samferdsel
Vegtilsynet: Holder rekkverkene fortsatt mål?
Både store og små kjøretøy er blitt mye tyngre. Vegvesenet må vurdere om dagens veirekkverk fortsatt er gode nok.
Etter en faglig utredning mener Vegtilsynet at Statens vegvesen bør se på om dagens veirekkverk fortsatt gir gode nok sikkerhetsmarginer.
Mange av dagens krav til tester og forutsetninger for slike rekkverk stammer fra 1990-tallet, og da var kjøretøyene mye lettere enn i dag.
Regelverket er riktignok blitt justert. I 2014 ble det innført strengere krav, og sterkere rekkverk ble da standard.
– Utviklingen har ikke stoppet der. Elbiler er i snitt tyngre enn biler med forbrenningsmotor, og Norge skiller seg ut med en langt høyere andel elbiler enn resten av Europa, sier Vegard Hansen, direktør i Vegtilsynet, i en melding.
Også busser og tunge kjøretøy er blitt vesentlig tyngre.
Fra 1056 til 1985 kilo
Et eksempel fra Vegtilsynets utredning: En 1990-modell VW Golf GTI med forbrenningsmotor har en egenvekt på 1056 kilo.
Dagens alternativ, en elektrisk 2024-modell VW ID3 GTX, har en egenvekt på 1985 kilo.
En av dagens rekkverksstandarder, styrkeklasse N2, er dimensjonert for kjøretøy på 1500 kilo.
Vegtilsynets utredning viser også at de fleste nyregistrerte busser er tyngre enn det rekkverkene er testet for.
Rekkverk i styrkeklasse H2 skal kunne holde igjen en buss. Testene gjennomføres med en buss på 13 tonn som treffer rekkverket i 70 km/t med en vinkel på 20 grader.
Fra 13 til 24 tonn
Tilsynet skriver i sin utredning at 13 tonn var representativt for 1990-tallets urbane busser. De var mindre, lettere og hadde med lavere tyngdepunkt.
Nyere busser, derimot, veier gjerne mellom 18 og 24 tonn, og kan kjøre i opptil 90-100 km/t.
Det gir en drastisk økning i kollisjonsenergi sammenlignet med testkriteriene for H2-rekkverket, heter det i utredningen.
Den sterkeste klassen av rekkverk er testet med kjøretøy på 38 tonn (vogntog), men veinettet i Norge er åpnet for vogntog med tillatt totalvekt på opp til 60 tonn.
– Vi har ikke grunnlag for å si at dagens rekkverk ikke er tilstrekkelig, sier Hansen.
– Men det er riktig å stille spørsmål ved om marginene fortsatt er tilstrekkelige når kjøretøyene har blitt både tyngre og større, i tillegg til at tyngdepunktet har endret seg. For å vite hvor store sikkerhetsmarginene er, bør det gjennomføres tester, sier han.
Ifølge Vegtilsynet vil de europeiske standardene for testing av veirekkverk trolig ikke bli revidert med det første.
Tilsynet anbefaler derfor at Statens vegvesen ser spesielt på norske forhold og vurderer om det er behov for justeringer i regelverket.