samferdsel
Store mangler i vedlikehold av sikkerhetsutstyret langs norske veier
Vegvesenet erkjenner manglende inspeksjonsrutiner.
Det er store mangler i vedlikeholdet av rekkverket langs norske veier.
Det kommer frem i flere rapporter gjennomført av Vegtilsynet den siste tiden.
Tilsynet har gjennomgått rekkverk langs riksveiene i Hedmark og Telemark, og resultatene er tydelige og viser store vedlikeholdsmangler. Begge avdelingene erkjenner at de ikke har kontrollrutiner når det kommer til vedlikehold av rekkverk og annet sikkerhetsutstyr langs veiene.
Nasjonalt problem
Det er ikke første gang Statens Vegvesen får refs for manglende kontrollrutiner av bolter langs veirekkverk. I 2017 avdekket Vegtilsynet manglende bolter på en strekning på E6. Saken ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad fra Vegvesenet, noe somførte til saken i 2018.
Vegtilsynet har gjennom inspeksjoner i 2018 og 2019, funnet flere gjentakende funksjonskritiske feil. Det er blant annet snakk om manglende bolter, manglende innfesting av rekkverksender, lavt rekkverk samt knekte eller manglende rekkverksstolper.
I en ny rapport Teknisk Ukeblad har fått innsyn i konkluderer Vegtilsynet med følgende: «Statens vegvesen kan ikke dokumentere at kravene som er stilt til kompetanse er tilstrekkelig for å sette opp, drifte, vedlikeholde og kontrollere rekkverk».
– Dagens kompetansekrav til rekkverk kan være en medvirkende årsak til alle feilene vi finner, sier tilsynsleder Stefan Karlstrøm fra Vegtilsynet, som har jobbet med rapporten.
Frist 1. oktober
I april i år hadde Vegtilsynet et møte med Vegdirektoratet om hvilke tiltak som må gjennomføres for sikker inspeksjon og utbedring av mangler på riks- og fylkesveinettet.
De to nye tilsynssakene i Hedmark og Telemark følger seg derfor inn i rekken av dårlig vedlikehold av sikkerhetsutstyr langs norske veier.
– Vi har avdekket omfattende mangler på de delene som holder sammen med rekkverk over hele landet, forteller Trude Tronerud Andersen, direktør i Vegtilsynet til Teknisk Ukeblad.
Vegvesenet har fått pålegg fra Vegdirektoratet med krav om å utbedre manglene langs rekkverkene landet rundt, samt opprette kontrollrutiner. Fristen for gjenoppretting av bolter gikk ut tirsdag 1 oktober, og fristen for dokumentasjon av arbeidet går ut torsdag 3. oktober.
En falsk trygghet
Rekkverk langs vei er en av flere løsninger for å redusere faremomenter langs veiene våre. Formålet med rekkverket er å redusere skadeomfanget på mennesker og materiell mest mulig ved utforkjøringsulykker. Men for at det skal fungere, må rekkverket oppfylle kravene i Vegdirektoratets håndbok for rekkverk.
I rapporten «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2017» kom det frem at feil ved rekkverk vurderes å ha medvirket til skadeomfanget i ni dødsulykker i 2017.
I Telemark, der Vegtilsynet avdekket 112 registreringer som ikke er i samsvar med kravene i håndboka, er det dermed fare for at rekkverket ikke vil fungere som tiltenkt ved en ulykke.
– Når det først er rekkverk er det veldig viktig at det fungerer, å ha skrudd det ordentlig sammen er minimum av hva man kan forvente. Om rekkverket ikke er satt opp på riktig måte, eller mangler bolter som skal holde det sammen, gir det en falsk trygghet langs veien, sier Tronerud.
Mangler rutiner
Ved en utforkjøring knekker gjerne stolpene som holder rekkverket oppe, men dersom rekkverket er boltet godt nok sammen skal det fange opp bilen og forhindre at den kjører ut av veien på tross av dette. Dersom boltene ikke er festet som regelverket krever, havner bilen gjerne uti farlig sideterreng.
– Eller enda verre, så står deler av rekkverket igjen og har spiddet bilen, sier Tronerud.
Hvorfor det mangler så mange bolter langs veiene har verken Vegdirektoratet eller Vegvesenet selv svar på.
Tilsynsleder Karlstrøm sier at årsaken til at boltene mangler foreløpig er uavklart.
– Hverken vi, Vegvesenet selv eller entreprenørene som monterer rekkverk forstår hvorfor det mangler bolter. Hypotesen så langt er at boltene er skrudd inn, men detter ut, og at det tidligere var en del gjenbruk av rekkverk, som ikke alltid passet helt sammen. Det foreligger ikke noen rutine for å følge opp dette hos Vegvesenet i dag, sier han.
Og legger til at å finne de bakenforliggende årsakene til at det mangler så mange bolter, er en viktig del av disse sakene, for å unngå at det gjentar seg.
Leter etter årsaken
Trond Michael Andersen i Vegdirektoratet venter på de siste resultatene fra gjennomgangen av rekkverk fra de ulike regionskontorene i Statens Vegvesen.
– Hver region skal oppsummere hva som er inspisert og hvor man har funnet mangler og rettet opp. Det totale bildet og gode svaret får jeg på torsdag, da har vi oppsummert alt regionene jobber med, sier han.
Andersen er avdelingsdirektør for drift/vedlikehold og veiteknologi. Han sier det store spørsmålet de jobber med å finne svaret på er hvorfor dette skjer.
– Skyldes det påvirkning fra vinterdrift fra brøyteploger, dårlig kvalitet på boltene eller materialspenninger når det skifter mellom varmt og kaldt? Det vet vi ennå ikke, så det er noe vi må jobbe mer med. Det er kjempeviktig å finne roten på saken for å unngå at det skjer igjen, sier han.