Bygges om: Snart skal 38 år gamle Stena Saga få strøm fra land når hun ligger til kai

Oslo Havn har valgt svenske Processkontroll Elektriska AB til å bygge landstrømanlegget til Vippetangen. Seks selskaper kom med tilbud og havna hadde møter og forhandlinger med alle.

Processkontroll Elektriska AB ble valgt basert på tildelingskriteriene pris, oppdragsforståelse og gjennomføringsevne, ifølge Oslo Havn.

Byggearbeidene må være avsluttet før 1. juli i år for å få utbetalt Enova-støtten på 7,8 millioner kroner.

10 timer på landstrøm

Landstrømanlegget er planlagt for Vippetangen Utstikker II, som nå benyttes av de tre danskebåtene Stena Saga, Crown Seways og Pearl Seaways.

Stena Line har sagt seg villig til å benytte landstrømkoblingen, og søker nå Enova om støtte til ombygging av den 38 år gamle Stena Saga for å bygge om elektroskap, automasjon- og styringssystem og kable fram til landstrømplugger akter både babord og styrbord.

Stena-skipet, som er 166 meter lang, kommer til Oslo fra Frederikshavn klokka 18.30 hver kveld fem dager i uka, og går igjen 19.30. Hver tirsdag ligger den ved nabokaia Revier i 10 timer med babord side til kai.

• Oslo får landstrøm i 2018: Stena og DFDS kan ikke benytte den

Utvider omfang

Enova har ikke støttet landstrøm til Revier-kaia. Det tar Oslo Havn på egen kappe. Totalt investeres det 14 millioner kroner.

Ved å benytte landstrøm i de 10 timene en gang i uka, er samlet utslippsreduksjon cirka 7 tonn NO_x og 300 tonn CO₂.

Danske DFDS har foreløpig ikke avklart hva de vil gjøre. I fjor ble det sagt at rederiet var nær en beslutning om å bestille nye, større skip. DFDS-skip ligger til kai cirka 7 timer ved Utstikker 2 hver dag.

De to skipene er utstyrt med katalysator som fjerner 80 prosent av NOx-utslippene. Likevel vil gevinsten være cirka 7 tonn NOx og 2.000 tonn CO2 dersom også DFDS kobler seg på landstrøm.

Enova kan pushe DFDS

Miljøsjef Heidi Neilson i Oslo Havn håper Enova kan bidra til ombygging av Stena-skipet. Det kan i så fall åpne for at også DFDS ser seg tjent med en ombygging.

I et prosjekt kalt ReCharge, ble det beregnet ombyggingskostnader på cirka 560.000 dollar (cirka 4,7 millioner kroner) per DFDS-skip. Investeringen vil lønne seg (ROI) etter 5,2 år ut fra drivstoffbesparelser.

– Skal vi få en innfasing av strøm som alternativt drivstoff, må mange skip i framtiden bygges om. Skal vi vente på nybygg vil det ta lang tid, sier Neilson.

Batterier og cruise

Hun opplyser at Oslo havn legger trekkerør for seinere utvidelser av kapasiteten, også med tanke på cruiseskip.

– Vi må ta høyde for at skipene etter hvert også vil ha batterier som skal lades. Derfor legger vi trekkerør og gjør klart for mer strøm til kaiene. Vi har i anbudsprosessen også bedt om opsjon på oppgradering av landstrømanleggene for 60 Hz, slik som er vanlig på cruiseskip og i utlandet, sier Neilson.

Landstrømanlegget plasseres på kaia like ved terminalbygget. Fotavtrykket er likt som to containere. Dersom anlegget bygges ut og det skal installeres omformere fra 50 Hz til 60 Hz, vil det kreve utskifting av trafo og annet utstyr. Det vil da ha en størrelse tilsvarende fem containere.

Oslo: Skal bli fyrtårn for landstrøm likevel

Glad i Stena

Styreleder i Oslo Havn KF, Roger Schjerva sier at han håper også DFDS kobler seg på.

– Oslo Havn KF har jobbet iherdig med å etablere landstrøm, og er svært opptatt av å bidra til reduserte miljøutslipp. Vi er glade for at Stena Line går foran og vil bruke landstrømanlegget. Nå håper vi at Enova er positiv til rederiets søknad. Jeg håper også at ferjeselskapet DFDS legger til rette for å bruke landstrøm, sier Schjerva i en pressemelding.

Der kommer det også fram at det ikke er holdbar økonomisk investering å bygge om det «godt voksne» skipet fra 80-tallet. Med støtte fra Enova, vil det likevel la seg gjøre, ifølge Johan Edelman, rederiets linjesjef i Norge.

Han mener at Stena Saga kan gå i trafikk i flere år til. I fjor økte antall krysningspassasjerer med ti prosent.

Larvik-ferge: Skal over på landstrøm

Color Line har allerede to skip på landstrøm. Dette utgjør en årlig reduksjon på 50 tonn NO_x og 3.000 tonn CCO₂. Til sammenligning sparer Color Line Oslo for CO₂ utslipp tilsvarende 1.700 biler årlig.

Oslo får landstrøm fra 2018: Stena og DFDS kan ikke benytte den