Vil ha dyrere elbiler: Tar ikke regningen for kø, ulykker og vegslitasje

Privatbilismen medfører kostnader i form av kø, ulykker og slitasje på vegene, men elbiler i Danmark kjører på frihjul når det gjelder å betale regningen.

Avgiftene på elbiler er nemlig så lave at de ikke dekker det samfunnsøkonomiske tapet som bilene medfører.

Ifølge tall fra skatteministeren koster hver elbil samfunnet 6100 danske kroner i året – rundt 9000 norske kroner etter dagens valutakurs. Gjeldende årlige avgiftsnivå for en elbil er i gjennomsnitt 5100 danske kroner. De årlige eksterne kostnadene er dermed i gjennomsnitt 1000 kroner høyere enn avgiftsnivået.

Det er verdt å merke seg at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved privatbilismen er forbundet med usikkerhet.

– Elbiler er for billige

Ifølge Otto Brøns-Petersen, analysesjef i tenketanken Cepos, er elbiler for billige. Avgiftsfritak for elbiler er et verktøy for å gjennomføre den grønne omstillingen i transportsektoren, men analysesjefen påpeker at klimagevinsten av flere elbiler er relativt liten.

– Det tar lang tid å omstille bilparken. Selv om vi skrudde omstillingen veldig kraftig opp, vil det ikke bidra mye til 2030-målet. 1 million elektriske biler i 2030 vil redusere transportsektorens CO₂-utslipp med 1,5 millioner. tonn. For å nå 70 prosent-målet i 2030 mangler nesten 20 millioner tonn, så det er mindre enn en tiendedel, sier han.

Dyr kø

En stor del av privatbilismens samfunnsøkonomiske regning kommer fra køkostnader. Dette viser tall fra Eldrup-kommisjonens siste rapport.

Her er det samfunnsøkonomiske tapet 0,23 danske kroner per kjørte kilometer for alle typer biler. Dette er mer enn halvparten av den elbilenes samfunnsøkonomiske totalkostnaden på 38 øre per kjørte kilometer.

Ifølge Susanne Krawack, seniorkonsulent for transport og mobilitet i tenketanken Concito, vil vegprising være et effektivt middel mot kø:

– Det ville være et herlig verktøy å ha. Jeg har tidligere sittet i Køkommisjonen, og jeg var med på å anbefale å sette av penger til et storskalaforsøk. Jeg tror fortsatt det er en veldig fornuftig tanke.

Klimaproblemene større enn køproblemene

Susanne Krawack påpeker at antall elbiler – som for tiden er oppe for politisk debatt – ikke er det viktige. I stedet bør diskusjonen handle om hvordan vi reduserer antall bensin- og dieselbiler. Og her er høye avgifter på fossile biler den viktigste brikken.

– Registreringsavgiften for fossile biler er redusert betydelig de siste årene, og dette har helt klart betydd at vi har fått flere biler og at vi kjører færre mennesker i hver bil. Det er ikke veldig hensiktsmessig, sier hun og legger til:

– Høyere registreringsavgifter må gå hånd i hånd med bedre kollektivtransport og sykkelstier, så du skaper et godt alternativ når det blir dyrere å kjøre bil.

Samtidig påpeker Krawack at tallene bak bilers samfunnsøkonomi tar utgangspunkt i en veldig lav kostnad for CO₂-utslipp. For bensinbiler er den satt til 0,06 danske kroner per kjørte kilometer. Det er omtrent en fjerdedel lavere enn køkostnaden.

Med de relativt lave kostnadene for CO₂-utslipp kombinert med de relativt høye avgiftene, ser den samfunnsøkonomien for fossile biler umiddelbart fornuftig ut. I hvert fall i forhold til elbilene.

Men ifølge Krawack holder det ikke i virkeligheten.

– Hvis jeg ser ut i verden, så tror jeg ikke på sikt at køproblemene er større enn klimaproblemene. I virkeligheten burde vi sannsynligvis priset klimautfordringen mye høyere, noe som også gjøres i nabolandene våre, sier Krawack.

En halv eller en hel million?

Akkurat nå forhandler regjeringen med resten av Folketinget om en transportpakke, og bilavgifter er nettopp et av de sentrale punktene i forhandlingene.

Med utgangspunkt i et mål om å ha 500.000 elbiler på veiene innen 2030, foreslo regjeringen å opprettholde dagens avgiftsfritak på de små og billige elbilene, som regjeringen mener vil være danskenes foretrukne biler. Til gjengjeld skal det være slutt på avgiftsrabatten for de store og dyre elbilene.

Målet om 500.000 elbiler har imidlertid blitt kritisert for å være for uambisiøs av både opposisjonen og regjeringens støttepartier, mens Venstre, Radikale og Konservative har stilt krav om å øke målet til én million elbiler.

– Det er i utgangspunktet to steder pengene kan komme fra. Enten tar du pengene fra kassen – og dermed fra investeringer i barn, eldre, syke eller utdanning. Eller så skal eiere av diesel- og bensinbiler betale tusenvis av kroner i nye avgifter, sier skatteminister Morten Bødskov ifølge Politiken.

Regjeringen har ifølge avisa Information nettopp satt målet opp til 700.000 elbiler, men anser fortsatt kravet fra Venstre, Radikale og Høyre som urealistisk.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.