Slår alarm: Vi vet ikke hvordan vi skal beskytte oss mot skred

Det snør og regner mer enn noensinne. Meteorologisk institutt skriver på sine nettsider at økningen i regn og snø vil fortsette, og antyder en vekst på 10–20 prosent mot slutten av århundret.

Det vil gi langt større konsekvenser enn trøbbel med snømåking, flom, overvann og fuktskader. Skredfaren øker, og skadeomfanget vil også øke. Nå slår forskere ved NTNU, NGI og Norce alarm.

– Vi er ikke forberedt på klimaendringene, sier Magnus Langseth, professor emeritus ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU.

– Vi trenger nye løsninger for å beskytte oss, sier Vegard Aune, førsteamanuensis ved samme institutt.

Krefter vi ikke forstår

De to sier at det meste av oppmerksomheten har vært rettet mot å kartlegge skredfare. Langt mindre arbeid er lagt ned i å finne svar på hvordan skred skal håndteres.

Magnus Langseth er en av våre fremste eksperter på ekstreme laster. Han peker på at dagens retningslinjer og forskrifter for konstruksjoner, det være seg infrastruktur eller bygg, er basert på statiske laster, som snølast på et tak. Under et skred oppstår ekstreme laster som påvirker konstruksjonen i løpet av brøkdelen av et sekund. Da oppstår treghetskrefter som ikke er der ved statiske laster. Fysikken bak disse kreftene er ennå ikke fullt ut forstått.

Langseth sier at å forsterke bygg for å tåle disse kreftene nok ikke er veien å gå. Heller må vi utvikle løsninger som hindrer at skredmassene når byggene.

– Ingeniørene har i dag ikke hverken nødvendige verktøy eller kunnskap til å beregne dette. Det er behov for mer forskning, bedre undervisning og innovasjon og nye løsninger fra industri og næringsliv, sier Langseth.

Vil lære av bilindustrien

Forsker og seniorrådgiver Kjersti G. Gisnås ved Norges geotekniske institutt (NGI) støtter de to fra NTNU.

– Ja. Det blir økt frekvens på skred og større volumer. Mye bebyggelse ligger i utsatte områder. Vi mangler i dag ikke bare penger, men også kunnskap. Dagens regelverk forutsetter at skred ikke skal treffe bygg, sier Gisnås.

Langseth ved NTNU mener en mulighet for produktutvikling er å bruke aluminium eller tre som i rasutsatte skråninger kan ta opp kreftene fra et skred, på samme måte som et bilkarosseri gjør ved kollisjoner.

– Slike løsninger vil bidra til at strekninger kan åpnes igjen mye raskere, med mindre alvorlige skader, sier Langseth.

Det finnes et par bedrifter som jobber med slikt i dag, men utviklingen er helt i startfasen.

Kritikk mot kommuner og konsulenter

Riksrevisjonen kom i mars 2022 med rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring». I den får både kommuner og konsulenter kraftig kritikk, ikke minst for å mangle kompetanse:

«DSB, NVE og de tre statsforvalterne mener alle at risiko- og sårbarhetsanalysene utført i forbindelse med reguleringsplanene har varierende kvalitet. De mener at en viktig årsak til dette er at analysene er utført av konsulenter, samtidig som at kommunene i mange tilfeller mangler den nødvendige kompetansen til å stille de rette kravene til analysen og til å vurdere leveransen fra konsulentene».

Riksrevisjonen pekte også på at «analysene ofte kan være utført av konsulenter uten den nødvendige kompetansen».

– Voldsom oppmerksomhet

Forskningsrådet har nylig opprettet nye porteføljestyrer. Trond Martin Dokken, konserndirektør for klima og miljø ved forskningsinstituttet Norce, leder styret for nettopp klima og miljø.

– Jeg slutter meg til dette. Det har vært lite forskning og produktutvikling knyttet til skred, sier han.

Dokken sier det nye porteføljestyret kun har hatt ett konstituerende møte, og at han derfor uttaler seg som Norce-direktør og ikke som styreleder.

Både han og Gisnås viser til at det er flere forskningsinitiativ på gang.

– Det er voldsom oppmerksomhet rundt dette blant forskere nå, sier Gisnås.

Bedre modeller

Dokken mener det er behov for å utvikle nye og bedre modeller. Dagens modeller er basert på historiske data, nå er det helt andre premisser som gjelder.

– Det nye nedbørsmønsteret vil kunne føre til helt nye konsekvenser, vi får flere fryse/tine-sykluser og mindre stabilitet, sier Norce-direktøren.

Det nasjonale ansvaret for å forebygge skader fra skred og flom ligger hos NVE, mens ansvaret for å kartlegge skredfare, ligger hos utbygger. Geolog og sjefingeniør Odd Are Jensen sier at NVE har nasjonale kartleggingsprogram for å identifisere skredutsatte boligområder. Værdata er viktig for snøskred, men for jord- og steinskred betyr nedbør mindre.

– For slike skred er, i motsetning til snøskred, volumet gitt. Da er det viktigere å lage terrenganalyser og se på hvor stor faren er for at det skal løsne. Økt intensitet i nedbør kan trigge skred, men da i områder der det ligger til rette for skred.

I debatten om klimaendringer blir det ofte hevdet at økt nedbør kan gi skred i nye områder, der det tidligere ikke har gått skred. Jensen avviser dette, og peker på at manns minne er kort.

– Som geologer ser vi ofte at det har gått skred der det tidligere ikke er registret noe. Faresonene representerer dagens situasjon, og disse bør oppdateres fra tid til annen, også som resultat av mer nedbør.

Jensen sier at kartleggingene er basert på nedbørsdata som var tilgjengelig da kartleggingen ble gjort, men han peker på at de traff godt når det gjaldt konsekvensene av ekstremværet Hans som traff oss i august i fjor.

Raskere enn forutsett

Vegard Aune mener det er behov for en større satsing ved NTNU når det gjelder oppførsel til materialer og konstruksjoner utsatt for ekstreme laster som skyldes klimaendringene.

– Klimaendringen har kommet raskere enn forskerne trodde. Vi står nå overfor problemer som ligger i grenseland mellom materialteknologi, konstruksjonsteknikk, geoteknikk og geologi. For å løse utfordringene er det behov for en god kobling mellom disse fagene, sier Aune.

Han peker på at både Frankrike og Sveits har kommet lenger i utviklingen.

– Vi må sørge for at vi har kompetanse som er relevant for norske forhold. I dag vet vi mye om hvorfor skred går, men vi vet ikke nok om hvordan disse kreftene virker på konstruksjoner, sier Aune.

Han legger til at så lenge det er uklart hvordan belastningene fra skred skal beregnes og beskrives, bidrar det til å reise tvil om verdien av dagens risiko- og sårbarhetsanalyser.

Knallhard kritikk fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonens rapport fra mars 2022 var sterkt kritisk både til manglende samordning mellom etater og departementer, manglende sikring av eksisterende bebyggelse og lite oversikt over konsekvenser av klimaendringer. Kritikken rettet seg mot fem departementer: Energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Tu.no har spurt hva som er gjort på de to årene som er gått siden kritikken kom. Kommunaldepartementet har i et langt svar skrevet at styringssystemene skal forsterkes og samordningen bli bedre. For transportsektoren kommer det konkrete forslag når ny Nasjonal Transportplan blir lagt frem senere i mars. Det skal legges frem en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier.

Energidepartementet legger senere i år frem en stortingsmelding som dekker flom og skred. Klima- og miljødepartementet viser til svaret fra kommunaldepartementet, de øvrige departementene har så langt ikke svart henvendelsen.

Riksrevisjonen planlegger å se på hvordan kritikken er fulgt opp tre år etter at rapporten ble lagt frem, altså i 2025.