samferdsel

Ute etter flere spesialister på eldgammel teknikk

Vegvesenet skal bruke opp mot 40 millioner kroner på gamle bruer og murer.

Her blir tørrmuren i det som kalles Minesvingen i Stalheimskleiva bygd opp igjen i august 2021.
Her blir tørrmuren i det som kalles Minesvingen i Stalheimskleiva bygd opp igjen i august 2021.

Kortversjonen

  • Vegvesenet har ansvaret for vedlikeholdet av mange historiske veier og bruer. Mange krever tradisjonelle metoder, som tørrmuring.

  • Norsk Vegmuseum skal inngå ny rammeavtale for tørrmuring, og planlegger kontrakter med opp til 15 leverandører.

  • Avtalens verdi er på mellom 30 og 40 millioner kroner.

Ikke bare nyere veier inngår i Vegvesenets vedlikeholdsportefølje. Etaten har også et ansvar for verneverdige veier og bruer.

Mange av de gamle veikonstruksjonene er basert på en av de eldste byggeteknikkene som finnes: Tørrmuring, altså steinmuring uten mørtel.

Et av de grunnleggende arbeidsredskapene, både før og nå, er slegga.

Nå vil Norsk Vegmuseum inngå en ny rammeavtale som spesifikt gjelder det gamle, tradisjonelle håndverket tørrmuring.

Museet tar høyde for å inngå avtaler med inntil 15 forskjellige leverandører. Det vil si: Hvis det finnes så mange.

– I forrige rammeavtale var det med en håndfull leverandører. Nå virker det som om det er blitt mer fokus på dette håndverket. Det er flere firmaer som ser at det finnes et marked her, sier seniorrådgiver Cathrine Thorstensen ved Norsk Vegmuseum.

Lunde bru ble restaurert i 1941 etter at norske styrker forsøkte å sprenge den i 1940. Den er ei tørrmurt steinhvelvbru fra 1829, og går over Etna i Innlandet. Landets eldste tørrmurte steinhvelvbru som fortsatt er i bruk på veinettet, ifølge Norsk Vegmuseum. Foto: Ukjent/Norsk Vegmuseum
Lunde bru ble restaurert i 1941 etter at norske styrker forsøkte å sprenge den i 1940. Den er ei tørrmurt steinhvelvbru fra 1829, og går over Etna i Innlandet. Landets eldste tørrmurte steinhvelvbru som fortsatt er i bruk på veinettet, ifølge Norsk Vegmuseum.

Turistbusser ødela veien

Vegvesenet eier over 100 gamle veikonstruksjoner.

Innerst i Nærøydalen, ved E16 mellom Sogn og Voss, ligger den berømte og beryktede Stalheimskleiva. Den veien ble bygd i 1843, og svært mye av fundamentene er tørrmurer.

I 2020 ble den stupbratte veien med alle hårnålssvingene stengt på grunn av ras. Året etter ble den stengt for biltrafikk for godt.

Tunge turistbusser gjennom mange år hadde tatt knekken på veien. Etterpå er mye av den vernede veien restaurert.

– Der har vi brukt en del midler, og det står fortsatt noe igjen å gjøre, forteller Thorstensen.

Avtale verdt opp mot 40 mill.

Stalheimskleiva var i mange år en kjent og fryktet veistrekning. Dagens E16 går i tunnel forbi kleiva. Foto: Ann Kristin Engh/Statens vegvesen
Stalheimskleiva var i mange år en kjent og fryktet veistrekning. Dagens E16 går i tunnel forbi kleiva.

På de gamle kongeveiene som er bevart finnes det gjerne små steinhvelvsbruer, fem–seks meter lange. Kongeveien gjennom Koppang i Østerdalen har to slike bruker som trenger stell og omtanke.

Den ene brua må rives så godt som helt ned, og så bygges opp igjen. Dette arbeidet vil sannsynligvis inngå i den nye rammeavtalen.

Vegvesenet skal knytte til seg entreprenører over hele landet. Kontrakten gjelder i to år fra signering, og deretter kan Vegvesenet forlenge den i 1+1 år.

Total verdi for avtalen er på fra 30 til maksimalt 40 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS