Vegvesenet vurderte forbud mot cortenstål i bruer i 2013 – samme stål som ble brukt på Tretten bru

Tretten bru, som kollapset for to uker siden, brukte cortenstål i tverrbærere, stag og rekkverk. Det samme materialet foreslo Statens vegvesen å forby til bruk i bærende konstruksjoner i et høringsutkast til ny veghåndbok i 2013.

Høringsutkastet gikk ikke gjennom den gang, og formuleringen i håndboken er i dag endret til at bruk av rusttregt stål i bærende konstruksjoner må avklares ved teknisk kontroll av konseptet før oppstart av prosjekteringen.

Endret formuleringen

Formuleringene i veghåndboken for bruk av cortenstål har variert de siste årene, men felles for alle har vært en tydelig forsiktighet rundt bruken av materialet.

I 2009 kunne man lese at «bruk av rusttrege stål skal godkjennes av Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle».

To år senere, i 2011, ble håndboken revidert, og formuleringen ble endret til «rusttrege stål tillates normalt ikke brukt i bærende konstruksjoner».

I 2015 ble formuleringen endret til «bruk av rusttregt stål i bærende konstruksjoner skal avklares skriftlig med Vegdirektoratet før oppstart av prosjekteringen», og i den siste utgaven av håndboken, fra i år, står det at «bruk av rustfritt og rusttregt stål i bærende konstruksjoner skal før oppstart av prosjekteringen avklares ved teknisk kontroll av konsept».

Må avklares i hvert tilfelle

I høringsutkastet i 2013, som ikke ble vedtatt, var formuleringen som ble foreslått, strengere, der sto det at «rusttrege stål skal ikke brukes i bærende konstruksjoner som er permanente».

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Vegdirektoratet, som ikke svarer på spørsmålet om hvorfor de vurderte å forby bruken av rusttregt stål i bærende konstruksjoner eller på hvorfor dette ikke ble gjennomført.

I en e-post skriver direktoratet:

«Som du ser er det lite som utelukker bruk av rusttregt stål, men alle regelsettene har en form for avklaring med Vegdirektoratet. Den siste utgaven er en alternativ måte å sikre at eventuell bruk av rusttregt stål er nøye gjennomtenkt og dokumentert».

Forkortet levetid

I en tidligere rapport om nye materialer for bruk i tunnel og bru forklarer Vegvesenet at «det viser seg at korrosjonen fortsetter lenger og med større hastighet enn vi ble forespeilet. Levetiden til elementer bestående av rusttregt stål er dermed kortere enn vi antok».

Konklusjonen er hentet fra sjefingeniør Olav Grindland ved Statens vegvesens bruseksjon.

Ved en inspeksjon av et antall corten-rekkverk langs og ved E6 i 2014 ble det nemlig funnet at det ikke nødvendigvis dannes tette og beskyttende korrosjonslag på produktene, som tidligere antatt. Spesielt ikke i områder med utstrakt veisalting.

– Det er rimelig å anta at ønsket levetid ikke vil oppnås i slike tilfeller, sa Grindland til Teknisk Ukeblad den gang.

Grindland har ikke ønsket å kommentere noe nytt ut over dette i forbindelse med bruken av cortenstål i Tretten bru.

Strenge stålkrav i Norge

Fagansvarlig for stålkonstruksjoner i Aas-Jakobsen, Dag Ivar Ytreberg, har lang erfaring med brubygging og bruken av stål i bærende konstruksjoner. Han forteller at det i utgangspunktet kun er noen få typer finkornet stål som er anbefalt av Statens vegvesen til bruk i bærende konstruksjoner i Norge og at cortenstål i utgangspunktet ikke er en av disse, men at det finnes produsenter som leverer cortenstål også i finkornkvalitet. Han tror imidlertid ikke at dette har vært vanlig å benytte frem til nå i norske bruer.

– Det er flere forhold som avgjør hvilken kvalitet stål man skal bruke når man bygger bærende konstruksjoner som bruer. En av de mest avgjørende er temperatur. Jo kaldere temperaturer det blir i et område, jo bedre kvalitet må det være på stålet så det ikke plutselig oppstår sprøbrudd ved ekstremt kalde dager, forklarer han.

Ved et sprøbrudd sprekker stålet helt uten forvarsel og kan skape ekstremt farlige situasjoner.

– Det er grunnen til at man som utgangspunkt har strengere krav til stålkvalitet i Norge enn i mange andre land, sier Ytreberg.

Uegnet ved saltvann

Når det kommer til cortenstål er det i tillegg svært strenge krav til hvor nær sjø man har lov til å bygge.

– Man har sett at saltet i sjøvann har en svært uheldig konsekvens i forhold til korrosjonsprosessen i dette stålet, sier han.

Om det samme gjelder salting på E6 under Tretten bru, er Ytreberg usikker på.

Han har selv aldri prosjektert en bærende konstruksjon med cortenstål i, men forteller at blanding av ulike typer stål i en bærende konstruksjon på generell basis kan ha uheldige konsekvenser for konstruksjonens levetid.

– Om man blander to ståltyper av ulik kvalitet, der det ene er edlere enn det andre, vil det minst edle metallet ruste raskere enn det ville gjort uten det edle metallet ved siden av, forklarer han.

Uheldig å blande

Om cortenstål og konvensjonelt stål har denne ødeleggende effekten på hverandre, kan ikke Ytreberg svare helt sikkert på, men han viser til en utenlandsk rapport om bruken av rusttregt stål på bruer.

I rapporten «The use of weathering steel in bridges», som er utarbeidet i samarbeid med The European Convention for Constructional Steelwork (ECCS), kan man lese at rusttregt stål ikke bør kombineres med rustfritt stål, sink eller kadmiumbelagte bolter.

«Disse materialene bør enten ikke benyttes sammen eller isoleres fullstendig fra hverandre dersom de skal brukes i samme konstruksjon», kan man lese i rapporten.

Konvensjonelt stål brukt i brukonstruksjoner er normalt dekket med et av disse stoffene, nemlig sinkmaling. Noe som dermed gjør det lite egnet i en konstruksjon med cortenstål.