 20 prosent av markedsvolumet for vekselrettere i EU. Det er et viktig spørsmål som Svensk Solenergi vil følge tett, skriver Anna Porelius, administrerende direktør i Svensk Solenergi, i et e-postsvar.

Hun påpeker også at mange svenske hjem har annet utstyr som også er internettilkoblet og produsert i Kina, som biler, datamaskiner og mobiltelefoner.

Madeleine van der Veer, som har ansvar for solparker i Green Power Sweden, svarer at organisasjonen avventer med å kommentere saken til de har mer informasjon om EU-kommisjonens beslutning.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.