skredovervåkning
De ti rasfarlige fjellpartiene som NVE alltid overvåker
Disse fjellene er så rasfarlige at NVE holder et øye med dem hele tiden.
I ti fjellområder er faren for fjellskred så stor eller konsekvensene så store at NVE overvåker dem kontinuerlig.
Overvåkningen baserer seg på minst to uavhengige målesystemer.
De vanligste målemetodene er GPS og en totalstasjon som måler tredimensjonale posisjoner og bevegelser samt bakkebasert radar, laser og strekstag som måler avstander og bevegelser langs én retning.
Flere av de overvåkede fjellpartiene har meteorologisk stasjon.
NVE uttrykker beregnet skredsannsynlighet som brøk. 1/100 betyr at den årlige sannsynligheten for et skred er 1 prosent. 1/1000 innebærer at sannsynligheten er 1 promille hvert år.
Jettan, Troms og Finnmark
Et ustabilt fjellparti på cirka seks millioner kubikkmeter i Kåfjord. Det beveger seg inntil fire–fem centimeter i året. Et ras vil skape flodbølger i fire kommuner. Lyngseidet i Lyngen kommune er mest utsatt.
Overvåkning: GPS, laser, strekkstag (ekstensometer), radar fra satellitt (SB-Insar), borehullsinstrument (DMS), elektroniske vater (tiltmeter), meteorologisk stasjon og web-kamera.
Årlig sannsynlighet for et skred fra Jettan er på fra 1/100 til 1/1000.
Indre Nordnes, Troms og Finnmark
Volumet til dette fjellpartiet i Kåfjord er på rundt ni millioner kubikkmeter. Det beveger seg med rundt to centimeter per år. Et skred kan nå fjorden og forårsake en flodbølge i Lyngenfjorden.
Overvåkning: GPS-antenner, strekkstag, crackmeter, tiltmetere og satelittbasert radar.
Risikoklassifiseringen av Indre Nordnes ble oppdatert i 2023. Årlig sannsynlighet for et skred er omkring 1/100.
Gámanjunni 3, Troms og Finnmark
Ligger på østsiden av Manndalen i Kåfjord. Det ustabile fjellpartiet er tydelig avgrenset. Anslått volum er på 26 millioner kubikkmeter, og det beveger seg med inntil seks centimeter i året.
Overvåkning: Ni GPS-mottakere, flere webkamera og en værstasjon. En bakkebasert radar (GB-Insar) måler kontinuerlig bevegelse i det ustabile området fra dalen. Flere strekkstag og laser måler avstanden over utvalgte sprekker.
Årlig sannsynlighet for et stort fjellskred er større enn 1/100, det vil si at sannsynligheten for at et skred kan gå er mer enn 1 prosent hvert år.
Mannen, Møre og Romsdal
Velkjente Mannen ligger på vestsiden av Romsdal. Øvre del beveger seg med om lag to centimeter i året. Anslått volum er på opptil 20 millioner kubikkmeter. Et skred kan ramme noen boliger, E136 og Raumabanen og kan demme opp Rauma.
Overvåkning: GPS-antenner, lasere, strekkstag (ekstensometere), tiltmeter, instrumenterte borehull, geofoner og en bakkebasert Insar-radar.
I 2014 fikk et svært aktivt lokalt fjellparti navnet Veslemannen. Her var det årlige bevegelser på i overkant av én meter. Bevegelsene var sesongavhengige og økte de neste årene inntil Veslemannen raste ut 5. september 2019.
Sannsynligheten for et stort fjellskred fra Mannen er på mellom 1/100 og 1/1000.
Hegguraksla, Møre og Romsdal
Hegguraksla ligger på østsiden av Tafjorden, rundt én kilometer fra der Tafjordskredet gikk i 1934. Fjellpartiet består av to ustabile fjellblokker. Den øvre blokka har et volum på to millioner kubikkmeter, den nedre én million kubikkmeter. Bevegelsene er på opp til én millimeter i året.
Skred fra Heggursaksla kan ta med seg steinur på vei ned mot fjorden og forårsake en flodbølge i Tafjorden. Skred fra Hegguraksla vil lage flodbølger som trolig blir like store eller noe mindre enn raset i 1934.
Overvåkning: Strekkstag, crackmeter, drawwire, radar mot reflektorer og elektroniske vater (tiltmeter).
Årlig sannsynlighet for et skred fra Hegguraksla: Mer enn 1/5000.
Åknes, Møre og Romsdal
Det ustabile fjellpartiet Åknes ligger på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Mest sannsynlig er et skred fra et mindre område, som har et volum på 18 millioner kubikkmeter. Det beveger seg med opp mot åtte centimeter i året. Et skred fra hele det ustabile fjellpartiet vil trolig være på 54 millioner kubikkmeter. Flodbølgene kan ramme inntil ti kommuner i Storfjordregionen.
Åknes kan deles i fire partier:
- Et område øverst med stor innsynkning og bevegelse på seks til åtte centimeter i året.
- Midtre, østlige del som beveger seg med om lag to centimeter i året.
- Flankeområdet i øvre vestlige del, som beveger seg med fem til seks centimeter i året.
- I nedre del er det det ikke målt bevegelse, men terrengformer og borekjerner viser at det tidligere har vært bevegelser.
Overvåkning: Laseravstandsmålere, tiltmetere, et GPS-nettverk, automatisk totalstasjon som måler mot prismer i fjellet, borehullsinstrument, seismiske instrument (geofoner og et seismometer), satelittbaserte radarmålinger, kamera og meteorologisk stasjon.
Et skred fra flankeområdet i øvre vestlige del har en årlig sannsynlighet på over 1/100. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene. Bølgene etter et skred kan bli 35 og 30 meter meter høye. Hvis hele partier raser ut, kan flodbølgen nå 85 og 70 meters høyde ved Hellesylt og Geiranger.
Skutshorn, Innlandet
Fjellpartiet Skutshorn beveger seg med opp mot tre centimeter i året. Et volum på opptil seks millioner kubikkmeter kan rase ut i Vangsmjøsa og forårsake en flodbølge. NVE hatt fjellpartiet under døgnkontinuerlig overvåking siden 2024.
Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 21 prismer i det ustabile fjellpartiet, tre GPS-er hvorav én er referanse som står på fast fjell, fem reflektorer som måles fra satellitt, hvorav én er referanse. Kameraovervåking.
Årlig sannsynlighet for skred fra Skutshorn er 1/300.
Joasetbergi, Vestland
En liten del av det store, ustabile fjellpartiet Stampa mellom Aurland og Flåm. Joasetbergi er en frittstående blokk på omtrent 280.000 kubikkmeter, den beveger seg i underkant av én centimeter i året. Et fjellskred kan rive med seg opp mot 120.000 kubikkmeter løsmasser i skredbanen.
Stampa er et av Norges største ustabile fjellpartier. Volumet er på over 300 millioner kubikkmeter. Øvre del er avgrenset av store sprekker i fjellet. Det er ikke realistisk at hele fjellpartiet kollapser, men det er identifisert sju delscenarioer som kan utvikle skred. Av disse er kun Joasetbergi klassifisert med høy risiko.
Årlig sannsynlighet for skred fra Joasetbergi er høyere enn 1/1000.
Overvåkning: Bakkebasert radar (Insar), totalstasjon som måler 3D-posisjoner til en rekke prismer, ekstensometer, strekkstag, satellittbaserte radarmålinger (Insar) mot reflektorer plassert i fjellet og klimastasjon.
Stiksmoen, Vestland
Det ustabile fjellpartiet ved Flåm beveger seg opp mot 2,5 centimeter per år og har et estimert volum på 400.000 kubikkmeter. Skredmasser kan treffe bebyggelse og forårsake en flodbølge som kan ramme Flåm sentrum.
Årlig sannsynlighet for fjellskred er cirka 1/300 (tilsvarende en sannsynlighet på 0,33 prosent per år). I 2022 startet NVE med døgnkontinuerlig overvåkning av fjellpartiet.
Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 11 prismer i det ustabile fjellpartiet, GPS, klimastasjon, kameraovervåkning og satellittbaserte radarmålinger.
Tussafoten, Vestland
Fjellpartiet ved Eidfjord beveger seg opp mot åtte centimeter per år. volumet er på opptil 13 millioner kubikkmeter. Store deler av Øvre Eidfjord kan rammes direkte av et skred. Deler av skredmassene kan gå i Eidfjordvatnet og skape en mindre flodbølge.
Det er to scenarier for ras fra Tussafoten. Det ene omfatter hele det ustabile fjellpartiet (cirka 13 millioner kubikkmeter), mens det andre handler om en mindre østlig del på cirka seks millioner kubikkmeter. Årlig sannsynlighet for det første scenariet er 1/500, mens samme tall for det andre scenariet cirka 1/200. NVE startet med døgnkontinuerlig overvåkning av området i 2021.
Overvåkning: En totalstasjon som måler mot 18 prismer i det ustabile fjellpartiet, bakkebasert radar som måler bevegelser i fjellpartiet, tre GPS-er, fire reflektorer som måles fra satellitt, kameraovervåkning og klimastasjon.