Verdens travleste skipskanal får ny bru

Kielkanalen nord i Tyskland er ikke den største kunstige vannveien i verden, men den travleste. Og en av de viktigste.

Kanalmyndighetene opplyser at rundt 30.000 lasteskip går gjennom Kielkanalen hvert år. De transporterer mellom 85 og 100 millioner tonn med gods. I tillegg kommer rundt 10.000 fritidsbåter.

Målt i antall passeringer har denne kanalen over dobbelt så mye skipstrafikk som både Panamakanalen og Suezkanalen.

Begge de to andre er større, i den forstand at de har kapasitet til håndtere større skip. Regner vi i fraktet tonnasje, tar kanalen i Panama unna dobbelt så mye som Kielkanalen, Suez omtrent fem ganger så mye.

Og det er etter at trafikken i Suezkanalen har gått kraftig ned. Etter 2023 er antall skipspasseringer nesten halvert på grunn av uroligheter og angrep fra houthiene i Yemen.

Danskekanalen

Danskene var først ute med å bygge kanal i den nordre delen av nåtidens Tyskland.

Eiderkanalen fra 1780-tallet er på 173 kilometer med farbar elv og kanal, fra Kielfjorden i øst til munningen av elva Eider i Nordsjøen i vest. Den egnet seg ikke så bra for dampskip og ble etter hvert for liten.

I siste halvdel av 1800-tallet hadde jernkansleren Bismarck brukt militærmakt til å sørge for at det meste av området var blitt tysk. Etter hvert sørget han for at det ble ny kanal også.

Eiderkanalen hadde noe slikt som drøye 5200 passeringer i 1872.

Keiserkanalen

Det eldste filmopptaket i Tyskland skal være dokumentarfilmen fra åpningen av Kaiser-Wilhelm-Kanal i juni 1895.

Åtte år med bygging hadde det tatt. Rundt halvparten, den østlige delen av Kielkanalen, fulgte den gamle Eiderkanalen.

Den het Keiser Wilhelm-kanalen fram til 1946, deretter Nord-Ostsee-Kanal på tysk, men den kalles fortsatt Kielkanalen på de fleste andre språk.

Den nesten 100 kilometer lange Kielkanalen er i dag 11 meter dyp, og den har blitt bygd ut og om ved flere anledninger.

I gjennomsnitt sparer et skip rundt 260 nautiske mil (cirka 480 kilometer) og 16 timer på å bruke kanalen, sammenlignet med reisen rundt Jylland.

Ferden gjennom Skagerrak og forbi Skagen kunne være svært farlig i seilskipstiden.

Kanalkrysserne

Ti bruer, både jernbane- og veibruer, krysser kanalen, alle er rundt 42 meter høye (kanalen har en seilingshøyde på 40 meter.)

Hovedveien mellom nord og sør i denne delen av Tyskland er E45, veien som går fra Alta til Sicilia og strekker seg gjennom nesten hele Sverige og hele Jylland.

I Tyskland er E45 mest kjent som A7, og den deler så godt som hele Tyskland på langs, fra Danmark til Østerrike.

Vest for den kjente havnebyen Kiel krysser veien kanalen.

Brua passerer to vannløp. Borgstedt-sjøen i nord ligger nærmest her, og selve Kielkanalen i sør.

Arbeidet med fundamentene og fabrikkområdet for elementene er i gang i august 2023.

Rundt et år senere har brua begynt å krype utover.

Og i mai 2025 hadde den nye brukassa passert Borgstedt-sundet.

Ikke bare er den hovedåren mellom Hamburg og grensen til Danmark, den er også hovedveien til Skandinavia i denne delen av Europa. Trafikken er på mellom 60.000 og 80.000 biler i døgnet.

Rett øst for byen Rendsburg har biltrafikken på A7 gått på den 1500 meter lange Rader-høybrua siden 1972.

Vannveien går i to løp her. Sørfra krysser brua først skipskanalen, som her er snaue 150 meter bred, så holmen Rader og deretter Borgstedt-sundet, drøye 200 meter bredt.

Fra fire til seks felt

Rundt 40 år senere begynte brua å merke alderen, og sommeren 2013 ble deler av den stengt for å redusere trafikkmengden. Ifølge beregninger skulle den kunne holde ut til 2026 og vel så det.

Et entreprenørkonsortium med Implenia i spissen er nå godt i gang, ja, faktisk snart ferdige med å bygge den ene halvdelen av ny bru. De startet i april 2023.

Entreprenørene bygger ny, østlig bru med tre felt, og den skal stå ferdig i desember 2026. Prisen er 307 millioner euro, ifølge byggherre Deges.

I Borgstedt-sundet står det tre brupilarer i vannet. De er fundamentert med borede peler.

Den nye brua er en stålkomposittkonstruksjon, med ei brukasse av stål med utkragere som stikker ut på toppen på begge sider. Så kommer en betongplate på toppen.

Det meste av brukassa er lansert nordfra ut på brusøylene.

På landsiden på sørsiden av kanalen er brukasseelementene levert på kjøl. Hvert spenn er heist opp og montert på plass.

Nå gjenstår midtspennet over selve kanalen. Det er snaue 120 meter langt. Denne seksjonen leveres av et spesialskip på kanalen og skal heises på plass.

Sprenger gamlebrua

Så skal trafikken settes over på nybrua, og gamlebrua skal rives.

Det foregår slik: Bruspennene over vann skal demonteres, senkes ned og fraktes vekk med lekter. Så skal pilarene og brustrekningen over land sprenges ned.

Fra og med 2028 skal Deges sørge for å få bygd den nye vestlige halvdelen av brua, som blir en tro kopi av den østlige. Den skal være ferdig i 2030.

Deges opplyser at i desember 2025 var alle store stålkomponenter på plass, bortsett fra den 118 meter lange midtre delen over kanalen.

Totalt er det 1489 meter ny bru mellom de to landkarene.

I mars monterte entreprenørene de første av 1200 prefabrikkerte betongelementer (3,5 x 2,8 meter). De plasseres på utkragerne og er fundamentet for støpingen av selve veibanen senere.

Kilder: deges.de, implenia.com, nok-sh.de (Nord-Ostsee-Kanal), shipnext.com, freightwaves.com, kielkanal-live.de, snl.no