Veibyggere må kutte dramatisk i CO2-utslippene: Disse 14 tiltakene skal gjøre det mulig

I Nasjonal Transportplan er det satt et klart mål om å redusere utslippet av klimagasser fra bygging av infrastruktur med 40 prosent innen 2030.

Det skal være mulig med en rekke tiltak, viser resultatene i en ny rapport utarbeidet av Norconsult på vegne av Vegdirektoratet.

– Mye av reduksjonen kan nås ved å stille klare klimamål i forkant av alle veiprosjekter, og dermed stiller strengere krav til konstruksjonstype og materialer som inkluderer både betong, stål og asfalt, sier Hedda Vikan i Vegdirektoratet.

Se hele listen over foreslåtte tiltak nederst i saken.

Må planlegge bedre

For å nå målet om klimagassreduksjon, er det viktig å velge materialer som er produsert så klimavennlig som mulig.

Særlig er bruk av lavkarbonbetong og resirkulert stål viktig. Men for å nå de ambisiøse målene må det også gjøres tiltak for å redusere materialforbruket, viser rapporten.

– Det kan gjøres gjennom bedre planlegging, optimaliserte løsninger med mer avanserte beregningsmetoder og bedre drift av byggeplassen, forteller Vikan.

Som understreker at planleggingen er det viktigste av alle punkt om man skal nå målene.

– Det er i tidlig planleggingsfase hvor man ser på konstruksjonstype og utforming av konstruksjonen at man kan spare inn mest ved å se på hvordan man kan lage slankere konstruksjoner og tilpasse konstruksjonen til stedet den skal bygges i stedet for å legge opp til en standard løsning, sier hun.

• Les også: Anbefaler lavere fartsgrenser for å nå nullvisjonen

Stedstilpassede løsninger

Vikan bruker byggingen av tunnelportaler som eksempel.

– Om man gjør beregninger tidlig i planleggingsfasen på de faktiske forholdene og ikke går for standardløsninger kan man i mange tilfeller spare inn ganske mye på materialmengder, og dermed utslipp, sier hun.

Og viser til at det arkitektoniske uttrykket til tunnelen i mange tilfeller fører til økte utslipp.

– I områder der det estetiske kanskje ikke er så viktig har vi sett at det er mye å spare på riktig planlegging, sier hun.

• Les også: Harde klimatall for bygg blir stadig viktigere: Her er 6 vanlige fallgruver

Smarte løsninger kan redusere stålforbruket

Nest etter betong er stål, og spesielt armeringsstål, den største kilden til klimagassutslipp i forbindelse med infrastrukturbygging.

Rapporten konkluderer med at det vil utgjøre et vesentlig bidrag til reduksjon av klimagassutslippene dersom det spesifiseres at det skal benyttes resirkulert stål.

– En annen måte i redusere stålbruken på er ved å endre armeringsløsning, forteller Vikan.

For å redusere armeringsmengden i områder med tett armering kan det nemlig benyttes smarte løsninger som skjøtekoblinger for reduksjon av omfar og t-hoder i stedet for bøyler.

– Ved bruk av skjøtekoblinger kan det også være store besparelser i armeringsmengder på grunn av reduksjon i armeringsomfang, sier hun.

Hvilken kostnad bruken av skjøtekoblinger har varierer mellom produktene og prosjektene, men Norconsult skriver i rapporten at kostnader til skjøtekoblinger dekkes inn i innspart stålmengde og spart tid i arbeid på byggeplassen.

• Les også: På denne byggeplassen kan bygningsarbeiderne se armeringen før den er der

Tydelige klimamål

Det er potensiale for optimalisering av alle typer konstruksjoner, viser rapporten.

Likevel er det noen konstruksjonstyper som peker seg ut. Og det største potensiale finner man i konstruksjoner som det bygges mest av som støttemurer, kulverter, portaler og korte bruer.

– Om man starter med å sette seg et tydelig klimamål i forkant av prosjektet vil det være noe å hente på utslippssiden for absolutt alle anleggsprosjekter, sier Vikan.

Hun viser til at byggebransjen har kommet mye lenger på dette punktet, og mener anleggsbransjen har mye å gå på.

– Om man først bestemmer seg bør det være ganske enkelt å ta igjen byggebransjen, men det krever både politisk vilje og prioritering, sier hun.

• Les også: På denne byggeplassen drives anleggsmaskinene av solceller

Ikke dyrere

Det er en generell konklusjon at både det å stille krav til byggematerialene og å optimalisere/redusere mengdene normalt vil gi god kost-nytteeffekt for vanlige prosjekter.

– Selve prosjekteringen vil kunne bli noe dyrere, men til syvende og sist kan man spare en god del på å redusere materialmengder, forklarer Vikan.

Hun understreker at det ikke er noen sammenheng mellom mer tid brukt på prosjektering og mer kompliserte anlegg.

– Selv om man bruker mer tid i forkant av prosjektet er det ingenting som tilsier at det blir mer komplisert og dermed dyrere. Mer prosjektering og optimaliserte konstruksjoner kan alt i alt gi lavere kostnader, sier Vikan.