Trumps Grønland-ambisjoner kan påvirke norske gruveprosjekter

Donald Trumps snakk om at USA skal overta Grønland fra Danmark ga et byks på 36 prosent på børsen for det lille australske gruveselskapet ETM (tidligere Greenland Minerals). Aksjeverdien er firedoblet siden Trump ble valgt, ifølge australske Financial Review.

Selskapets sjeldne jordartsforekomst på Grønland, Kvanefjeld-forekomsten, er relativt godt dokumentert, men har ligget på is etter at grønlandske myndigheter forbød å hente ut malm med betydelige innhold av uran. Tanken er at uranforbudet kan oppheves hvis USA overtar øya.

– Trump setter ord på det australske geologer og investorer oppdaget for et par tiår siden, at verdien av mineralressursene er enorme, spesielt for strategisk viktige sjeldne jordarter, sa Daniel Mamadou, daglig leder i ETM, til Financial Review i forbindelse med Trump juniors besøk til Grønland tidligere i januar.

Utvinning fra forekomsten kan rokke ved hele balansen i verdens forsyning av sjeldne jordarter, mener han.

Det kan også få konsekvenser for Fensfeltet i Norge og Per Gilje-feltet i Sverige, ifølge statsgeolog Erik Jonsson i Sveriges geologiska undersökning (SGU).

Kanskje verdens største

Jonsson forteller at Kvanefjeld-forekomsten er stor, men ikke like stor som nærliggende Kringlerne, som kan være verdens største uutnyttede sjeldne jordartsforekomst.

Kringlerne-forekomsten er i et malmmineral (eudialyt) som ikke har samme mengder uran som Kvanefjeld-malmen (steenstrupin). Det vil si at eventuell gruvedrift ikke vil komme i konflikt med grønlendernes uranforbud.

– Hvis Kringlerne skulle komme i drift i stor skala, vil sannsynligvis produksjonen derfra påvirke verdensmarkedsprisene på sjeldne jordarter, og dermed også mulige prosjekter i Norge og Sverige, sier Jonsson til TU.

Det siste ressursestimatet fra Fensfeltet viser om lag åtte millioner tonn sjeldne jordarter. Til sammenligning var estimatet for Kringlerne-forekomsten 24 millioner tonn i 2023, mens Kvanefjeld var på om lag ni millioner tonn.

Vil ha priskontroll

I Norge er det Fensfeltet i Telemark som vil kunne bli påvirket hvis det blir utvinning på Grønland.

Alf Reistad, daglig leder i Rare Earths Norway (Ren), som har rettigheter på størsteparten av Fensfeltet, ønsker flere sjeldne jordartsprosjekter i Vesten.

– Ulike forekomster har også en ulik mineralogi. Vi har kommet langt med mineralprosesseringen og ser at vi greier å håndtere det. Vi vet at prosjektet på Grønland har større utfordringer enn vårt, sier Reistad.

Ren har ikke startet produksjon ennå, men skal hente ut malm til en prøveproduksjon av sjeldne jordarter.

Kina dominerer markedet for mineraler i dag, og Reistad frykter at Kina skal dumpe prisene slik at produksjonen i Norge blir ulønnsom.

– Kan det hende at den dumpingen kommer fra Grønland i stedet?

– Nei, det tror jeg overhodet ikke er aktuelt. Men vi som et privat selskap kan ikke ta risikoen med at noen kan dumpe prisene for en periode for å slå oss konkurs, for så å kjøpe oss opp. Det er en strategi enkelte land har valgt tidligere. Derfor er vi i dialog og har frontet det inn mot EU og enkelte land i EU, at vi trenger en eller annen form for prissikkerhet, kanskje et prisgulv og et pristak. Det er det vi ser på som løsningen. Men det er klart at det er uaktuelt for private investorer å gå inn med ti milliarder kroner uten noen form for sikkerhet, sier han.

Ikke manko

Avdelingsdirektør Henrik Schiellerup i Norges geologiske undersøkelse (NGU) tror ikke en eventuell utvinning på Grønland vil påvirke prosjektene på Fensfeltet i stor grad.

– Ikke så lenge verden trenger flere gruver. Det er rom for en i Norge og en i Grønland. For det er ikke mangel på sjeldne jordarter, det handler om å få inn flere aktører for å begrense Kinas dominans, sier Schiellerup.

Han har fulgt Kvanefjeld-forekomsten og Kringlerne i forbindelse med undersøkelsene av Fensfeltet.

Kinesere på eiersiden

Det kinesiske sjeldne jordarter-selskapet Shenghe eier i underkant av ti prosent av ETM. Planen er at Shenghe skal prosessere malmen fra den planlagte gruven på Grønland, og ifølge Financial Review er det noe av styrken til prosjektet. ETM har saksøkt Danmark og Grønland på grunn av uranforbudet.

Prosesseringen er ansett som teknologisk vanskelig. Ren er avhengig av at denne prosessen utvikles av andre enn kinesere. Det norske selskapet ble nylig foreslått som prosjekt innen det amerikanskledede Minerals Security Partnership (MSP), som handler om å sikre forsyning av kritiske mineraler fra Vesten.

Hvis Fensfeltet-prosjektet blir tatt opp i MSP vil det få tilgang til et betydelig investeringsnettverk. Samtidig vil det trolig utelukke kinesiske eiere.