Undersøkelser: Før de selvkjørende bilene overtar helt, kommer de til å skape kø

Mens vi venter på fullt automatiserte biler, vil det i en lang periode være personbiler på veiene, og mange av dem vil til en viss grad kunne kjøre selv.

Hos den danske rådgivningsbedriften Cowi har man derfor undersøkt hva det innebærer for trafikktettheten på for eksempel Fynske Motorvej, at flere teknologier blander seg med manuelt førte biler.

Det viser seg på den ene siden at de selvkjørende bilene kan være til nytte, siden man kan utnytte kapasiteten på veiene bedre. Men bare dersom det finnes ekstra kapasitet å ta av, påpeker avdelingssjef Michael Knørr Skov i Plan og Trafik hos Cowi:

– Dette er et godt eksempel på at teknologien under visse omstendigheter kan ha fordeler som er verdiskapende for oss som samfunn, sier han.

Men den andre siden av Cowis undersøkelse viser at en blanding av selvkjørende og konvensjonelle biler, risikerer å gi mindre fleksibilitet ved filbytter, og dermed føre til lengre reisetid ved høy trafikktetthet.

Cowi-analysen tar utgangspunkt i en tenkt bilsammensetning på Fynske Motorvej bestående av en blanding av konvensjonelle, selvkjørende og sammenkoblede selvkjørende biler. Sistnevnte kjører i kolonner med én førerbil, hvor de etterfølgende har digital forbindelse og kopierer førerbilens adferd 100 prosent.

– Teknologien gir bilene mulighet for å kjøre svært tett sammen, slik at det blir flere biler i hver fil. Konklusjonen er at på en motorvei hvor det er ledig kapasitet, er det en fordel å koble noen biler sammen i kolonner, siden dette gir ekstra plass til de øvrige bilene og dermed mer fleksibilitet i trafikken, sier Michael Knørr Skov.

Men når kapasiteten på veiene er oppbrukt, og bilistene kjører i kø med svært tett trafikk i alle filene, forsvinner denne fordelen.

– I et slikt tilfelle gjør sammenkoblingen det vanskeligere å manøvrere på tvers av motorveien. Fleksibiliteten for de andre trafikantene blir dermed redusert, og derfor kommer det til å bli forstyrrende, sier Michael Knørr Skov om undersøkelsen som er utarbeidet ved bruk av trafikksimuleringsprogrammet VISSIM.

• Kan stå foran et gjennombrudd: Antall patenter til teknologi for selvkjørende biler tar av

Viktig å dele på kjøringen

Også en annen Cowi-undersøkelse viser at de selvkjørende bilene kan skape trafikale problemer.

Den er utført for Ruter, som administrerer kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og handlet om et mulig konsept for såkalt Mobility as a Service.

Undersøkelsen viste at det oppstår problemer hvis det bare er bilene og ikke kjøringen som deles, og at man ikke kommer utenom å måtte satse på såkalt høyt klasset kollektivtransport for å løse fremtidens transportbehov i en verden hvor selvkjørende biler er mer dominerende.

– Hvis bilen ikke tar med seg noen nye når den setter av noen, vil den kjøre tom til neste sted den skal hente en ny person. Derfor vil det være bruk for mange samtidige kjøretøy for å løse utfordringen i rushtidstrafikken. Det betyr dels at det vil være mer trafikk enn i dag, fordi aktivitetsnivået forventes å være enda høyere med en større etterspørsel etter transport enn vi har i dag, og dels vil det være mange tomme biler i trafikken. Det gir samlet sett en voldsom økning av trafikkmengden på veiene, sier Michael Knørr Skov.

Han tilføyer at hvis man i stedet deler på kjøretøyene mens man kjører, kan man begrense antallet kjøretøy. Det fører til mindre trafikk, og reduserer behovet for investeringer i ny infrastruktur drastisk.

Potensielt kan selvkjørende biler gjøre oss i stand til å nøye oss med en tidel av den nåværende vogn­parken – hvis vi altså deler på kjøringen. Gjør vi det, vil vi til gjengjeld kunne redusere biltrafikken med omkring en tredel, viser Cowi-analysen. Den bygger videre på et studium fra OECD-tenketanken International Transport Forum (ITF), som tar utgangspunkt i en rekke scenarioer med mange selvkjørende enheter i trafikken i byen Lisboa.

• Bilsjef: Fremtidsvisjonen for selvkjørende biler er helt absurd

Vanskelig å endre vaner

Også den kaliforniske byplanleggeren Peter Calthorpe understreker behovet for å dele på fremtidens selvkjørende biler. Det gjør han i en artikkel i New York Times i oktober, hvor han henviser til en rekke forskningsstudier.

Sammen med kollegaen Jerry Walters skrev han i fjor, i tidsskriftet Urbanland, at biler med én eller null personer om bord under alle omstendigheter er en dårlig ting. De skaper køer, bruker mye energi og slipper ut mer CO² per personkilometer, heter det i konklusjonen.

«Det sentrale spørsmålet er hvor mange personer det er i bilen, og uten å øke antallet personer i bilene radikalt, vil autonome systemer bare øke antallet kjørte kilometer,» sier Jerry Walters til New York Times.

Men det blir ikke enkelt å få folk til å dele bilene sine med andre, mener Michael Knørr Skov.

– Det er en veldig sterk vane som man må bryte. I Danmark var det i begynnelsen på 1980-tallet to personer i hver bil i rushtiden; i 2018 er det bare én person. Så vi dansker har en preferanse for å kjøre alene.

• Volvo-sjef: Det er nesten umulig å se hvilke endringer selvkjørende biler vil føre til (TU Ekstra)

Høyklasse kollektivtrafikk

Selv hvis vi bryter vanene, og deler på de selvkjørende bilene, vil det i de store transportkorridorene fremdeles være behov for høyklasse kollektivtrafikk med høy kapasitet, som kan flytte mange mennesker per time i hver retning. Ellers bryter trafikken på veiene sammen, mener Michael Knørr Skov.

– Så for å løse fremtidens transportbehov blir det behov for en kobling mellom høyklasse kollektivtrafikk i de store transportkorridorene og en fleksibel, robotstyrt del-løsning som enten kan flytte passasjerene til og fra den kollektive trafikken, eller fungere som en dør til dør-­tjeneste på de stedene som ikke er understøttet av en stor transportkorridor med enten BRT (Bus Rapid Transit, red.) eller togtrafikk.

Han er ikke i tvil om at det blir enda enklere å ferdes i fremtiden, og påpeker derfor at vi ikke må slutte å investere i ny infrastruktur. Men de store byene kan med fordel også ta stilling til hva de vil tillate, mener han.

– Noen byer tillater for eksempel bare at det kjøres på tomgang i ett minutt. Kan man for eksempel ha regler om kjøring av tomme biler? Det er en masse diskusjoner, som vi ennå ikke har tatt tak i.

For tiden er vi i det teknologi-fascinerte stadiet. Men dette har ikke truffet virkeligheten vår ennå; hvor vi konkret skal ta stilling til om den virkeligheten som teknologien gir mulighet for, er noe som vi faktisk ønsker oss.

• Veidirektøren: Det kan bli umulig å ha privatbil når bilene blir selvkjørende (TU Ekstra)