samferdsel
Vy har for lite strøm – reparerer på halv kapasitet
Vedlikeholdsetterslepet på Vy-togene er enormt og forverres ytterligere av stadige strømbrudd på verkstedet.
En hard vinter og store isklumper gjorde livet kjipt for togreisende i vinter, med enorme forsinkelser og innstillinger. Utålmodige sjeler må vente til sensommeren for å merke en bedring.
Siv Egger Westlin, kommunikasjonssjef for persontog i Vy-gruppen, opplyser at vedlikeholdsetterslepet etter vinteren er betydelig, men at situasjonen gradvis bedres.
– Vi har fortsatt en del vedlikehold å ta igjen, selv om vi ser forbedringer, sier hun til TU.
Målet er å være tilbake til normalen innen skolestart, noe de ifølge Hans Benik Eriksen, direktør for kjøretøy og kvalitet, er i rute til.
– Vi har hentet inn så mye ekstra kapasitet som mulig og ligger greit an til å rekke skolestarten, uttaler Eriksen.
Eriksen omtaler derfor sommeren som den viktigste noensinne.
– Denne sommeren er kjempeviktig. Vi må hente inn etterslepet, og så skal Vy gå bedre inn i neste vinter enn noen gang. Vi har hvertfall mannskap nok til dét, konstanterer han.
Strømmangel
Oppbemanning til tross, det er ikke bare etterdønningene fra vinteren som er krevende for togoperatørene. Norges største togverksted har fått halvert strømtilgangen gjennom våren.
Det forteller Kim Biensø, leder for Stadlers virksomhet i Norge, til TU. Det er de som har ansvar for vedlikeholdet på Flirt-togene til Vy, de grønne regionekspress- og regiontogene på Østlandet.
– Vi har mannskap nok i massevis, men kapasiteten på verkstedet er tilnærmet halvert. Der vi normalt kan reparere fire tog samtidig, kan vi nå bare reparere to, utdyper han.
Den dårlige kapasiteten kommer av storstilt oppgradering av Sundland togverksted i Drammen, der TU var på besøk i februar. Her holder Stadler Norway og Mantena til, som begge har kontrakter med Vy for vedlikeholdsdriften av togene.
Nå oppgraderes verkstedet for å implementere ETCS, et nytt europeisk trafikkkontrollsystem. Systemet muliggjør kontinuerlig kommunikasjon mellom tog og spor, eliminerer behovet for tradisjonelle lyssignaler, og baner vei for førerløse tog i framtida.
I tillegg gjøres anlegget klart for å ta imot tog som er 220 meter lange, etter at Norske tog gikk til anskaffelse av 17 nye fjerntog. Disse er planlagt satt inn i rutenettet fra 2026.
Må sende folk til Oslo
Biensø forteller at ombyggingen i seg selv gjør logistikken krevende, og at situasjonen forverres av planlagt vedlikehold på skinnegangen mellom Drammen og Skien, som har pågått hver sommer i fem år.
– Vi kan ikke lenger frakte togene sømløst fra Skien til Oslo, noe som krever at vi i større grad må sende mannskap til både Oslo og Skien for vedlikehold. Det tar mye ekstra tid, opplyser han.
Han er likevel optimistisk og tror vedlikeholdsetterslepet vil være hentet inn til skolestart.
– Hadde vi ikke hatt strømproblemene, hadde togene allerede vært i normal vedlikeholdssyklus. Men vi satser på å være klare til skolestarten, forsikrer han.
Varme til besvær
Det er imidlertid ikke bare den harde vinteren og strømbruddene som er problemet. Rolf Ole Bekkevold, avdelingsleder i Mantena, avslører at de gode sommertemperaturene i mai også har skapt problemer.
Klimaanleggene på de gamle lokaltogene konker ut når kvikksølvet bikker 26 grader. Dette gjelder Type 69-togene.
– Sydenvarmen vi hadde i mai slo ut flere av klimaanleggene på Type 69-togene, som brukes som lokaltog i og rundt Oslo, uttaler han.
Problemene som Vy har møtt med noen av togene henger sammen med modifiseringer som har gjort at klimaanleggene slutter å fungere ved 26-27 grader Celsius.
– Hva tenker du om at man er så sårbare som det man er? Både skikkelig vinter og 26-27 plussgrader er relativt vanlig i Norge?
– Det er ikke bra, og det er krevende for alle parter. Men det er gamle tog, og med stadige moderniseringer blir de svakere og svakere, konstaterer Bekkevold.
Vy erkjenner at det er uheldig med problemer på flere områder, men forsikrer at det er lagt en god plan fremover.
– Det er veldig få av de eldste togene som har klimaanlegg, og innvirkningen på togtrafikken har vært liten. Men det er selvfølgelig beklagelig at egne ansatte og passasjerer må sitte i så varme tog, sier Egger Westlin.
Kollega Eriksen forteller at målet er at neste vinter blir den beste på lenge.
– Vi har ekspertteam på plass frem til desember, og på den tiden skal vi modifisere togene for å takle den norske vinteren bedre. Ett av tiltakene er å gjøre det enklere å skjøte togene fra enkeltsett til dobbeltsett, noe som vil bedre kapasiteten.
Han avslutter:
– I vinter kjørte vi nesten bare med enkeltsett, noe som sleit hardt på togene. Målet er å slippe det neste vinter.