Vil ha sterkere statlig styring av jernbanen: Slik vil Nygård endre regelverket

Etter flere år med privatisering på den norske jernbanen, er vinden i ferd med å snu. Overfor TU varsler samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sterkere statlig styring av jernbanen. Han foreslår flere forskriftsendringer som nå er på høring.

Sterkere statlig styring er nødvendig for å forhindre målkonflikter, mener ministeren.

– Rett og slett en slags perversjon, at man er opptatt av sine egne mål, men kanskje ikke hele sektorens mål. Det må vi løse, sier Nygård til TU.

Ikke tilbake til NSB

Fra at «alt» var drevet av NSB, ble den norske jernbanen mer konkurranseutsatt ut over 2000-tallet.

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de skulle se på selskapsstrukturen i jernbanen. Så sent som i august sa Nygård til Klassekampen at regjeringen har et mål om færre selskaper i jernbanesektoren i løpet av denne perioden.

Men forskriftsforslaget foreslår ikke flere sammenslåinger. Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund sier til TU at en integrert modell hvor Jernbanedirektoratet og Bane Nor slås sammen vil innebære en større omorganisering av sektoren.

– Man har tidligere slitt med å få en slik enhet til å fungere godt, og jeg tror vi kan løse utfordringene bedre og raskere gjennom de grepene vi nå gjør.

Hun mener en større omorganisering medfører en risiko for at de ansatte føler på en omorganiseringstretthet.

Høringsdokumentet viser til at regjeringen allerede har stanset konkurranseutsetting av persontogtrafikken, innlemmet Spordrift i Bane Nor, samt stanset konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av infrastrukturen. Det påpekes også at regjeringen vurderer å slå sammen Vy og Flytoget.

Forslagene oppsummert

I ett år har Samferdselsdepartementet kartlagt utfordringene i jernbanesektoren. I arbeidet har de fått hjelp fra KPGM og innspill fra sektoren selv.

Konkret foreslår departementet følgende:

1. Å stramme inn kontrollen over Bane Nor ved å innføre årlige oppdragsbrev med vilkår for bevilgningene Bane Nor får over budsjettet. I dag har partene kun en overordnet avtale.
2. En ny ytelsesordning skal opprettes for å forebygge driftsavvik i sterkere grad.
3. En egen formålsbestemmelse for jernbaneforskriften. Det finnes ikke i dag. Departementet mener dette kan motvirke kryssende prioriteringer i selskapene.
4. Å tydeligere beskrive Jernbanedirektoratets oppgaver.

1. Strammere kontroll over Bane Nor

Staten strammer inn kontrollen over Bane Nor ved å innføre årlige oppdragsbrev.

Brevet gir føringer for pengene Stortinget bevilger. Samferdselsministeren vil her beskrive mål, avklare roller og beskrive sentral oppdrag knyttet til midlene. Bane Nor suksess vil vurderes opp mot disse målene.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet Cecilie Nibe Kroglund sier til TU at brevet også vil angi konkrete oppgaver til Bane Nor for det kommende året. Bane Nor og Jernbanedirektoratet må så ha faste møter med departementet for å følge opp brevet. Allerede nå jobber departementet med det første oppdragsbrevet for neste år.

Bane Nor skal selv fortsatt porteføljestyre prosjektene sine og videreføre fastpris-ordningen for byggeprosjekter. Men oppfølgingen blir altså tettere. Spesielt vil departementet ha løpende rapporteringsmøter om store prosjekter med høy risiko.

TU har spurt Bane Nor om hva de synes om forslaget, og hvilke konsekvenser dette vil få for dem. Selskapet svarer ikke på spørsmålene, men sier de vil svare departementet.

2. Ny ytelsesordning: Fra kan til skal

Ytelsesordningen på jernbanen skal oppmuntre aktørene til å redusere forstyrrelser på jernbanen. Det finnes allerede en ytelsesordning i dag, men den er ikke god nok, ifølge departementet.

Derfor foreslår de en forskrift som tydeligere beskriver ytelsesordningen: Den skal omfatte økonomiske reaksjoner for forstyrrelser i driften, kompensasjon til foretak som påføres tap som følge av forstyrrelser, samt bonuser som belønner ytelse som overstiger det planlagte. I dagens lovverk står det bare at ytelsesordningen kan inneholde disse elementene.

Kroglund i Samferdselsdepartementet sier at det er for tidlig å si hva endringen vil si for ordningen, og viser til at Bane Nor fortsatt er ansvarlig for selve utformingen.

3. Vil forhindre målkonflikter med formålsbestemmelse

Departementet skriver at dagens lovgivning ikke beskriver organiseringen og styringsmodellen i sektoren godt nok. Aktørene i sektoren kan dermed tvile på hvilket ansvar og oppgaver de er tillagt. Dette skaper usikkerhet og rom for omkamper mellom aktørene. Uklarhetene kan gi målkonflikter, noe som vanskeliggjør samhandling, eller perversjon, som Nygård selv kalte det.

For Bane Nor vil det for eksempel ifølge høringsdokumentet være en fordel med lengre driftsavbrudd når man arbeider i sporet, ettersom de da kan jobbe uforstyrret og mer effektivt. Togtilbudet vil imidlertid påvirkes minst hvis bruddene har kort varighet og legges til tider med små konsekvenser.

Derfor trengs nasjonale regler som tydeligere trekker opp styringslinjene, mener departementet. Formålsbestemmelsen skal bidra til å gi bedre samhandling og sørge for at alle drar i samme retning. Tanken er at hvert enkelt selskap i sektoren så skal konkretisere deres rolle opp mot formålsbestemmelsen.

4. Tydeliggjør direktoratets oppgaver

Dagens forskrift angir Jernbanedirektoratets oppgaver i kun to setninger. Det nye forslaget går mye mer detaljert til verks. Bakgrunnen er at KPMG gjennom sitt arbeid har avdekket en uklarhet i rolledelingen sektoren, og spesielt mellom direktoratet og Bane Nor.

Lovforslaget presiserer at direktoratet har ansvar for den helhetlige koordineringen i sektoren, noe den eksisterende forskriften ikke gjør. Den understreker også at direktoratet er et fagorgan, klageinstans, i tillegg til å angi hvilke avtaler direktoratet skal inngå.

Den nye forskriften skal etter planen innføres 1. januar 2024. Forslaget er på høring til 8. desember.