skredovervåkning

De ti rasfarlige fjellpartiene som NVE alltid overvåker

Disse fjellene er så rasfarlige at NVE holder et øye med dem hele tiden.

Tussafoten i Øvre Eidfjord ble ganske nylig lagt til på listen over fjellpartiene som har kontinuerlig rasovervåkning.
Tussafoten i Øvre Eidfjord ble ganske nylig lagt til på listen over fjellpartiene som har kontinuerlig rasovervåkning.

Kortversjonen

  • Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) overvåker ti fjellområder kontinuerlig på grunn av høy rasfare og/eller store konsekvenser.

  • Vanlige overvåkingsmetoder inkluderer GPS, laser, radar fra satellitt og bakkebasert radar, og årlig sannsynlighet for skred varierer fra sted til sted.

I ti fjellområder er faren for fjellskred så stor eller konsekvensene så store at NVE overvåker dem kontinuerlig.

Overvåkningen baserer seg på minst to uavhengige målesystemer.

De vanligste målemetodene er GPS og en totalstasjon som måler tredimensjonale posisjoner og bevegelser samt bakkebasert radar, laser og strekstag som måler avstander og bevegelser langs én retning.

Flere av de overvåkede fjellpartiene har meteorologisk stasjon.

NVE uttrykker beregnet skredsannsynlighet som brøk. 1/100 betyr at den årlige sannsynligheten for et skred er 1 prosent. 1/1000 innebærer at sannsynligheten er 1 promille hvert år.

Instrumentene som overvåker fjellet

  • Interferometrisk syntetisk apertur-radar fra bakken (GB-InSAR), måler avstand gjennom faseforskjeller i reflektert signal mellom to radarbilder på forskjellige tidspunkt fra nøyaktig samme sted. Radarene kan måle avstander opp til tre–fire kilometer og prosessere radarbilder helt ned til intervaller på 2–3 minutter. Metoden gir unik romlig oppløsning av ustabile fjellpartier i sanntid.
  • Interferometrisk syntetisk aperture radar fra satellitt (Insar) analyserer også faseforskjeller i reflektert signal for to radarbilder tatt på forskjellige tidspunkt. Forflytning på millimeter-nivå på jordoverflaten måles fra satellitter i bane rundt jorda i cirka 800 kilometers høyde.
  • Global Navigation Satellite System (GNSS) er også kalt satellittnavigasjonssystemer eller GPS. I tillegg til GNSS-antenner i det ustabile området installeres ett eller flere fastpunkt utenfor området bevegelse for støykorreksjon. Måling med faste referansepunkt kalles differensiell GNSS (dGNSS) og øker måle-presisjonen fra fem meter til noen få millimeter. Antallet GNSS-antenner tilpasses behovet. Det kjøres flere forskjellige prosesseringer av måledata som tar gjennomsnitt av posisjonene på typisk 15 minutter, 4 timer og 12 timer.
  • Totalstasjon er en målemetode hvor en laser måler avstander og vinkler (horisontale og vertikale) til en rekke prismer som er plassert rundt i det ustabile området av fjellpartiet. Totalstasjonen er plassert i et stabilt område med fri sikt til prismene og måler 3D-bevegelser til prismene.
  • Lasere måler avstander som er for lange for mekaniske måleinstrumenter. Systemet består av en fastmontert laser som måler avstand til en reflektorplate.
  • Ekstensometere er en samlebetegnelse for avstandsmålere som forankres over sprekkesystemer for å måle sprekkeåpningen over tid.
  • I overvåkningen brukes flere typer webkameraer. Mest vanlig er overvåkingskameraer som kan roteres 360 grader og med mulighet for zooming.
  • Geofoner og seismometre brukes til å måle rystelser i bakken. Geofoner brukes normalt ikke til daglig overvåking, men kan være nyttige rett før en skredhendelse.
  • På Jettan, Mannen og Åknes er det flere borehull med instrumenter som måler en rekke parametere: Tiltmeter som måler bevegelser, akselerometer som måler rystelser, piezometer som måler vanntrykk, samt temperatursensorer og kompass.
  • Klimastasjoner på de fleste kontinuerlig overvåkede fjellpartiene måler luft- og fjelltemperatur, vindstyrke og retning, nedbør og snødybde.

Jettan, Troms og Finnmark

Jettan ligger på østsiden av fjorden Lyngen i Troms. Tettstedet Lyngseidet ligger rett på andre siden av fjorden. Foto: Ørjan Bertelsen/Nordnorsk Fjellovervåkning/NVE
Jettan ligger på østsiden av fjorden Lyngen i Troms. Tettstedet Lyngseidet ligger rett på andre siden av fjorden.

Et ustabilt fjellparti på cirka seks millioner kubikkmeter i Kåfjord. Det beveger seg inntil fire–fem centimeter i året. Et ras vil skape flodbølger i fire kommuner. Lyngseidet i Lyngen kommune er mest utsatt.

Overvåkning: GPS, laser, strekkstag (ekstensometer), radar fra satellitt (SB-Insar), borehullsinstrument (DMS), elektroniske vater (tiltmeter), meteorologisk stasjon og web-kamera.

Årlig sannsynlighet for et skred fra Jettan er på fra 1/100 til 1/1000.

Indre Nordnes, Troms og Finnmark

Volumet til dette fjellpartiet i Kåfjord er på rundt ni millioner kubikkmeter. Det beveger seg med rundt to centimeter per år. Et skred kan nå fjorden og forårsake en flodbølge i Lyngenfjorden.

Baksprekk i fjellpartiet Indre Nordnes i Lyngen. Foto: Ingunn Hernes/NVE
Baksprekk i fjellpartiet Indre Nordnes i Lyngen.

Overvåkning: GPS-antenner, strekkstag, crackmeter, tiltmetere og satelittbasert radar.

Risikoklassifiseringen av Indre Nordnes ble oppdatert i 2023. Årlig sannsynlighet for et skred er omkring 1/100.

Skredtåa av Gámanjunni 3. Foto: Fjellskredseksjonen/NVE
Skredtåa av Gámanjunni 3.

Gámanjunni 3, Troms og Finnmark

Ligger på østsiden av Manndalen i Kåfjord. Det ustabile fjellpartiet er tydelig avgrenset. Anslått volum er på 26 millioner kubikkmeter, og det beveger seg med inntil seks centimeter i året.

Overvåkning: Ni GPS-mottakere, flere webkamera og en værstasjon. En bakkebasert radar (GB-Insar) måler kontinuerlig bevegelse i det ustabile området fra dalen. Flere strekkstag og laser måler avstanden over utvalgte sprekker.

Årlig sannsynlighet for et stort fjellskred er større enn 1/100, det vil si at sannsynligheten for at et skred kan gå er mer enn 1 prosent hvert år.

Mannen, Møre og Romsdal

Velkjente Mannen ligger på vestsiden av Romsdal. Øvre del beveger seg med om lag to centimeter i året. Anslått volum er på opptil 20 millioner kubikkmeter. Et skred kan ramme noen boliger, E136 og Raumabanen og kan demme opp Rauma.

Utsikt fra Mannen i Romsdal. Foto: Tore Bergeng/NVE
Utsikt fra Mannen i Romsdal.

Overvåkning: GPS-antenner, lasere, strekkstag (ekstensometere), tiltmeter, instrumenterte borehull, geofoner og en bakkebasert Insar-radar.

I 2014 fikk et svært aktivt lokalt fjellparti navnet Veslemannen. Her var det årlige bevegelser på i overkant av én meter. Bevegelsene var sesongavhengige og økte de neste årene inntil Veslemannen raste ut 5. september 2019.

Sannsynligheten for et stort fjellskred fra Mannen er på mellom 1/100 og 1/1000.

Hegguraksla, Møre og Romsdal

Raser Hegguraksla ut kan det bli like store flodbølger i Tafjorden som i 1934. Foto: Tore Bergeng/NVE
Raser Hegguraksla ut kan det bli like store flodbølger i Tafjorden som i 1934.

Hegguraksla ligger på østsiden av Tafjorden, rundt én kilometer fra der Tafjordskredet gikk i 1934. Fjellpartiet består av to ustabile fjellblokker. Den øvre blokka har et volum på to millioner kubikkmeter, den nedre én million kubikkmeter. Bevegelsene er på opp til én millimeter i året.

Skred fra Heggursaksla kan ta med seg steinur på vei ned mot fjorden og forårsake en flodbølge i Tafjorden. Skred fra Hegguraksla vil lage flodbølger som trolig blir like store eller noe mindre enn raset i 1934.

Overvåkning: Strekkstag, crackmeter, drawwire, radar mot reflektorer og elektroniske vater (tiltmeter).

Årlig sannsynlighet for et skred fra Hegguraksla: Mer enn 1/5000.

Åknes, Møre og Romsdal

Det ustabile fjellpartiet Åknes ligger på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Mest sannsynlig er et skred fra et mindre område, som har et volum på 18 millioner kubikkmeter. Det beveger seg med opp mot åtte centimeter i året. Et skred fra hele det ustabile fjellpartiet vil trolig være på 54 millioner kubikkmeter. Flodbølgene kan ramme inntil ti kommuner i Storfjordregionen.

Åknes kan deles i fire partier:

  • Et område øverst med stor innsynkning og bevegelse på seks til åtte centimeter i året.
  • Midtre, østlige del som beveger seg med om lag to centimeter i året.
  • Flankeområdet i øvre vestlige del, som beveger seg med fem til seks centimeter i året.
  • I nedre del er det det ikke målt bevegelse, men terrengformer og borekjerner viser at det tidligere har vært bevegelser.
Sprekk i fjellpartiet i Åknes. Foto: L. Kristensen/NVE
Sprekk i fjellpartiet i Åknes.

Overvåkning: Laseravstandsmålere, tiltmetere, et GPS-nettverk, automatisk totalstasjon som måler mot prismer i fjellet, borehullsinstrument, seismiske instrument (geofoner og et seismometer), satelittbaserte radarmålinger, kamera og meteorologisk stasjon.

Et skred fra flankeområdet i øvre vestlige del har en årlig sannsynlighet på over 1/100. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene. Bølgene etter et skred kan bli 35 og 30 meter meter høye. Hvis hele partier raser ut, kan flodbølgen nå 85 og 70 meters høyde ved Hellesylt og Geiranger.

Skutshorn, Innlandet

Fjellpartiet Skutshorn beveger seg med opp mot tre centimeter i året. Et volum på opptil seks millioner kubikkmeter kan rase ut i Vangsmjøsa og forårsake en flodbølge. NVE hatt fjellpartiet under døgnkontinuerlig overvåking siden 2024.

Oversikt over det ustabile fjellpartiet Skutshorn i Valdres. Foto: NVE
Oversikt over det ustabile fjellpartiet Skutshorn i Valdres.

Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 21 prismer i det ustabile fjellpartiet, tre GPS-er hvorav én er referanse som står på fast fjell, fem reflektorer som måles fra satellitt, hvorav én er referanse. Kameraovervåking.

Årlig sannsynlighet for skred fra Skutshorn er 1/300.

Joasetbergi, Vestland

En liten del av det store, ustabile fjellpartiet Stampa mellom Aurland og Flåm. Joasetbergi er en frittstående blokk på omtrent 280.000 kubikkmeter, den beveger seg i underkant av én centimeter i året. Et fjellskred kan rive med seg opp mot 120.000 kubikkmeter løsmasser i skredbanen.

Joasetbergi er en blokk på rundt 280.000 kubikkmeter. Foto: Lene Kristensen/NVE
Joasetbergi er en blokk på rundt 280.000 kubikkmeter.

Stampa er et av Norges største ustabile fjellpartier. Volumet er på over 300 millioner kubikkmeter. Øvre del er avgrenset av store sprekker i fjellet. Det er ikke realistisk at hele fjellpartiet kollapser, men det er identifisert sju delscenarioer som kan utvikle skred. Av disse er kun Joasetbergi klassifisert med høy risiko.

Årlig sannsynlighet for skred fra Joasetbergi er høyere enn 1/1000.

Overvåkning: Bakkebasert radar (Insar), totalstasjon som måler 3D-posisjoner til en rekke prismer, ekstensometer, strekkstag, satellittbaserte radarmålinger (Insar) mot reflektorer plassert i fjellet og klimastasjon.

Stiksmoen, Vestland

Fjellpartiet Stiksmoen ved Flåm. Foto: NVE
Fjellpartiet Stiksmoen ved Flåm.

Det ustabile fjellpartiet ved Flåm beveger seg opp mot 2,5 centimeter per år og har et estimert volum på 400.000 kubikkmeter. Skredmasser kan treffe bebyggelse og forårsake en flodbølge som kan ramme Flåm sentrum.

Årlig sannsynlighet for fjellskred er cirka 1/300 (tilsvarende en sannsynlighet på 0,33 prosent per år). I 2022 startet NVE med døgnkontinuerlig overvåkning av fjellpartiet.

Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 11 prismer i det ustabile fjellpartiet, GPS, klimastasjon, kameraovervåkning og satellittbaserte radarmålinger.

Tussafoten, Vestland

Fjellpartiet ved Eidfjord beveger seg opp mot åtte centimeter per år. volumet er på opptil 13 millioner kubikkmeter. Store deler av Øvre Eidfjord kan rammes direkte av et skred. Deler av skredmassene kan gå i Eidfjordvatnet og skape en mindre flodbølge.

Et fjellparti på Tussafoten i Øvre Eidfjord havnet ganske nylig på listen over fjellpartier som trenger ha kontinuerlig rasovervåkning. Foto: Cautus Geo
Et fjellparti på Tussafoten i Øvre Eidfjord havnet ganske nylig på listen over fjellpartier som trenger ha kontinuerlig rasovervåkning.

Det er to scenarier for ras fra Tussafoten. Det ene omfatter hele det ustabile fjellpartiet (cirka 13 millioner kubikkmeter), mens det andre handler om en mindre østlig del på cirka seks millioner kubikkmeter. Årlig sannsynlighet for det første scenariet er 1/500, mens samme tall for det andre scenariet cirka 1/200. NVE startet med døgnkontinuerlig overvåkning av området i 2021.

Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 18 prismer i det ustabile fjellpartiet, bakkebasert radar som måler bevegelser i fjellpartiet, tre GPS-er, fire reflektorer som måles fra satellitt, kameraovervåkning og klimastasjon.

Powered by Labrador CMS