I 2024 skal Vegtilsynet rette sine granskende øyne mot flere områder i veisektoren, og blant annet mot forsterket veioppmerking (romlefelt). Tilsynet vil nå se på om denne formen for veioppmerking blir som den skal være i henhold til kravene.
Flere undersøkelser viser at forsterket veioppmerking innebærer færre ulykker.
– Vi planlegger å gjennomføre en tilsynssak mot Statens vegvesen som går på reasfaltering, med fokus på om det blir etablert forsterket midtoppmerking i henhold til kravene, sier Vegard Hansen i Vegtilsynet til TU.
En variant av romlefelt: Veimerking av dråpeplast som er forsenket i asfalten. Effekten er den samme. Stedet er en rampe langs E6 ved Espa i Innlandet.Foto: Bjørn Olav Amundsen
Forsterket veioppmerking
Vegvesenets Håndbok 302 definerer denne formen for merking: Veioppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Hensikten med fresingen er å gi vibrasjon i kjøretøyet. Den kan brukes på veier som har fartsgrense på 70 km/t eller mer.
All slik merking utføres nå med et felt med nedfreste sinusriller (langsgående «bølger») i asfalten, med hvit eller gul plast eller maling oppå. I tunneler kan det anlegges sinusriller uten nedfresing.
Vegvesenet har for eksempel nylig lyst ut en konkurranse om veimerking med tilhørende fresing for riksveiene i Nord-Norge. Det er en avtale som gjelder for 2024 og 2025, og med opsjon på to år til.
Her skal entreprenøren legge 189 tonn med tverrgående veimerking, altså tekst og symboler, for eksempel piler og vikepliktmerker. Det arbeidet skjer stor sett for hånd.
Maskinell legging av veimerking: Riksveiene i Nord-Norge skal også få 339 tonn med maling (brukes på veier med lav ÅDT der det kan bli mye slitasje pga brøyting, billigere i lengden) og 1875 tonn med sprayplast (mer høytrafikerte veier). Samt 146 tonn med ekstrudert termoplast (mest ÅDT).
Til forsterket veioppmerking er det i prinsippet ekstrudert termoplast som brukes mest, eventuelt supplert med sprayplast noen år senere for å friske opp merkingen.
Ifølge tilsynets opplysninger var det per 1. januar 2023 i underkant av 2315 kilometer riksvei med forsterket midtoppmerking. Det tilsvarer drøye 20 prosent av riksveinettet.
Tilsynet skal samtidig undersøke og vurdere om riksveiene får riktig tverrfall i kurvene når de asfalteres. Tverrfall eller dosering i svinger motvirker sentrifugalkraften for bilene på veien og sikrer at vann renner vekk.
Minste tiltatte horisontalkurvatur beregnes ut fra tverrfall, fart, og sidefriksjon. Tverrfallet i kurver skal være det samme i veiens levetid.
Tilsynets undersøkelser skal munne ut i en rapport som kommer i tredje tertial i år.
