Enova ga 700 millioner til maritime prosjekter

ÅLESUND: Transnova med 100 millioner kroner i budsjett ble lagt ned og overført Enova. Maritim næring fryktet at de ville bli glemt og oversett. Fasiten viser at frykten av ubegrunnet.

De millionene Transnova hadde til å støtte ulike prosjekter ble ikke overført og øremerket videre i Enova-systemet.

I dag kan maritim næring være glad for det.

Fasiten er 694 millioner kroner gitt i støtte til klima- og energitiltak for skip og maritime prosjekter. Da er landstrømstøtte på 82 millioner kroner i første runde tatt med.

Markedsdirektør Audhild Kvam i Enova har med forundring leste kritikk av Enovas lunkne holdning til maritime prosjekter. Hun mener kritikken er uberettiget.

– Det har ikke skjedd lite. Vi har støttet en lang rekke maritime prosjekter, sier Kvam til TU.

Hun ramser opp:

• Støtte til flere batterihybride ombygginger
• Nye skip og ferger med batteriteknologi
• Støtte til fylkeskommuner som bygger ut ladeinfrastruktur for ferger
• Fiskeri- og havbruk som elektrifiseres
• Energisparetiltak for Hurtigrutens ekspedisjonsskip

Avgjør høna og egget-debatt

Hun trekker spesielt fram støtten til tre fylkeskommuner, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. De har til sammen 22 fergesamband som er lagt ut eller skal legges ut på anbud.

Hordaland har flest fergeanbud ute og får alene 273 millioner kroner gjennom tre tildelinger fra Enova.

– Vår støtte er avgjørende for at fylkene kan virkeliggjøre lav- og nullutslippsteknologi. De kan bygge ut nødvendig ladeinfrastruktur, sier Kvam.

I Hordaland er det Skyss som organiserer kollektivtrafikken. Med Enova-støtten kan Skyss stille strenge krav til energiforbruk og klimagassutslipp i anbudene. Dermed kan det bli helelektriske ferger eller plug-in-hybrid-ferger på de fleste strekningene.

Bidraget fra Enova er en helt nødvendig forutsetning for å oppfylle de politiske målene om mer miljøvennlig fergedrift, skriver direktør Oddmund Sylta i Skyss på Enovas hjemmesider.

Enovas markedssjef mener de nå bidrar til å avgjøre «høna og egget-diskusjonen».

– Når vi bidrar til at ladeinfrastrukturen kommer på plass, er det lagt til rette for nullutslipps- og ladehybridferger, sier Kvam.

• Rolls-Royce: Bruker Hurtigruten som demo for nye produkter

Oppfordrer til samarbeid verft-rederi

Det er imidlertid ikke nok til å sikre at fergene bygges i Norge. Fjord1 har bestilt de helelektriske Anda-Lote-fergene fra et tyrkisk verft. En tråler med Enova-støtte bygges også i Tyrkia. Flere ferger kan også havne ved utenlandske verft.

Industrien ønsker at Enova skal stille krav om at norske leverandører og verft velges.

– Vi kan ikke sette konkurransevridende krav. Men vi vil at kompetanseoppbyggingen skal skje i Norge. Vi kan bare oppfordre til tett samarbeid mellom verft og rederier, sier Kvam.

Selv om leverandørindustrien ikke direkte kan søke, ønsker Enova at industrien er med i dialogen med dem slik at de sammen kan legge til rette for teknologiutvikling og valg av løsninger. Men søknaden til Enova må komme fra den som tar investeringen. I de fleste tilfeller er det rederiet.

• Slik blir de nye hurtigrutene: – Nå går Norge i tet igjen, akkurat slik Amundsen og Nansen gjorde

Norge bidrar globalt

Transport står for en tredel av alle norske utslipp. Av 1 tonn CO2 kommer 100 kg fra norsk skipsfart.

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft har fått innspill fra de fleste næringer til sin rapport, som ble overlevert 28. oktober. Den maritime næringens innspill, Sjøkart for grønn kystfart, satte opp visjonen om nullutslipp i 2050. Det synes Enova-direktøren er sprekt.

– Det er spenstige ambisjoner. Enova vil være med og jobbe tett med klyngen om teknologiutvikling. Det ville være flott om vi en gang i framtida kunne si at Norge bidro med nøkkelen til lavere utslipp fra den globale skipsfarten, sier Kvam.

• Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri

Batterier til offshoreskip

Enova har en lang liste over prosjekter som har fått fra noen hundretusener til millioner i støtte. De hadde neppe fått så mye fra Transnova.

Blant rederier som har fått betydelig støtte, er Eidesvik Offshore, som har hybridisert to av sine supplyskip.

Eidesvik har i mange år prøvd ut nye og mer miljøvennlige løsninger. I 2003 ble Viking Energy det første offshoreskipet som benyttet naturgass (LNG) til framdrift. Det gir lavere utslipp av CO2, NOx, svovel og sot.

Nå har skipet redusert utslipp enda mer. En batteripakke på 653 kilowattimer kan erstatte en motor ved DP-operasjoner (skipet holder posisjon ved hjelp av propeller) og ta effekttopper. Batteriene ble installert på nyåret.

Ifølge Eidesviks målinger har batteriene allerede medført 30 prosent drivstoffbesparelse og tilsvarende i utslipp. Enova-støtten var på 7,4 millioner kroner og ble beregnet ut fra en årlig besparelse på 4,3 GWh, tilsvarende energibruken i 200 husstander.

Elektrisk kran

Av de litt mindre prosjektene som har fått støtte, er rederiet Grieg Star. I samarbeid med Kongsberg Maritime og Grenland Energy kan rederiet elektrifiserer kraner og sette inn batterier.

Med 1,15 millioner kroner fra Enova kan kranene drives elektrisk og lade batterier når last senkes, akkurat som elbilbatterier lades ved oppbremsing.

• LNG er historie som norsk miljødrivstoff: Tyskerne er såvidt i gang med å ta det i bruk

Slik rangeres søknadene

For ett år siden utlyste Enova første konkurranse om støtte til landstrøm. 13 prosjekter fikk støtte, tilsammen 82 millioner kroner. Utlysningsrunde nummer to blir avgjort før jul. I denne omgang har Enova fått 43 søknader. Om det blir flere eller færre enn 13 prosjekter som får støtte denne gangen, er for tidlig å si.

Enova har imidlertid sett at det er bedre kvalitet på søknadene. Enova har satt klarere krav til dokumentasjon på energigevinst. Målet er å få mest mulig energieffekt (kWh) per investert kroner. Både Bergen, Oslo og Stavanger har problemer med luftkvalitet og vil ha stor nytte av å få flere skip på landstrøm når de ligger til kai.

– Luftkvalitet er ikke et tildelingskriterium. Vi ser kun på brøken konvertert energi/søkt støtte når vi rangerer søknadene, sier Kvam.

Ny runde i 2017

Enova kan heller ikke ta hensyn til at Hurtigruten gjerne vil bruke landstrøm der de ligger lenge nok i havn til at det er gunstig.

I første runde fikk verken Bergen eller Oslo støtte til landstrøm. Om de heller ikke får i runde to, er det ingen grunn til å fortvile.

– Det ligger an til at vi også i 2017 vil utlyse konkurranse om landstrøm-støtte, sier Kvam.

• Trodde oppgaven var umulig: Slik fant de nytt marked for teknologien