Titanic er i ferd med å gå i oppløsning

Verdens mest spektakulære skipsforlis fascinerer fortsatt. Titanic var 269 meter langt og 28 meter bredt, og var verdens største passasjerskip. Det ble regnet som en enestående ingeniørbragd – et skip som ikke kunne synke.

Titanic ble bygget i Belfast og sjøsatt der i mai 1911. Jomfruturen startet i Southampton i april 1912 og var også innom Cherbourg og Queenstown før det satte kursen mot New York.

Traff isberg

Titanic nærmet seg målet da det støtte på isberg sør for Newfoundland. Smellet var uunngåelig. Skipet tok inn vann og begynte å sende ut nødrop. 713 av de som var om bord kom seg ut i livbåter, mens 1512 personer ble med ned i dypet.

Ferden og den tragiske slutten har fascinert mange. Det er skrevet utallige bøker om forliset, blant annet romanen «Salme ved reisens slutt» av Erik Fosnes Hansen. Det er også filmatisert, ikke minst den ikoniske Hollywood-filmen «Titanic» med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene.

Forfallet skyter fart

Lenge visste man ikke hvor vraket var – ikke før et ekspedisjonsteam i 1985 oppdaget skipet på 3800 meters dyp. Det var delt i to, med en rekke gjenstander rundt omkring.

Skipet hadde lenge et langsomt forfall. Men nå, nærmere 40 år etter oppdagelsen, er det tegn som tyder på at forfallet har skutt fart.

I 2022 viste skanninger at rekkverket hadde begynt å spenne seg. To år senere har deler av det forsvunnet. I tillegg har taket på kapteinens bad falt sammen. Det ekstreme miljøet i havdypet og «jernspisende» bakterier får strukturen til å kollapse, skriver BBC i en omfattende reportasje.

– Den ikoniske silhuetten av vraket vil gradvis endre seg – og ikke til dets favør, sier Gerhard Seiffert, en dypvanns marinarkeolog som har skannet vraket sammen med kartselskapet Magellan, til BBC.

Han påpeker at korrosjon gradvis ødelegger skipets struktur ettersom stålplater, bjelker og andre bærende elementer blir tynnere.

Mikrober angriper skipet

Mye av korrosjonen er forårsaket av bakterier. Skipeter dekket av et levende teppe av bakterier, sopp og andre mikrober som lever av selve vraket.

Opprinnelig ga møbeltrekk, puter og håndklær rik tilførsel av næringsstoffer for mikrober som drev forbi i havdypet. Over tid har mer ekstreme mikrober tatt over. Bakterier som oksiderer jernet i skipet eller produserer syre, spiser seg inn i metallet. Det er også funnet mikrober som konsumerer rusten på vraket.

Vraket er i tillegg dekket av istapplignende formasjoner. Disse rustiklene er et komplekst økosystem av jernoksid og mikrober som korroderer jern. Blant mikrobene fant forskerne en helt ny bakterieart. Denne har fått navnet Halomonas titanicae, og har gener som gjør at den bryte ned jern.

Titanic har skapt en jernoase

Den enorme mengden jernrikt metall som Titanic tilførte havbunnen har også skapt et uvanlig økosystem rundt skipet. Når det korroderer, løses jernpartikler opp i vannet, og beriker det med et livsviktig næringsstoff.

– Selv om jern er det vanligste elementet på jorden, er oppløselig jern det knappeste næringsstoffet i havet. Dette begrenser ethvert marint økosystem, forklarer mikrobiolog Anthony El-Khouri ved Eastern Florida State College til BBC.

Han mener Titanic-vraket oppfører seg som en jernoase, en 46.000 tonns ekstrudering av jern.

– Oasen legger til rette for et levende dyphavsrev som er bebodd av sjøstjerner, anemoner, glass-svamper, bunnkoraller og sjøagurker. Samt kolonier av jernbakterier, sier han.

El-Khouri og teamet hans fant at disse bakteriene ikke bare spiser jernet på Titanic, men også er i stand til å «puste det».

– Dette er et bemerkelsesverdig økosystem langt borte fra solen, konkluderer han.

Rustblomster i tyrkisk bad

I 2005 oppdaget man at treverket i teak og mahogny i badene var godt bevart fordi de var dypt inne skipet og blottet for oksygen. I stedet var badene dekket av merkelige rustvekster.

Jernet har også en effekt på selve havbunnen. Ruststrømmene sprer seg ut fra vraket med en hastighet på rundt 10 cm per år.

Forskerne mener Titanic mister store mengder jern hver dag. Det anslås at jernet i skipsbaugen kan oppløses i løpet av 280-420 år.

Andre faktorer kan også fremskynde ødeleggelsen av vraket, deriblant kalde undervannsstrømmer.

Selv om strømmene ved Titanic ikke anses å være spesielt sterke, kan de likevel skape forstyrrelser som vil føre til at vraket går i stykker.

Det er også en sjanse for at disse vil begrave Titanic-vraket før det går i oppløsning.

– Jeg anslår at de ikoniske områdene av vraket, som overbygningen vil forsvinne rundt år 2100, sier El-Khouri til BBC.

Evige toaletter og fliser på havbunnen

Han mener den endelige skjebnen til verdens mest kjente forlis kan bli en flekk jernoksid på havbunnen, besatt med fliser, toaletter og messingbeslag.

– Porselensgjenstander, som flisene i de tyrkiske badene, som er sammensatt av brent silika (silisiumdioksid), vil vare nesten evig, sier El-Khouri til BBC.