Å sikre Norges nordligste by mot skred tar over tre år og koster 130 mill.

Først må det sies at begrepet «Norges nordligste» er en smule omstridt i bysammenheng.

Honningsvåg var raskt ute med å erklære seg som by da muligheten åpnet seg i 1996. Til stor ergrelse for den mer enn 200 år gamle byen Hammerfest litt lenger sør.

Med drøye 2200 innbyggere hadde ikke Honningsvåg fått til noe slikt i dag. Stortinget fastsatte senere en minimumsgrense: Det må minst 5000 innbyggere til for å kalle seg by.

Men det lille kuppet i 1996 gjør at Honningsvåg formelt er en by, landets nordligste, og uansett et av landets største fiskevær.

Og svært utsatt for snøskred.

Ingen liv har gått tapt

I flere perioder etter andre verdenskrig er bygninger blitt skadet av snøskred fra det bratte Storfjellet, rundt 300 meter høyt over havet, men menneskeliv har ikke gått tapt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt farlige områder og har sammen med kommunen jobbet i over ti år med å finne tiltak som skal redusere risikoen.

NVE har nå lyst ut oppdraget, med en anslått verdi på 120 millioner kroner.

– Løsningen ved Honningsvåg er egentlig ganske lik snøskredsikringen av Sukkertoppen ved Longyearbyen, sier senioringeniør Stian Bue Kanstad i skred- og vassdragsavdelingen i NVE Region Nord til TU.

Han var NVEs prosjektleder i det store skredsikringsprosjektet på Svalbard. Nå har han hånd om tilsvarende sikring av Honningsvåg.

– Målsettingen er å sikre mot det vi enkelt kan kalle tusenårssnøskred. I Honningsvåg er det ganske mange bygninger i et konsentrert område som er utsatt, forteller han.

Et annet dyreliv

– Her slipper vi å tenke på isbjørn. Men vi må ta hensyn til reindrifta med flytting og kalving.

Selve oppdraget: Dels skal entreprenøren sette opp 365 meter med fire meter høye skjermer som hindrer snøen i å føyke inn i området der rasmasser kan bygge seg opp.

Og viktigst: Montere støtteforbygninger eller snøskredgjerder som skal holde snøen på plass, med start øverst i fjellsiden.

Noen steder trengs det også gjerder for å ta opp steinsprang, ikke minst for å beskytte støtteforbygningene.

Og ikke minst må selve berget sikres med bolter og nett her og der.

– Dels for å sikre for de som skal arbeide med konstruksjonene og dels for å beskytte anlegget lenger ned. Bergsikringen håper vi å kunne starte med i år, sier Kanstad.

I oktober 2028 skal alt være på plass.

2000 meter med stive stålbruer

Oppover i fjellsiden på Storfjellet kommer det rundt 13 nivåer av støtteforbygninger, stive stålbruer som de kalles, med fra 3,5 til fem meters høyde.

De totalt 400 meterne med gjerder som skal beskytte mot steinsprang blir fem meter høye.

I dag står det en del stive støtteforbygninger fra 1960 og noen snønett over bebyggelsen. De skal rives og fjernes.

Her er rimeligvis bratt, og ulendt også. Høye og tunge konstruksjoner skal på plass, og dermed blir det mye materiell og utstyr som skal opp i fjellsiden.

Men naturområdet er betegnet som sårbart, og det er ikke lov å bruke kjøretøy med hjul eller belter i fjellet. Alt må fraktes inn med helikopter.

Og anleggssesongene er begrenset, som regel fra 1. juni og ut oktober.

Tilbudsfrist for oppdraget er 25. august. I utlysningen heter det at NVE ønsker å starte arbeidene i midten av oktober i år.

Og frist for å bli ferdig er altså 31. oktober 2028.