samferdsel

Vegvesenet lokker med klimagulrot i E45-kontrakt

Fra august 2026 skal all massetransport og massehåndtering på anleggsområdet og til deponi være utslippsfri. Og Vegvesenet betaler strømmen.

Dagens E45 gjennom Kløfta følger en naturlig elvecanyon. Den skjærer seg dypt ned i fjellet fra Finnmarksvidda mot Alta. Fjellet er dårlig og porøst. Snøskred, sørpeskred og steinras gir ofte stengt vei. Nå skal strekningen legges i tunnel.
Dagens E45 gjennom Kløfta følger en naturlig elvecanyon. Den skjærer seg dypt ned i fjellet fra Finnmarksvidda mot Alta. Fjellet er dårlig og porøst. Snøskred, sørpeskred og steinras gir ofte stengt vei. Nå skal strekningen legges i tunnel.

Kortversjonen

  • Statens vegvesen krever utslippsfri massetransport i veiprosjektet E45 Kløfta fra august 2026, med elektriske lastebiler som en obligatorisk del av kontraktene.

  • Det blir bygd ladestasjoner for el-kjøretøyene, og staten dekker strømforbruket.

Første del av milliardutbyggingen E45 Kløfta er ute i markedet, og Vegvesenet griper til en ekstra gulrot for å få til mer utslippsfri anleggsdrift.

30 prosent av kostnadene i veiprosjektene til Vegvesenet skal være knyttet til klima- og miljøtiltak.

I denne nye kontrakten er disse tiltakene lagt inn som obligatoriske krav for at entreprenøren skal kunne vinne kontrakten.

Fra 20. august 2026 skal all massetransport og massehåndtering inne på anleggsområdet og til deponi være utslippsfri.

– Vi tvinger dermed de som vinner våre kontrakter til å stille med elektriske lastebiler eller annet egnet utstyr for transport med null utslipp, sier prosjekteringsleder Stig Roger Thomassen i Statens vegvesen i en pressemelding.

Fristen for å ha utstyret på plass er satt et stykke ut i anleggsperioden, slik at entreprenørene har tid til å skaffe seg rett utstyr. Men fristen er absolutt.

– Dersom kravet ikke er innfridd innen 20. august, vil all massetransport og massehåndtering bli stoppet, sier Thomassen.

I tillegg skal alle kjøretøy for persontransport og alle varebiler under 3,5 tonn som brukes inne på anlegget, være utslippsfrie.

I E1 skal det flyttes opp mot 130.000 kubikkmeter masse og i E2 med tunneldrift skal omkring en million kubikkmeter flyttes.

Tar strømregningen

Statens vegvesen har fått strukket høyspentkabler fram til anleggsområdet og skal bygge trafo og fire ladestasjoner så de er klare til anleggsstart. Det blir to ladestasjoner for tyngre kjøretøy og to for mindre kjøretøy.

– Vi betaler til og med strømmen som går med til å transportere massene gjennom anleggsperioden. For den som vinner oppdraget, blir det dermed både enkelt og ganske lukrativt å ta i bruk el-kjøretøy så fort som mulig, sier Thomassen.

Den største entreprisen med tunnelen (E2) er planlagt utlyst sommeren 2026, og E3 senere samme år. Planen er at den nye veien forbi Kløfta kan tas i bruk i 2029.

Utbyggingen er delt inn i tre kontrakter. E1 handler om forberedende arbeid med dagsone i nord, strøm, interimsbru og massedepot. Kontrakt E2 dreier seg om tunnel, dagsone sør og dagsone nord fra tunnel til bru. Kontrakt E3 er bru over Eibyelva. Illustrasjon: Statens vegvesen
Utbyggingen er delt inn i tre kontrakter. E1 handler om forberedende arbeid med dagsone i nord, strøm, interimsbru og massedepot. Kontrakt E2 dreier seg om tunnel, dagsone sør og dagsone nord fra tunnel til bru. Kontrakt E3 er bru over Eibyelva.

Prosjektet er delt i tre kontrakter, entreprise 1 (E1), entreprise 2 (E2) og entreprise 3 (E3).

Kontrakt E1, som nå er lyst ut, ligger nord i prosjektområdet. Det er en utførelsesentreprise med tilbudsfrist 2. desember og skal gjennomføres som et modellbasert prosjekt.

Blant annet blir det 1,1 kilometer vei i dagen med bredde på 9 meter og fartsgrense på 90 km/t. Et større massedepot skal ta unna overskuddsmasser nord for prosjektområdet. Dessuten skal det bygges ei adkomstbru til tunnelområdet.

Byggetrinn E2 tunnelen på 4,2 kilometer og 2,3 kilometer vei i dagen.

E3 handler om å bygge den 150 meter lange Eibyelva bru. Det blir ei stål- eller betongkassebru med tre spenn.

Powered by Labrador CMS