Tung jernbanesatsing i EU – Norge sitter på gangen

Jernbanen er klimavennlig, ikke bare i Norge der elektrisitetsforsyningen kommer fra vannkraft. I EU representerer jernbanen kun 0,5 prosent av utslippene som stammer fra transport. I Norge er tallet null.

Det er et mål å flytte mer av transporten fra vei til bane. Med et nedslitt jernbanenett i mange europeiske land, Norge inkludert, krever det forskning og utvikling i tillegg til et betydelig arbeid for å rette opp årelangt etterslep i vedlikehold.

EU startet det seksårige programmet Shift2Rail i 2014 – Norge var ikke med. Noe senere åpnet EU for at andre enn de ni som satt i kjernegruppen kunne bli med. Da søkte Jernbanedirektoratet om å bli med på programmet – den søknaden ble avvist.

Utenforlandet

Nå forbereder EU nok en jernbanesatsing, denne gangen kalt Transforming Europe's Rail System, under Horizon Europe programmet. Også dette skal vare i seks år, til 2027. Jernbanedirektoratet meldte sin interesse i et brev datert 28. september i fjor, og uttrykte ønske om å delta. Ved juletider mottok jernbanedirektør Kirsti Slotsvik beskjed om at søknaden ble lagt på vent fordi Norge ikke er med i Horizon Europe.

Horizon Europe er etterfølgeren til Horizon 2020, der Norge var fullt medlem. Teknisk Ukeblad har spurt Kunnskapsdepartementet om hvorfor Norge ikke er med i Horizon Europe. Se hva Aase Marthe J. Horrigmo, statssekretær i Kunnskapsdepartementet svarer her.

Det betyr at vi står på gangen i den viktige forberedende fasen av programmet, som starter nå. I februar skal alle deltakerne sette seg ned å drøfte tematikk og områder der behovene for forskning og utvikling er store.

Industrien kan tape

– Vi har tapt på mange måter ved ikke å ha vært med i Shift2Rail. Vi ser også at både universiteter og forskningsinstitutter har mistet muligheter til å delta i prosjekter, sier Ragnhild Wahl, fagansvarlig for FoU i Jernbanedirektoratet.

Hun sier det er et stort behov for at norske miljøer får anledning til å delta i denne dugnaden for å utvikle jernbanen. Ikke minst fordi Norge har noen særegne utfordringer som vi må få løst, og som også kan bidra til andre land. Wahl peker også på at industrien står overfor et potensielt tap av eksportmuligheter, ikke bare for jernbanesektoren, ved at Norge står utenfor dette partnerskapet.

For Jernbanedirektoratet er vedlikehold, bygging og drifting av tunneler, frostproblematikk og vinterdrift, samt vår topografi forhold som er viktige for Norge. De driftsmessige utfordringene jernbanen møter gjør også at Norge egner seg godt til å drive pilotforsøk.

Ekskludert fra innovasjoner

De som virkelig kan jernbane er en etter hvert gråhåret gjeng, og vi står også foran et generasjonsskifte i jernbanesektoren. Dermed oppstår behovet for nyutdannete ingeniører, og kunnskapsbygging også i akademiske miljøer.

– Ved å ha stått utenfor Shift2Rail har vi vært ekskludert fra å delta på en rekke innovasjoner og vi får heller ikke fokusert på det som er viktig for oss, som tunneler, frost og topografi. Dessuten har vi mye å bidra med, det som virker i Norge virker over alt. Derfor mener vi norske forhold egner seg for pilotering, sier Wahl.

I EU tar skinnegående trafikk 7 prosent av persontrafikken og 11 prosent av godstransporten, og som nevnt over, kun 0,5 prosent av klimagassutslippene. Her hjemme stod jernbanen i 2019 for 5.5 prosent av persontransporten, målt i millioner personkilometer, viser tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB. For gods er andelen enda lavere, 4.98 prosent, målt i millioner tonnkilometer, ble fraktet med tog, også de tallene fra 2019 og SSB. Veitransport tok 86,4 prosent av persontrafikken og 66,9 prosent av godstransporten.

Ambisiøse mål

En rapport utarbeidet for Samferdselsdepartementet før lanseringen av gjeldende Nasjonal Transportplan, NTP, viste at ikke mer enn 5-7 millioner av de årlige 270 millioner tonn som fraktes på norske veier kan flyttes over til sjø eller bane, dersom sterke tiltak settes inn.

Den viktigste grunnen til at vekstpotensialet for jernbane er så lite er at det er få jernbanelinjer. Gods fraktes over alt på et forholdsvis tett nett av små og store veier. Jernbanelinjene er langt færre, og svært kostbare å bygge ut.

EU har satt som mål at 90 prosent av alle utslipp fra transportsektoren skal kuttes innen 2050. I dag står transport for en fjerdedel av EUs klimagassutslipp.

En del av denne tunge satsingen var EUs Shift2Rail som nå følges opp med Transforming Europe's Rail System. Målene er ambisiøse, regularitet og punktlighet skal forbedres med 50 prosent, kapasiteten skal dobles og kostnadene til infrastruktur og rullende materiell skal halveres, ifølge nettsidene til programmet. Det er ikke oppgitt hva utgangspunktet for disse målene er.

Kostnadene er derimot store. I perioden 2014 til 2020 var rammene for Shift2Rail satt til minst 920 millioner euro, drøyt 1 milliard kroner. Hvor mye som faktisk er brukt har vi ikke lyktes å finne.